Norsk rødliste for arter – oppdatert liste, hva skjer med truslene?

24. november 2021

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som står i fare for å dø ut her i landet, og utarbeides av Artdatabanken i samarbeid med fageksperter. Den oppdateres fra nå av hvert 6. år med hjelp av ny kunnskap om artenes krav, deres utbredelse og hva som truer dem.

I Norges nasjonale miljømål for naturmangfold er det stedfestet at ingen arter skal utryddes og at utviklingen til truede og nær truede arter skal bedres. Hvordan har så utviklingen for artene og deres påvirkningsfaktorer vært i det siste? Hvor mye satses det på kunnskapsoppbygging om artene mellom hver oppdatering? Og hva gjør samfunnet for å bedre statusen for rødlisteartene?

Syv Biofokus-ansatte har bidratt i Artsdatabankens ekspertkomitéer, som 24. november presenterer Norsk rødliste for arter 2021. Kjell-Magne Olsen bidrar med sin brede artskunnskap i ikke mindre enn åtte ekspertkomitéer, med ansvar fra alt fra mangefotinger til bløtdyr. Øivind Gammelmo har rødlistet tovinger, mens Ole Lønnve har jobbet seg igjennom en lang rekke veps, rettvinger, kakerlakker og saksedyr. Stefan Olberg har rødlistet biller, Tom Hellik Hofton har rødlistet sopp, Torbjørn Høitomt er i kommitéen for moser og karplanter og John Gunnar Brynjulvsrud har rødlistet moser.

Ved lanseringen av Norsk rødliste for arter 2021 er Stefan Olberg invitert til å snakke om Konsekvenser av arealendringer – med fokus på biller. De negative påvirkningsfaktorene som påvirker flest rødlistearter (inkludert biller) er utbygging og skogbruk. Dessverre er det lite som tyder på at utbyggingstakten eller hogsten minker. Uten tiltak som reduserer omfanget av utbygging og hogst vil utviklingen for artene heller ikke snu.

Trebukken Mesosa curculionoides (EN) utvikler seg i innerbarken på grove greiner av ulike løvtrær, særlig lind og rogn, på varme lokaliteter med mye gamle trær. Foto: Stefan Olberg.

Øivind Gammelmo er invitert til å belyse temaet Hva skjer med insekter i ferskvann? Status og trender for utvalgte grupper. I ferskvann er det igjenfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging, mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen, forurensing og utbygging som er de viktigste truslene. Mange av de truede insektene i ferskvann finnes i de samme områdene som har høyt arealpress. Mens vi har mye kunnskap om hva som truer artene så er artsekspertene begynt å bli utryddingstruede. Kunnskapsoppbyggingen for de rødlistede artene går langsommere og det legges lite ressurser fra samfunnets side på å øke artskunnskapen.

– Vi har imidlertid tilstrekkelig kunnskap om enkelte grupper og arter til å ta vare på dem dersom vi ønsker og dersom vi bruker det kunnskapsgrunnlaget som nå er lagt fram, sier Gammelmo.

Den største forskjellen fra forrige rødliste er at vi har fått mer kunnskap om hvordan et klima i endring vil påvirke rødlisteartene. Samtidig som arealendring og skogbruk fortsatt utgjør de største negative påvirkningsfaktorene har klimaendringer nå kommet i tillegg.

Torbjørn Høitomt snakker ved lanseringen av ny rødliste om Fjellplanter og -moser i et varmere klima. Mange av de rødlistede fjellartene vokser i rødlistede naturtyper. Arter trues av at snøfonnene, som tidlige ga jevn tilførsel av smeltevann gjennom sesongen, nå forsvinner i takt med at klimaet blir varmere. Andre arter påvirkes negativt av at fjellene rett og slett ikke er høye nok. De er tilpasset å vokse i alpine vegetasjonssoner og disse trekker seg stadig oppover. Forekomster av fjellarter nedenfor skoggrensa vil derfor være svært viktige i framtida.

– Slike refugier kan en gang i framtida være det som redder høyfjellsartene fra utryddelse i Norge, sier Høitomt.

Mens vi lokalt i Norge kan påvirke hvordan vi forvalter arealene og derved utviklingen til mange av rødlisteartene er det en større utfordring å snu klimaendringene. Fremfor alt er det helt andre og globale virkemidler som må brukes.

 

Broddbekkemose Hygrohypnum styriacum er kjent fra seks lokaliteter i Norge. Arten er lite utsatt for inngrep, men klimaendringer med potensiell periodisk uttørking av fjellbekker påvirker trolig arten negativt. Foto: John Gunnar Brynjulvsrud.

SISTE NYHETER

Biofokus ansetter lavekspert Reidar Haugan

Biofokus ansetter lavekspert Reidar Haugan

Biofokus opplever økende oppdragsmengde knyttet til spesialistoppdrag innen kartlegging av artsgruppene lav og moser. Vi har stor glede av å ønske lavekspert Reidar Haugan velkommen til oss, og har stor tro på at han kommer til å løfte kvaliteten i stiftelsen med sin...

Bli med på kurs i truede sopper!

Bli med på kurs i truede sopper!

Biofokus ønsker velkommen til en kursserie bestående av tre kurs i artsbestemmelse av truede sopparter i skog. Kursene vil ha fokus på truede vedboende sopper og kalksopper. Kursene er gratis og åpne for alle med interesse i sopp. Det er ingen krav til forkunnskaper....

Mangfold i brannpåvirket furuskog

Mangfold i brannpåvirket furuskog

Biofokus har gjennom mange år dokumentert et stort artsmangfold av brannbegunstigede insekter og gammelskogsarter knyttet til lavlandsfuruskog i Follsjå-landskapet i Notodden, samtidig har vi deltatt på Norges første kurs i naturvernbrenning i Røros. Med dette i...