Nå flyttes den utrydningstruede dagsommerfuglen heroringvinge til den populære turøya Kalvøya. Heroringvinge (Coenonympha hero) er rødlistet som sterkt truet og er én av fire sommerfugler som er...
Biofokus lanserer en ny rapport som avslører alvorlig underrapportering av livsmiljøer i skognæringens MiS-kartlegginger i Notodden. Rapporten er en oppfølger av rapporten «Sviktende...
Den nye rødlista for arter er i ferd med å ta form, og det gjenstår ikke veldig mye arbeid før den blir publisert i 2027. Biofokus deltar i vurderingsarbeidet av mange artsgrupper og har til sammen ansvaret for vurderingen av snaut 6000 arter. Dette utgjør om lag 20 % av alle artene som skal vurderes. Vi har eksperter på karplanter, lav, mose, sopp, veps, tovinger, sommerfugler og biller som deltar i arbeidet, og leder samtidig arbeidet for flere av disse gruppene.
Rødlista er et helt sentralt forvaltningsverktøy som ofte har stor betydning i arealforvaltningen i Norge. Alle arter blir vurdert etter et sett med kriterier, der kriteriet med alvorligst resultat blir tellende. De fire hovedkriteriene fanger opp artenes risiko på litt ulik måte. Mange rødlistearter er sjeldne, men en ganske stor andel må kunne sies å ha nokså store populasjoner. I slike tilfeller er det imidlertid en populasjonsreduksjon som likevel gjør at fremtiden til disse artene er usikker dersom vi ikke setter i verk tiltak. Mange tenker nok på rødlista som en liste over sjeldne arter, men i teorien kan Norges mest tallrike art havne på rødlista dersom tilbakegangen er stor nok. Dette er en viktig sikkerhetsventil som gir oss muligheten til å unngå at vanlige arter over tid blir sjeldne.
Tenk på det neste gang du rynker på nesen av at alm, granmeis og hare er rødlistet!
Nå gjenstår stort sett finpuss og kvalitetssikring før de foreløpige resultatene legges ut på offentlig høring første halvår 2027. Følg med på Artsdatabanken sine sider om du ønsker å mene noe om resultatet fra vurderingsarbeidet.
Bilde 1: Buksebie (hann) - Arten søker helst til gule kurvplanter. Ynglekamrene bygges i åpen eksponert sandholdig jord. Foto: Ole Lønnve Bilde 2: Vedsoppbillen (Mycetophagus quadripunctatus) - sist observert i Norge på begynnelsen av 1990-tallet, arten var ved forrige vurdering derfor vurdert som kritisk truet. I 2025 ble arten påvist på to lokaliteter i Oslo (Tøyen og Blindern). Arten blir sannsynligvis vurdert som sterkt truet på den nye rødlisten. Foto: Stefan Olberg Bilde 3: Rødsildre vokser mest i fjellet og trues av et varmere klima. Foto: Torbjørn Høitomt Bilde 4: Alm påvirkes av sykdom og mange trær dør i store deler av Sør-Norge. Foto: Torbjørn Høitomt Bilde 5: Skåreblonde (levermose) er en barsk vestlending som bare har noen få kjente forekomster helt på ytterkysten. Foto: Torbjørn Høitomt Bilde 6: Flere arter i sotbegerslekta er rødlistet og vil trolig bli det etter 2027 også som følge av nedgang i arealer med riktig gammel skog. Foto: Torbjørn Høitomt Bilde 7: Vedalgekølle fra en stokk langs ei elv i Rindal kommune. Foto: Torbjørn Høitomt Bilde 8: Trappepiggsopp på gammel lavlandsbjørk ved Dokka i Nordre Land. Foto: Torbjørn Høitomt Bilde 9: Molte er foreløpig ikke på rødlista, men hvem vet hva et varmere klima i fremtiden vil bringe? Foto: Torbjørn Høitomt ...
Torbjørn Høitomt er nå godt i gang med feltarbeidet i forbindelse med sitt nærings-PhD-prosjekt, et prosjekt som er et samarbeid mellom Biofokus og Universitet i Oslo.
@stiftelsen_biofokus
En ny rapport viser at kunnskapsgrunnlaget som skognæringen leverer er skandaløst svakt. Mest alvorlig er avsløringen av storskala og systematisk underslag av åpenbare miljøverdier som etter metoden skulle vært fanget opp. Naturen er den store taperen. https://blogg.forskning.no/blogg-bevaringsbiologene/skognaeringens-miljokartlegginger-er-underslag-av-natur-i-praksis/2680403
Den nye rødlista for arter er i ferd med å ta form, og det gjenstår ikke veldig mye arbeid før den blir publisert i 2027. Biofokus deltar i vurderingsarbeidet av mange artsgrupper og har til sammen ansvaret for vurderingen av snaut 6000 arter. Dette utgjør om lag 20 % av alle artene som skal vurderes. Vi har eksperter på karplanter, lav, mose, sopp, veps, tovinger, sommerfugler og biller som deltar i arbeidet, og leder samtidig arbeidet for flere av disse gruppene.
Rødlista er et helt sentralt forvaltningsverktøy som ofte har stor betydning i arealforvaltningen i Norge. Alle arter blir vurdert etter et sett med kriterier, der kriteriet med alvorligst resultat blir tellende. De fire hovedkriteriene fanger opp artenes risiko på litt ulik måte. Mange rødlistearter er sjeldne, men en ganske stor andel må kunne sies å ha nokså store populasjoner. I slike tilfeller er det imidlertid en populasjonsreduksjon som likevel gjør at fremtiden til disse artene er usikker dersom vi ikke setter i verk tiltak. Mange tenker nok på rødlista som en liste over sjeldne arter, men i teorien kan Norges mest tallrike art havne på rødlista dersom tilbakegangen er stor nok. Dette er en viktig sikkerhetsventil som gir oss muligheten til å unngå at vanlige arter over tid blir sjeldne.
Tenk på det neste gang du rynker på nesen av at alm, granmeis og hare er rødlistet!
Nå gjenstår stort sett finpuss og kvalitetssikring før de foreløpige resultatene legges ut på offentlig høring første halvår 2027. Følg med på Artsdatabanken sine sider om du ønsker å mene noe om resultatet fra vurderingsarbeidet.
Biofokus har vært på Lands Museum på Dokka for å snakke om biologisk mangfold knyttet til husmannsplasser. Lars Erik Høitomt holdt en liten presentasjon fredag formiddag om hvilke naturverdier man finner rundt gamle husmannsplasser, med hovedfokus på slåttemark og naturbeitemark. Det ble snakket om utfordringene rundt bevaringen av de kulturbetingede engene, spesielt gjengroingsproblematikk og behovet for restaurering og skjøtsel. Det var godt oppmøte og fin prat rundt et tema som engasjerer mange i lokalsamfunnet.
Denne uka har Biofokus vært på Loreåsstranda i Framdalsvika ved Steinsfjorden for å utføre skjøtsel av artsrik strandeng.
I 2019 ble det gitt midler fra statsfovalteren i Oslo og Viken (nå Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus) til å restaurere den kalkrike strandenga. Målsetning: Å restaurere og videreutvikle en artsrik strandeng med bleikfiol, gjennom aktiv skjøtsel.
Før 2019 var arealet tilvokst av høyvokst gress, busker og trær. Små arealer med kortvokst vegetasjon hadde forekomster av bleikfiol. Første fase med restaurering i 2019 var å fjerne busker og trær og deretter ha årlig slått på seinsommeren for utvikle rik engflora, og bleikfiolen.
Flere asketrær ble den gangen spart og styvet i en høyde på 2-2,5m for å gi variasjon til området, samtidig som de ikke skygget for mye for vegetasjonen.
Nå flere år senere med årlig slått har lokaliteten fått et stadig mer urterikt strandengpreg og det meste av tre- og buskoppslag holdes tilbake. Bleikfiolen trives stort og har økt kraftig i antall til flere hundre blomstrende planter. Karplantene krattalant, kattehale, blåknapp, og hanekam trives også godt. Her er også et rikt fugle- og insektsliv.
Asketrærne ble i år styvet på nytt etter 7 år, som er et passe intervall. Graset og trepppslaget som slås kjøres bort og leveres som hageavfall på den lokale gjennvinningsstasjonen.
De årlige midlene fra statsforvalteren har bidratt til å innfri målsetningen for strandenga!
Manglende miljøregelverk i skogen er et demokratisk problem, skriver spaltist Trude Myhre i avisa Nationen under tittelen "Skandaløs skogkartlegging".
"I en ny rapport avsløres systematisk underrapportering med store miljøverdier i verdifull naturskog. Gjennomgangen til Biofokus viser at store naturverdier ikke er fanget opp i skogbransjens kartlegging i de unike furuskogene rundt Follsjå i Telemark. Når kartet ikke viser naturverdiene, er det bare å hogge og selge tømmeret som bærekraftig og miljøvennlig. Slik kan det ikke fortsette.
Les Trude Myhre sitt innlegg Nationen. https://www.nationen.no/trude-myhre-skandalos-skogkartlegging/o/5-148-960533
Verden står i en naturkrise og dette gjelder også Norge. Bevaringsbiologene i Biofokus har artskunnskap og bred økologisk forståelse. Dette gjør oss i stand til å dokumentere naturmangfoldet. Vi kan vurdere konsekvenser av planlagte tiltak og gi de som bestemmer over norsk natur gode forvaltningsråd. Grundig dokumentasjon av naturtyper og arter er nødvendig for en ansvarlig forvaltning av naturen. Uten et godt kunnskapsgrunnlag vet vi ikke hva vi har, eller hva vi mister.