Biofokus kartlegger norsk natur
Vi samler og formidler informasjon om biologisk mangfold
Tjenester
Publikasjoner
NARIN Skogdatabasen
Siste nyheter
Biofokus ansetter lavekspert Reidar Haugan
Biofokus opplever økende oppdragsmengde knyttet til spesialistoppdrag innen kartlegging av artsgruppene lav og moser. Vi har stor glede av å ønske lavekspert Reidar Haugan velkommen til oss, og har...
Bli med på kurs i truede sopper!
Biofokus ønsker velkommen til en kursserie bestående av tre kurs i artsbestemmelse av truede sopparter i skog. Kursene vil ha fokus på truede vedboende sopper og kalksopper. Kursene er gratis og...
Lær deg 90 arter som signaliserer skog med høy naturverdi
SISTE FRA SOSIALE MEDIER
𝗕𝗶𝗼𝗳𝗼𝗸𝘂𝘀 𝘀𝗶𝗻 𝗮𝗱𝘃𝗲𝗻𝘁𝘀𝗸𝗮𝗹𝗲𝗻𝗱𝗲𝗿
𝗟𝗨𝗞𝗘 𝟭𝟭
Hovedgrunnen til at naturtypen «hule eiker» er en utvalgt naturtype, er det store mangfoldet av rødlistede biller som er knyttet til gamle, hule eiketrær med gode forekomster av død ved. Omkring 100 billearter knyttet til hule eiker og andre hule edelløvtrær er oppført på rødlisten, og mange av disse artene er kun kjent fra noen ytterst få lokaliteter i Norge. Dette på tross av mange undersøkelser, der flere av de største og flotteste eikene i landet er undersøkt. Billene er helt avhengige av forekomsten av død ved, og flere av de rødlistede artene er knyttet til vedmuld inne i hule trær.
Biofokus har på oppdrag for Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus kartlagt mangfoldet av biller og andre insekter på en håndfull gamle eiketrær stående sør for Moss sentrum i 2024. Kartleggingen foregikk som vanlig ved hjelp av insektfeller som passivt fanger flyvende insekter (vindusfeller), samt at en fallfelle ble plassert i en tilgjengelig hulhet på en av lokalitetene. Totalt ble seks vindusfeller plassert på fem eiketrær, noe som er et relativt lavt antall feller.
Billene og noe annet mangfold er artsbestemt, og det er påvist omkring 150 ulike billearter, hvorav 13 forskjellige rødlistearter. Fem av de rødliste billeartene er nye for Østfold. Spesielt moro var det å finne den sterkt truede hull-råtevedbille (Eucnemis capucina), som ble påvist for første gang i Østfold ved Øre og ved Søndre Dyre. Arten lever i relativ fast råteangrepet ved i ulike edelløvtrær, og har blitt påvist i hule eiker også tidligere. En annen morsom art som ble påvist for første gang i Østfold er kortvingen Euryusa sinuata (EN), som lever sammen med brun tremaur (Lasius brunneus) i hule trær. Arten ble påvist i en vindusfelle ved Søndre Dyre.
Våre undersøkelser bekrefter inntrykket av at det til tross for at det tidligere er gjort en del undersøkelser av insekter knyttet til hule eiker, så er det fortsatt svært mye som gjenstår. Det er derfor et håp om at flere lignende undersøkelser kan bli utført, for å få mer data på utbredelsen av det store artsmangfoldet av biller knyttet til hule edelløvtrær. En rapport som omtaler kartleggingen i 2024 kommer ut på nyåret.
Tekst og foto: Stefan Olberg
0 CommentsKommenter på Facebook
;
- Hvis du mener at vi skal ta vare på natur bare for fornøyelsen skyld, har du bommet stygt på målet. Godene fra naturen er avgjørende for Norges og resten av verdens økonomi, velferd og sikkerhet, skriver @NINAforskning
Ikke flower-power-greier som naturelskere har funnet på
(Åpen for alle): Forskere reagerer på ministerens uttalelser: - Vi skal ikke sikre norsk natur for fornøyelsens skyld.
www.adressa.no
Naturen trenger natursats!
Tilskuddsordningen Natursats er treffsikker og gir kommunene en etterlengtet mulighet til å prioritere bevaring av viktig natur. Om kommunene skal kunne snu naturtapet – må Regjeringspartiene og SV kraftig styrke ordningen!
https://klassekampen.no/artikkel/2024-11-28/debatt-naturen-trenger-natursats/8CGP
𝗟𝗨𝗞𝗘 𝟰:
Norge har vi noen få insektarter som er fredet, og disse er det ikke lov til å ta livet av. Fredning kan høres ut som en god løsning for ivaretakelse av enkelte insektarter, når vi vet at insektbestandene i verden har en negativ utvikling. Innsamling er derimot ingen reell trussel mot de aller fleste insekter, og eneste unntaket må være enkelte ettertraktede arter som kan selges for en god sum til samlere, slik som apollosommerfugl. Høyst sannsynlig er vår manglende kunnskap om de enkelte artenes utbredelse og levevis en langt større trussel mot artene, enn at noen få individer blir samlet inn.
Av våre 3700 norske billearter er det fire arter som er fredet, hvorav to vannkalver: Bred vannkalv (Dytiscus latissimus) og Graphoderus bilineatus. Bred vannkalv er Europas største vannkalv, og arten står ikke engang oppført på den norske rødlisten (vurdert som livskraftig), mens den andre er vurdert som sårbar. Begge artene har vært på tilbakegang i sentrale deler av Europa, og er vurdert som utrydningstruede på globale lister (som er årsaken til at de er fredet i Norge). Vi vet overraskende lite om de to artenes bestander i Norge, og vi har faktisk ikke oversikt over hvor de finnes og i hvilke typer vannansamlinger de trives i. Graphoderus bilineatus er i Norge bare kjent fra en håndfull lokaliteter i Østfold og Hedmark, der den er påvist i rike kulturmarksjøer/-dammer.
Sommeren 2024 hadde Biofokus et prosjekt i Rælingen kommune, der artsmangfoldet i en del dammer og vann skulle undersøkes. I et par av vannene ble det plassert ut småmaskede fiskeruser agnet med sursild, for fangst av amfibier og store vannkalver. I et lite myrtjern vest for Flatby ble blant annet tre eksemplarer av Graphoderus bilineatus fanget i en fiskeruse. Dette er første funn fra Akershus og også første funn gjort i myrtjern, noe som betyr at arten har en bredere økologisk nisje i Norge enn tidligere antatt. Arten er svært lik de to andre Graphoderus- artene som er påvist i Norge, og de fleste klarer ikke å artsbestemme individer av Graphoderus i felt. Det betyr at i de fleste tilfeller må dyrene tas med for en sikker artsbestemmelse under lupen.
𝗕𝗶𝗼𝗳𝗼𝗸𝘂𝘀 𝘀𝗶𝗻 𝗮𝗱𝘃𝗲𝗻𝘁𝘀𝗸𝗮𝗹𝗲𝗻𝗱𝗲𝗿
𝗟𝗨𝗞𝗘 𝟯
Den sterkt truede laven 𝗴𝗿𝗮𝗻𝗳𝗶𝗹𝘁𝗹𝗮𝘃 (Fuscopannaria ahlneri) er en liten blygrå bladlav med soredier (små gryn-aktige utvekster) langs kantene og en fint ru overflate. Den er sjelden, og strengt knyttet til boreale regnskoger. I Norge finnes den først og fremst i regnskoger i ravinelandskaper på rike løsmasser i Namdalen og sør på Helgeland. I tillegg har den enkelte utpostlokaliteter på berg i Gudbrands-dalen og lenger nord i Norge. Arten opptrer først og fremst på tynne grankvister på eldre skjørtegraner nede i ravinene, men er også funnet på rogn og på bergvegger. Granfiltlav har på verdensbasis en sterkt oppsplittet utbredelse. I Europa er den begrenset til Skandinavia med hovedutbredelse i Norge. Vi har slik et spesielt ansvar for arten i Europa.
Biofokus har sammen med Nord universitet hatt prosjekt på statusoppdatering av arten i Trøndelag i 2024, på oppdrag for Statsforvalteren i Trøndelag. Dette har resultert i flere funn og økt kunnskap om artens levevis og habitatkrav. Samtidig har vi enda egnede områder i Trøndelag som ikke er undersøkt. Boreale regnskoger i Trøndelag er under hardt press, noe som særlig gjelder for de rikeste ravineregnskogene, som ofte både er lett tilgjengelige og ligger i skog med høy bonitet. Hogst og andre former for fragmentering av disse skogene bidrar til lavere luftfuktighet og dermed mindre egna forhold regnskogsartene, noe som særlig går ut over de aller mest krevende av artene.
Vi har enda en del forekomster av granfiltlav, men også denne sliter på mange av de kjente lokalitetene. Det er derfor svært viktig at en tar hensyn til alle potensielle regnskogslokaliteter ved planlegging av hogster og gjennom arealplanlegging i kommunene. I tillegg er det svært viktig at arealer med slike arter prioriteres høyt i fremtidig skogvern i Trøndelag, og at arealer med potensiale for slike arealer prioriteres for artskartlegging. I slik regnskog er en avhengig av å kartlegge både artene som finnes her og deres funksjonsområder med en tilstrekkelig buffersone til at de kan overleve på sikt. Så kom dere ut og leit etter regnskogslaver!
𝗕𝗶𝗼𝗳𝗼𝗸𝘂𝘀 𝘀𝗶𝗻 𝗮𝗱𝘃𝗲𝗻𝘁𝘀𝗸𝗮𝗹𝗲𝗻𝗱𝗲𝗿
𝗟𝗨𝗞𝗘 𝟮
Biofokus på oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland og Statsforvalteren i Troms og Finnmark har foretatt søk etter den sterkt truete arten kryltustmose (Tortula cernua) på kjente lokaliteter for arten langs kysten fra Bodø til Porsanger. Kryltustmose vokser på kalkrike/skifrige strandberg som trolig ofte er påvirket av saltsprut. Den norske utbredelsen strekker seg videre ned til Trondheimsfjorden og med en isolert forekomst på Dovrefjell. Arten er antatt å være en sjelden art i hele Nord-Europa. Den er sterkt truet (EN) både i Norge og Sverige og har en svært begrenset utbredelse i både Finland, Storbritannia og på Island. Den er rødlistet som sårbar (VU) på den europeiske rødlista for arter.
Det ble søkt etter kryltustmose på i alt 31 lokaliteter langs kysten mellom Bodø og Porsanger. På sju av
disse lokalitetene er det tidligere gjort funn av arten. Av disse sju igjen er arten gjenfunnet på to lokaliteter. Etter arbeidet nå i 2024 er kryltustmose kjent fra ti adskilte forekomster. Fire av disse ligger nær hverandre ved Dverberg kirke på Andøya og bør oppfattes som én lokalitet. Dette betyr at arten i
moderne tid er kjent fra sju lokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark. To av disse er gjenfunn, fem
lokaliteter er nye. Lokaliteten i Fauske og den ved Dverberg på Andøya er gjenfunn, mens fire andre
lokaliteter på Andøya og én på Senja er nyfunn fra 2024.
Det ble også påvist en rekke andre rødlistede karplanter og moser under feltarbeidet. 18 rødlistede
mosearter og 6 rødlistede karplanter ble påvist i tillegg til kryltustmose. Dette gir en total på 25 rødlistede
arter (1 CR, 5 EN, 10 VU og 9 NT). For flere av disse artene gir disse nye funnene ny kunnskap med
høy forvaltningsrelevans og som direkte vil påvirke vurderingene i arbeidet med ny norsk rødliste for
arter som er planlagt publisert i 2027. Dette viser at selv om mye oppmerksomhet rettes mot én enkelt
art, så er det betydelige synergieffekter knyttet til et slik arbeid.
Foto: Torbjørn Høitomt
#bevaringsbiologi #kunnskapsgrunnlaget #rødlista
𝗕𝗶𝗼𝗳𝗼𝗸𝘂𝘀 𝘀𝗶𝗻 𝗮𝗱𝘃𝗲𝗻𝘁𝘀𝗸𝗮𝗹𝗲𝗻𝗱𝗲𝗿
𝗟𝗨𝗞𝗘 𝟭
Bredhodekamelhalsflue (Inocellia crassicornis) ble første gang påvist i Norge i furunaturskog øst for Trofors i Grane kommune i Nordland i 2014. En håndfull funn er i ettertid gjort i nærområdet til det første funnet, samt at arten er påvist i Oslo (2017) og i Kongsberg (2020). Bredhodekamelhalsflue er knyttet til furunaturskog, har en kontinental utbredelse og er vurdert som sterkt truet (EN) på rødliste for arter. Også i Sverige er arten svært uvanlig, vurdert som sterkt truet og med en østlig utbredelse med kun funn fra urskoger og gamle naturskoger. Bredhodekamelhalsflue lever på larvestadiet av rov på andre insekter under bark på døde trær, i likhet med de andre norske kamelhalsflueartene. Arten kan kjennes igjen på det brede, mørke, rektangulære hodet, på manglende punktøye og på bakkroppens tegninger hos larvene.
Biofokus har i 2024 undersøkt insektmangfoldet i en nylig brent, vernet furuskog ved Nørstebøberget i Nordre Land. Her ble ett eksemplar av bredhodekamelhalsflue påvist i en vindusfelle, ny for Innlandet. I forbindelse med midler fra prosjektet «Skogen - mer enn bare trær» til artskartlegging i de svært artsrike furuskogene i Notodden, ble det gjort to larvefunn under bark av gamle, nylig døde, stående furuer ved Urdskotmoen i Ådalen, sør for Notodden. Arten har sannsynligvis en relativt god bestand i de gjenværende furunaturskogene i Notodden. Til tross for at arten ikke er direkte avhengig av skogbrann, er det sannsynlig at et lengre fravær av brann i furuskogene vil føre til at bredhodekamelhalsflue og en lang rekke andre truede insektarter går en mørk tid i møte. Samtidig hogges det for harde livet i disse furunaturskogene, som gjerne erstattes med svært artsfattige granplantasjer etter hogst.
Les mer om prosjektet «Skogen - mer enn bare trær» på www.skogglede.no
Foto: Helene Lind Jensen/Biofokus
#bevaringsbiologi #kunnskapsgrunnlaget #artsmangfold #naturskog #rødlista21 #skogglede
Hvem er Biofokus
5 min
Verden står i en naturkrise og dette gjelder også Norge. Bevaringsbiologene i Biofokus har artskunnskap og bred økologisk forståelse. Dette gjør oss i stand til å dokumentere naturmangfoldet. Vi kan vurdere konsekvenser av planlagte tiltak og gi de som bestemmer over norsk natur gode forvaltningsråd. Grundig dokumentasjon av naturtyper og arter er nødvendig for en ansvarlig forvaltning av naturen. Uten et godt kunnskapsgrunnlag vet vi ikke hva vi har, eller hva vi mister.