Biofokus kartlegger norsk natur

Biofokus bidrar inn i revisjonen av ny fremmedartsliste!

Biofokus ved Øivind Gammelmo og Morgan Amundsen har bidratt i revisjonene av den nye fremmedartslista som kommer i 2029. De oppdaterte vurderingene for en del artsgrupper er publisert på Artsdatabanken sine nettsider.

Biofokus sitt bidrag har vært innenfor terrestriske virvelløse dyr hvor Øivind har stått for vurdering av hovedsakelig tovinger, mens Morgan har vurdert biller.
Metoden går ut på å vurdere arter opp mot en rekke kriterier hvor de viktigste omhandler spredningsveier, invasjonspotensial og økologisk effekt. Når alle kriterier er fylt ut, ender arten med en risikokategori basert på en kombinasjon av invasjonspotensialet og økologisk effekt. For de virvelløse dyrene er det en stor usikkerhet knyttet til de aller fleste artene. Bakgrunnen for usikkerheten er som regel mangel på kunnskap, både om utbredelse, men også om hvilken økologisk effekt artene har/potensielt kan ha.

Det kommer stadig nye arter inn til Norge og en rekke arter er risikovurdert for første gang. For de fleste fremmedartene av virvelløse dyr er hovedveien inn til Norge via planteimport. Når de først har klart å etablere seg i Norge så er mange insekter svært effektive til å spre seg på egen hånd siden mange av dem kan fly. Noen arter kan derfor bli veldig tallrike og utbredt på kort tid.

Veldig mange av artene som kommer til Norge overlever ikke ute i norsk
natur og blir kun vurdert som dørstokkarter. Imidlertid vil det stadig mildere klimaet sannsynligvis gjøre at flere arter kan overleve utendørs i landet.

Den nye fremmedartslista skal publiseres i 2029 og per nå er artsgruppene: fugler, flatormer, rundormer, limniske invertebrater, sopper, eggsporesopper og terrestriske invertebrater ferdig. Frem mot 2029 vil alger, fisker, marine invertebrater, amfibier, reptiler, pattedyr, moser og planter vurderes.

Bilde 1: Piezodorus lituratus (breiteger), 2: Deraeocoris lutescens (bladteger), 3: Tachyura parvula (løpebille)

Foto: Morten Angard Mjelde

#fremmedarter #biofokus #stiftelsen_biofokus #tavarepånaturen #fremmedartslista ...

Sammen med Statsforvalteren har vi restaurert internasjonalt viktig natur på Ostøya og Langåra i Asker og Bærum. For litt siden delte vi et innlegg om mose- og lavartene vi jobber for på øyene. Blant annet den sterkt truede lavarten Bruskkalkskjell – Squamarina cartilaginea (EN) (Foto: Dag L Nielsen) - Bilde nr 2.

Vi har hatt en aktiv restaureringsuke i all slags vær for å hjelpe naturtypen åpen grunnlendt kalkmark (ÅGK). Det er lange dager med skyssing mellom øyene i leid båt (Dag L. Nielsen er kaptein). Siste dagen hadde vi med oss Karoline Bredland hos Statsforvalteren i felt.

Hvordan vi jobber:
Vi befarer området først så alle er enige om hva som skal stå, hva vi må skåne, og hva som skal fjernes. Alt vurderes på stedet ut fra konkurranse, uttørking, slitasje, sol og utskygging. Her kreves god artskompetanse.

Vi bruker motorsag, grensag, håndsag, buskjekk, spade og muskelkraft. Små furutrær og tette einerkratt fjernes der det er rike forekomster av mose og lav, så de får sola de trenger. Store einer «stammes opp» så de skjermer minimalt. Stubber over 5-7 cm settes igjen i en høyde på 20-100 cm til fordel for dødved. Høyreiste stubber kan se ut som «vandalisme», men har et klart formål. I løpet av dagene har nysgjerrige lokale lurt på hva vi driver med. Opplysningsarbeid er en viktig del av prosjektet.

Fremmede arter, spesielt ulike mispler (sprike-, blank-, bulke-, krypmispel), fjernes med spade, buskjekk og muskelkraft. Vi har også tatt matgrasløk, gravbergknapp, kanadagullris og mahonie. Gravbergknapp er en kjent trussel, mens matgrasløk blir en stadig større trussel.

Samtidig gjøres artskartlegging. På Langåra ble det gjort spennende funn: mye buttvrimose (NT), noe labbmose (NT) og småklokkemose (VU) på åpen grunnlendt kalkmark, samt myklundmose (EN) på kalkstein i skogen. Det gjenstår mikroskopering, så flere funn kan komme!
På slutten av dagen:

Mye plantemateriale brennes på «myk strand» i fjæra for å skåne berget. Alt slukkes samme dag. Ved å brenne på stedet slipper vi frakt med fossil brensel og hindrer spredning av fremmedarter. Det søkes om dispensasjon på forhånd.
Arbeidet dokumenteres med bilder og dronefoto til rapportering. #biofokus ...

Nylig var Dag Lennart Nielsen i Biofokus på skolebesøk hos 5. og 6. trinn på Nordli skole, Nordre Toten. Elever og lærere ønsket å møte en ekte biolog som kunne fortelle om biologisk mangfold og hva slags utstyr en biolog bruker - alt fra lupe til drone.

Under opplegget ble det spilt «jenga» (stablespill) for å illustrere hvor viktig det er med variasjon i naturen og at man aldri helt vet hva som «velter lasset» - og det ble snakket om føre var prinsippet.

Elevene fikk under besøket hjelp til sitt prosjekt BIOGLOW (inspirasjon fra NTNU) og konkurransen First LEGO League. Oppgaven gikk ut på å bruke moderne teknologi og programmering for å løse utfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold. Alle elevene var delt i grupper som programerte hver sin lego-enhet på et spillbrett hvor man skulle løse ulike utfordringer.

Elevene viste stolt fram sine innovative prosjekter med alt fra Fillipinsk ørn, aper i regnskogen i Amazonas og hvordan redde kakaoplanten så vi ikke mister sjokoladen! Alle undersøkte måter teknologien kan hjelpe oss med å både kartlegge, oppdage, beskytte og hindre tap av biologisk mangfold!

Det var spennende å få møte kreative, engasjerste unge sinn som dette! Heia naturfag og framtidas helter. Stolt over at vi i Biofokus jobber med formidling av naturen i så mange ulike settinger.

#biologiskmangfold #stiftelsen_biofokus #biofokus #formidlingavnatur #bioglow ...

Gaffelmoser og god timing langs Glomma

Når trekkfuglene flyr sørover, er det noen andre som akkurat har våknet til liv – de kortlivete mosene. De fleste moser er flerårige, og dermed grønne og fine hele året, og kan beskues så sant det er snøfri mark. I noen slekter finnes arter som lever en mer bortgjemt tilværelse enn andre. Mesteparten av tiden finnes disse artene bare i sporebanken, som sporer i jorda som ble spredd sist gang arten lyktes med å produsere modne sporer. Sporene ligger og venter på de rette forholdene for å spire.

Mange kortlivete arter er konkurransesvake, og rask vekst og formering er deres måte å leve på. Da kan de utnytte ustabile og kortvarige miljøer der enten naturlige eller menneskeskapte prosesser sørger for jevnlige forstyrrelser. De kortlivete artene utvikler seg gjerne på høsten eller tidlig vår, årstider der det ofte er bedre tilgang på fuktighet. De åpne og leiredominerte strendene langs nedre deler av Glomma er et eksempel på ustabile miljøer som ved ujevne mellomrom flommes over.

Nå i høst er disse strendene blottlagt og tilfeldighetene skulle ha det til at Moseklubbens høsttur var i Sarpsborg i år. Det viste seg at de kortlivete mosene har fest langs Glomma i år!

Hilde Stokland Rui og Torbjørn Høitomt fra Biofokus var med på festen. Lokalkjente kunne fortelle om uvanlig lav vannføring i vårflommen, samt fravær av regnflommer i sommer og høst. Dette, sikkert i kombinasjon med andre faktorer som ikke er like åpenbare, har ført til at mange kortlivete mosearter har store populasjoner langs Glomma akkurat nå.

Gaffelmosene (Riccia spp.) er selve flaggskipene i denne gruppa der de på en svært iøynefallende måte dekker store flater der forholdene ligger til rette. Innimellom finnes flere små (og enda mindre) blad- og levermoser som man må ned på kne med sterk lupe for å se.

Bildene under viser et utvalg at de mest typiske artene. Hvis du oppleve mosemangfoldet på leirstrendene, er det dumt å nøle. Neste regnflom kan komme fort, og da er festen over for denne gang.

Bilde1: algemose (LC),2: artsrik leirstrand ved Glomma, 3: blindkrusmose (CR), 4: doggmose (LC), 5: furegaffelmose (EN),6: leirstrand med rennegaffelmose (EN). ...