Biofokus kartlegger norsk natur

Vi samler og formidler informasjon om biologisk mangfold

Tjenester

Publikasjoner

NARIN Skogdatabasen

Siste nyheter

Ny rapport: Status for kalklav på Osloøyene

Ny rapport: Status for kalklav på Osloøyene

Biofokus ved Alexander Nilsson har i samarbeid med Reidar Haugan kartlagt kalklav på en rekke øyer i Oslo og Nesodden kommune i 2023. Kalkrik berggrunn og et svakt kontinentalt klima, med varme...

 

Insektøkologene Ole Lønnve, Stefan Olberg, Kjell Magne Olsen og Øivind Gammelmo

SISTE FRA SOSIALE MEDIER

Comments Box SVG iconsUsed for the like, share, comment, and reaction icons
Vis flere

Det er ikke bare badegjester som er glad i Osloøyene, men også mange truede lavarter. På kalkbergene fant vi en ny art for Norge, nyfunn av arter som ikke var sett på over 100 år og en rekke nye lokaliteter for globalt svært sjeldne arter.

Les mer her: https://biofokus.no/ny-rapport-status-for-kalklav-pa-oslooyene/

Vis flere

Bli med på kartleggingstur i eikeskogene i Porsgrunn sammen med naturkartlegger Terje Blindheim og Bård Tufte Johansen i kveld kl. 20:00 på NRK 1 eller se tredje episode av Oppsynsmannen når du vil på NRK TV.

- Én enkelt eik, fra den begynner å gro til den dør og blir jord igjen, så kan den ha over tusen arter knyttet til seg. Det er ikke mange slike trær igjen, sier Blindheim.

Eik kan bli 1000 år gammel og er det treslaget i Norge med flest arter knyttet til seg, og blant de svært mange artene er det også en lang rekke rødlistede arter, og da særlig av trelevende biller og vedlevende sopp. Nesten alle disse rødlisteartene er knyttet til ulike former for død ved eller lever i vedmulden (blanding av råtten ved, sopptråder og rester av døde insekter) som finnes i hulheter.

Eiketrær med omkrets over 95 cm som er synlig hule og grove trær med omkrets over 200 cm er beskyttet etter naturmangfoldloven som utvalgt naturtype. Likevel blir mange hule eiker borte på grunn av naturinngrep som utbygging, masseflytting og hogst.

Foto: NRK

#naturkrise #huleeiker
...

- Jeg gleder meg til å komme hjem og si «Prøv å gjett hvor gammelt tre jeg så i dag!».. De komme aldri til å gjette det. Jeg har lært mye!, sier oppsynsmannen Bård Tufte Johansen etter møte med Norges eldste grantre sammen med professor i bevaringsbiologi og forfatter Anne Sverdrup-Thygeson i NRK-serien «Oppsynsmannen».

𝑉𝑒𝑡 𝑑𝑢 ℎ𝑣𝑜𝑟 𝑔𝑎𝑚𝑚𝑒𝑙𝑡 𝑒𝑡 𝑔𝑟𝑎𝑛𝑡𝑟𝑒 𝑘𝑎𝑛 𝑏𝑙𝑖?

Grana hogges oftest i 80-100 års-alderen, men dette er bare ungdommer. Biologisk gammel – dvs. når treet begynner å utvikle stabil barkstruktur og grove greiner egnet for spesialiserte naturskogsarter – regnes grana som gammel først fra 150-200 års-alderen.

På rik mark i lavlandet vokser grana raskt og blir sjelden mer enn 150 år før den faller over ende. Det er på fattig mark der trærne vokser sakte (og dermed blir mer motstandsdyktig mot råte og insektangrep), man skal lete etter de skikkelig gamle granene. Særlig i fjellskog og i sumpskog finner vi de aller eldste granene. Om skogen har fått stå urørt, er 300-350 år ikke uvanlig alder slike steder, og under spesielle forhold kan grana bli mer enn 500 år.

Den eldste grana som er kjent i Skandinavia er trolig et tre på 610 år som ble funnet i Vilhelmina i Sverige. I Norge er de eldste dokumenterte grantrærne funnet i Trillemarka-området i Buskerud, med flere trær over 500 år, den aller eldste spirte i 1480 og er dermed 544 år nå i 2024. Siden skikkelig gammel, seinvokst gran er vanlig i urskogen, er det ikke rart at en mengde arter har utviklet seg til å leve på og av slike trær. I dag er mange av disse sjeldne og rødlistede, nettopp fordi de er økologiske spesialister som ikke kan leve på yngre trær.

Se første episode av serien om blant annet skog på NRK TV.

Foto: NRK

#naturkrise #skogbruk #skogerikkebareskog #bevaringsbiologi #gammelgranskog #trillemarka #naturskog
...

Hvem er Biofokus

5 min

Verden står i en naturkrise og dette gjelder også Norge. Bevaringsbiologene i Biofokus har artskunnskap og bred økologisk forståelse. Dette gjør oss i stand til å dokumentere naturmangfoldet. Vi kan vurdere konsekvenser av planlagte tiltak og gi de som bestemmer over norsk natur gode forvaltningsråd. Grundig dokumentasjon av naturtyper og arter er nødvendig for en ansvarlig forvaltning av naturen. Uten et godt kunnskapsgrunnlag vet vi ikke hva vi har, eller hva vi mister.

Les mer om Biofokus