Biofokus kartlegger norsk natur

Nylig var Dag Lennart Nielsen i Biofokus på skolebesøk hos 5. og 6. trinn på Nordli skole, Nordre Toten. Elever og lærere ønsket å møte en ekte biolog som kunne fortelle om biologisk mangfold og hva slags utstyr en biolog bruker - alt fra lupe til drone.

Under opplegget ble det spilt «jenga» (stablespill) for å illustrere hvor viktig det er med variasjon i naturen og at man aldri helt vet hva som «velter lasset» - og det ble snakket om føre var prinsippet.

Elevene fikk under besøket hjelp til sitt prosjekt BIOGLOW (inspirasjon fra NTNU) og konkurransen First LEGO League. Oppgaven gikk ut på å bruke moderne teknologi og programmering for å løse utfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold. Alle elevene var delt i grupper som programerte hver sin lego-enhet på et spillbrett hvor man skulle løse ulike utfordringer.

Elevene viste stolt fram sine innovative prosjekter med alt fra Fillipinsk ørn, aper i regnskogen i Amazonas og hvordan redde kakaoplanten så vi ikke mister sjokoladen! Alle undersøkte måter teknologien kan hjelpe oss med å både kartlegge, oppdage, beskytte og hindre tap av biologisk mangfold!

Det var spennende å få møte kreative, engasjerste unge sinn som dette! Heia naturfag og framtidas helter. Stolt over at vi i Biofokus jobber med formidling av naturen i så mange ulike settinger.

#biologiskmangfold #stiftelsen_biofokus #biofokus #formidlingavnatur #bioglow ...

Gaffelmoser og god timing langs Glomma

Når trekkfuglene flyr sørover, er det noen andre som akkurat har våknet til liv – de kortlivete mosene. De fleste moser er flerårige, og dermed grønne og fine hele året, og kan beskues så sant det er snøfri mark. I noen slekter finnes arter som lever en mer bortgjemt tilværelse enn andre. Mesteparten av tiden finnes disse artene bare i sporebanken, som sporer i jorda som ble spredd sist gang arten lyktes med å produsere modne sporer. Sporene ligger og venter på de rette forholdene for å spire.

Mange kortlivete arter er konkurransesvake, og rask vekst og formering er deres måte å leve på. Da kan de utnytte ustabile og kortvarige miljøer der enten naturlige eller menneskeskapte prosesser sørger for jevnlige forstyrrelser. De kortlivete artene utvikler seg gjerne på høsten eller tidlig vår, årstider der det ofte er bedre tilgang på fuktighet. De åpne og leiredominerte strendene langs nedre deler av Glomma er et eksempel på ustabile miljøer som ved ujevne mellomrom flommes over.

Nå i høst er disse strendene blottlagt og tilfeldighetene skulle ha det til at Moseklubbens høsttur var i Sarpsborg i år. Det viste seg at de kortlivete mosene har fest langs Glomma i år!

Hilde Stokland Rui og Torbjørn Høitomt fra Biofokus var med på festen. Lokalkjente kunne fortelle om uvanlig lav vannføring i vårflommen, samt fravær av regnflommer i sommer og høst. Dette, sikkert i kombinasjon med andre faktorer som ikke er like åpenbare, har ført til at mange kortlivete mosearter har store populasjoner langs Glomma akkurat nå.

Gaffelmosene (Riccia spp.) er selve flaggskipene i denne gruppa der de på en svært iøynefallende måte dekker store flater der forholdene ligger til rette. Innimellom finnes flere små (og enda mindre) blad- og levermoser som man må ned på kne med sterk lupe for å se.

Bildene under viser et utvalg at de mest typiske artene. Hvis du oppleve mosemangfoldet på leirstrendene, er det dumt å nøle. Neste regnflom kan komme fort, og da er festen over for denne gang.

Bilde1: algemose (LC),2: artsrik leirstrand ved Glomma, 3: blindkrusmose (CR), 4: doggmose (LC), 5: furegaffelmose (EN),6: leirstrand med rennegaffelmose (EN). ...

Vi ønsker melkartlaven velkommen!

Artsprosjektet «Tungmetall-laver» ved Naturhistorisk museum i Oslo (finansiert av Artsdatabanken) avsluttes for tiden, og Reidar Haugan i Biofokus har vært prosjektmedarbeider. Dagdeponier rundt historiske gruveområder over hele landet er oppsøkt, og det er gjort svært mange spennende lavfunn, noe som understreker at disse sterkt endrete naturtypene med lang økologisk kontinuitet har et unikt mangfold av lav.

En av de ukjente artene, melkartlav - Rhizocarpon ecorticatum, er nettopp blitt vitenskapelig beskrevet. Det er en gul, sorediøs kartlav som likner pulverkartlav - Rhizocarpon ridescens. Museumsmateriale av pulverkartlav fra mange land er gransket, men melkartlaven fra historisk kobbergruvestein ved Åsårgruva i Sel kommune (Innlandet) var en god stund den eneste kjente i verden inntil det dukket opp individer fra en jernholdig bergvegg i Ontario i Canada! Med to genetisk nesten identiske eksemplar ble det vurdert som greit å beskrive arten som en del av Erik Möller sin doktorgrad ved NHM. Man kan virkelig undre seg hvordan disse fåtallige artene sprer seg mellom lokaliteter som i utgangspunktet omfatter ekstremt spredte og små arealer.

Leit gjerne etter melkartlaven, men sjekk forskjellene mot pulverkartlav i artikkelen først. Lykke til!

Artikkelen:
Möller, E. J., Brinker, S. R., Charalambous, N., Haugan, R. & Timdal, E. 2026. Rhizocarpon ecorticatum sp. nov., with notes on the sorediate, yellow map lichens. Graphis Scripta 38 (6): 132–146.

https://nhm2.uio.no/botanisk/lav/Graphis/38_6/GS_38_132.pdf ...