Biofokus kartlegger norsk natur
Vi samler og formidler informasjon om biologisk mangfold
Tjenester
Publikasjoner
NARIN Skogdatabasen
Siste nyheter
Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder på Vestlandet
Det foreligger planer om vindkraftutbygging i flere av de mest nedbørrike fjellområdene på Vestlandet. Naturverdiene i disse fjellene er imidlertid svært dårlig kjent. På oppdrag for Forum for natur...
Mistillit til bukken som passer havresekken
I NRK sin gravesak «Alt er ikke i sin grønneste orden» kommer det frem at skogforvaltningen i Norge er preget av fryktkultur, hemmelighold og underslag av miljøverdier. Skognæringen nyter stor...
Bevaringsbiologene:
Fredag 13. januar 2023
Stefan Olberg – billekspert og Ole Lønnve – insektøkolog
SISTE FRA SOSIALE MEDIER
Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder på Vestlandet
Biofokus har på oppdrag for Forum for natur og friluftsliv Hordaland gjennomført naturfaglige registreringer med spesielt fokus på rødlistede moser, karplanter og sopp i
fjellnatur i Nordhordland med søkelys på områder med planer for vindkraftutbygging.
Les resultatene her:
Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder på Vestlandet - Biofokus
biofokus.no
Det foreligger planer om vindkraftutbygging i flere av de mest nedbørrike fjellområdene på Vestlandet. Naturverdiene i disse fjellene er imidlertid svært dårlig kjent. På oppdrag for Forum for n...Skognæringens egne miljøregistreringer gir et sviktende kunnskapsgrunnlag for hogst, hensyn og vern i skogen
Mistillit til bukken som passer havresekken - Biofokus
I NRK sin gravesak «Alt er ikke i sin grønneste orden» kommer det frem at skogforvaltningen i Norge er preget...
biofokus.no
Norska @NRKno gräver djupare om naturvärden som hotas av skogsbruk. Responsen bland läsarna har varit enorm.
Noe skurrer i denne skogen: Her starter vår jakt på sannheten
www.nrk.no
Biofokus sin adventskalender - Velkommen inn i gammelskogen!
🎄24. DESEMBER ✨
Riktig god jul fra gammelskogen! De gamle grantrærne har pyntet seg med det fineste juleglitteret, nemlig verdens lengste lav!
Huldrestry (Usnea longissima) trives i gammel, fuktig og lysåpen granskog, og har gått sterkt tilbake som følge av moderne skogbruk. I tillegg påvirkes huldrestry negativt av luftforurensning. Arten er vurdert som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for arter 2021.
Den største julegaven er at verden har blitt enige om en historisk naturavtale som skal stanse og reversere tapet av naturmangfold innen 2030. For at huldrestry og resten av de truede artene i skogen skal fortsette å være med oss inn i framtiden er det viktig at målene i avtalen fører til faktisk konkret handling.
Kjennetegn: En busklav med thallus langt, hengende med opp til flere meter lange greiner. Tydelig hovedgrein med tallrike, tverrstilte ca. 1–2 cm lange smågreiner. Kan være forgreinet. Hovedgreinen mangler bark og er derfor lysere grågrønn enn andre strylaver. Farge blekt strågul til grågrønn.
Økologi: Huldrestry vokser hengende over greiner, oftest uten tydelig festepunkt. Vokser hovedsakelig på gran, men kan forekomme på løvtrær. Huldrestry krever mye lys og høy luftfuktighet. Den er knyttet til åpen, fuktig grandominert naturskog i nord- og østvendte lisider, myrkanter og bekkedaler.
Forvekslingsart: Hengestry er hengende, buskformet, rikt forgreinet med tydelige hovedgreiner. Den er festet til greiner av gran og løvtrær. Hengestry har bark i motsetning til huldrestry og når greinene dras i sprekker barken opp og en seig, hvit midtstreng kommer til syne.
Skogmiljø: Gammel granskog og bekkekløfter.
Foto: Helene Lind Jensen
Biofokus sin adventskalender - Velkommen inn i gammelskogen!
🎄23. DESEMBER ✨
Død ved utgjør et viktig levested for vedboende sopp, lav, moser og insekter. Stående tørrgraner benyttes som hulltre av tretåspetten, og av etterfølgende hullrugere. Bestanden til tretåspetten er negativt påvirket som følge av hogst av grandominert gammelskog med død ved. Omfattende hytteutbygging i fjellgranskogen påvirker trolig også arten negativ. Tretåspett (Picoides tridactylus) er vurdert som nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter 2021.
Kjennetegn: Som navnet tilsier har denne spette- fuglen kun tre tær, alle andre spetter har fire. Den er litt mindre enn flaggspetten og på avstand ser tretåspetten mørk ut pga de mørke vingene og de tre svarte lengdestripene på hodet. Den har også en sammenhengende hvit ryggstripe fra nakken til stjertbasis. Hannene har en gul lue, og er den eneste av spettefuglene som har det.
Økologi: I Sør-Norge hakkes reirhullene ut i døde bartrær, gjerne gran. Man kan noen ganger finne sportegn på trær med karakteristiske småhull i ringer rundt stammen, hullene får kvae til å komme ut og fungerer som insektsfelle hvor fuglen kan plukke føden sien spiser insekter og andre smådyr, og barkbiller dominerer som regel helt i dietten.
Forvekslingsart: Skiller seg fra de andre spettene ved at den har tre tær, mangler rød isse og har mindre hvitt i ansiktstegningene.
Skogmiljø: Gammel granskog, gammel furuskog og gammel lavlandsblandingsskog.
Foto: Jan Erik Røer (1) og Helene Lind Jensen
Artsmangfold i skog er en felthåndbok om signalarter på Østlandet utgitt av Biofokus, NOA - Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Sabima.
Biofokus sin adventskalender - Velkommen inn i gammelskogen!
🎄22. DESEMBER ✨
Bekkekløfter er spesielt viktige for lav. Gran- og løvtrær langs elva kan ha rik epifyttflora på grunn av høy luftfuktighet og god lystilgang. I dag skal du få hilse på laven mjuktjafs (Evernia divaricata) som vurdert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter 2021. Arten er svært følsom for flatehogst og andre inngrep som fører til uttørking av levestedet. Hvis forholdene er gunstige kan den forekomme så rikelig at den draperer vertstreet.
Kjennetegn: En busklav med thallus hengende, opp til 20 cm langt. Myk med blekt grågrønn eller gulgrønn farge, og ujevnt kantete, piggete og gropte greiner. Den har som oftest tverrgående sprekker som gjør den hvite margen synlig.
Økologi: Mjuktjafs vokser på gran. Arten kan også i mer sjeldne tilfeller vokse på einer, furu, bjørk og selje. Knyttet til fuktig, gammel granskog, gjerne i bekkekløfter og sump- og myrskog.
Forvekslingsart: Lyse strylaver Usnea kan ligne i form og farge, men mjuktjafs er mykere og har ingen elastisk midtstreng som strylavene har.
Skogmiljø: Gammel granskog, sumpskog og bekkekløfter.
Artsmangfold i skog er en felthåndbok om signalarter på Østlandet utgitt av Biofokus, NOA - Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Sabima.
Foto: Sigve Reiso (1) og Helene Lind Jensen (2)
#gammelskog #rodlista21 #artsmangfoldiskog #artsjakt #signalarter
Biofokus sin adventskalender - Velkommen inn i gammelskogen!
🎄21. DESEMBER ✨
I dype kontinentale bekkekløfter er trær og tørre områder med vedrester, kongler, død mose og annet organisk materiale under overhengende berg og steinblokker et eldorado for knappenålslaver og andre spesialiserte laver.
Bli med på å krabbe rundt i kronglete steinur med hodelykt. I dag skal vi lete etter hvithodenål er vurdert som nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter 2021.
Kjennetegn: En knappenålslav med langstilkede fruktlegemer (opp til 3,5 mm). Stilk bølgete, svart og et ganske lite rundt hode med gråhvitt sporepulver. Mangler rimaktig belegg (pruina) på undersiden av hodet. Thallus er grønt til grågrønt, og kornete.
Økologi: Hvithodenål vokser skyggefullt på dødt plantemateriale under overhengende bergvegger og på høgstubber av bjørk og gran i rike løv- og barskoger. Signaliserer miljøer med stabilt og fuktig mikroklima.
Forvekslingsart: Med grønt thallus, svart stilk og et gråhvitt hode er det ingen forvekslingsarter.
Skogmiljø: Gammel granskog, gammel boreal løvskog, sumpskog og bekkekløfter.
Foto: Tom Hellik Hofton
Les mer om lavfloraen på dødt organisk materiale under overhengende berg og steinblokker i Blyttia, et tidsskrift som utgis av @botaniskforening (lenke i bio)
Hvem er Biofokus
5 min
Verden står i en naturkrise og dette gjelder også Norge. Bevaringsbiologene i Biofokus har artskunnskap og bred økologisk forståelse. Dette gjør oss i stand til å dokumentere naturmangfoldet. Vi kan vurdere konsekvenser av planlagte tiltak og gi de som bestemmer over norsk natur gode forvaltningsråd. Grundig dokumentasjon av naturtyper og arter er nødvendig for en ansvarlig forvaltning av naturen. Uten et godt kunnskapsgrunnlag vet vi ikke hva vi har, eller hva vi mister.