Biofokus kartlegger norsk natur
Vi samler og formidler informasjon om biologisk mangfold
Tjenester
Publikasjoner
NARIN Skogdatabasen
Siste nyheter
Biofokus ansetter restaureringsøkolog Madlaina Bichsel
Biofokus forsterker staben med Madlaina Bichsel, med utdanning fra Sveits og jobberfaring både fra Sveits og Norge. Bichsel var ansatt i Biofokus i perioden 2016-2019 og har i perioden 2019-2021...
Mange truede insektarter ved Borre i Horten
Biofokus har på oppdrag fra Horten kommune kartlagt insektmangfoldet på fem lokaliteter ved Borre i Horten. Kartleggingen viste at Horten har en svært høy andel rødlistede insektarter og at...
Om uvær, stormfelling og barkbiller
Mandag 13. desember 2021
Ulrika Jansson – økolog
Stefan Olberg – insektøkolog
SISTE FRA SOSIALE MEDIER
Biofokus forsterker staben med økolog Madlaina Bichsel, med utdanning og jobberfaring både fra Sveits og Norge. Hun har erfaring og kunnskap om naturrestaurering og ingeniørbiologi som vil komme godt med i mange prosjekter.
– Ingeniørbiologi er et spennende fagfelt der jeg ser at min erfaring fra andre deler av Europa kan bidra til bedre naturrestaurering også her i Norge.
biofokus.no/biofokus-ansetter-restaureringsokolog-madlaina-bichsel/
Biofokus ansetter restaureringsøkolog Madlaina Bichsel - Biofokus
biofokus.no
Biofokus forsterker staben med Madlaina Bichsel, med utdanning fra Sveits og jobberfaring både fra Sveits og Norge. Bichsel var ansatt i Biofokus i perioden 2016-2019 og har i perioden 2019-2021 høs...
;
"Problemet er at vi forbruker naturen uten å ta hensyn til at vi svekker og ødelegger godene den tilbyr oss. Mer flom, tørke og ekstremvær er den verste formen for faktura vi kan tenke oss." skriver Statssekretær Sjoner Syrstad. #naturforvaltning
Debatt: – Vi må slutte å bruke naturen som et kredittkort uten grense
Vi må synliggjøre overforbruket av naturen, mener Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap).
www.bt.no
Juleforberedelsene er godt i gang over det meste av landet. På mangt et kontor stresser de ansatte med å fullføre rapporter, skjemaer og datainnleggelse, mens flittige husmødre baker sju slag og vasker i kriker og kroker. Men juleforberedelser for mange biologer
består ikke bare av rapportskriving, men også av artsbestemmelser og korrekt navnsetting. Av spennende detektivarbeid med timelange økter over stereolupe, mikroskop og bestemmelsesnøkler
av ulike slag.
Og sannelig gir det ikke uttelling også! Arter registreres på nye steder i landet, arter bestemmes nye
for Norge, nye arter for vitenskapen, og enkelte arter lar seg ikke bestemme, og sendes til DNA-
sekvensering utenfor landets grenser.
Med noen glimt fra årets feltsesong ønsker vi i Biofokus alle våre følgere og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt kartleggingsår!
#godjul #godtnyttår #biofokus #kartlegging #artskartlegging #biologiskmangfold #artsmangfold #truetnatur #rødlistearter #rodlista21
I det siste har det vært mye snakk om gammelskog i media. Om naturmangfold, hogst og alt som
forsvinner når hogstmaskina har gjort sitt. Men hva er egentlig gammel skog, og hva er et gammelt
tre?
Hva som regnes som gammel skog later til å variere. I enkelte sammenhenger er gammel skog regnet som skog over 80 år, og andre steder er hogstklasse 5 gammelt. I tradisjonell
naturtypekartlegging er gammelskog regna som skog som inneholder en lang rekke nøkkelelementer som gamle trær og død ved. Nyere naturtypekartlegging krever kun et tilstrekkelig antall gamle trær per dekar for å kartlegge gammel skog.
Gran regnes som gammel når den er 150 år, furu når den er 200 år. Men gran kan bli 500 år og furu 700 år, grovt anslått.
Så hvordan ser et gammelt tre ut? Og når er de faktisk så gamle at de blir interessante som bosted eller restaurant for andre arter? La oss ta for oss furua. Er den gammel når treet ifølge
skogbruksplanen er hogstmodent, er det når veksten oppover avtar og stokken legger på seg i
bredden, eller er det når det får krokete og døde greiner som spriker i alle retninger? Og ikke minst,
er det likt over alt? Vil ei gammelfuru se likedan ut i ei solvarm skråning på Østlandet som på en værutsatt ås på Sunnmøre?
Naturtypekartleggingen de siste 20 årene har vist at det er stor variasjon i mengden arter knyttet til gammel furuskog i ulike deler av landet, men også at det er stor variasjon i hvilke artsgrupper
furuskogen er viktig for. Mens skogene på Østlandet er har enormt mangfold av insekter og vedboende sopp, er skogene på Vestlandet viktige for lav og barksopper, og mange arter er trolig
enda ikke beskrevet. Videre er det også stor variasjon i hvor viktig skogene er for rekreasjon og
friluftsliv.
Økt fokus på regionale forskjeller i furuskogen vil gi en mer treffsikker forvaltning av artsmangfoldet.
Kanskje er ikke en fastsatt alder på 200 år det som burde telle mest, men heller hvilke kvaliteter som ffaktisk knytter seg til de respektive trærne i de respektive områdene, og hvor stor risikoen er at
gammelfurua og artene artene dens vil forsvinne i møte med bulldosere og skogsmaskiner.
#biologiskmangfold #gammelskog #naturskog #urskog
-Grundig dokumentasjon av naturtyper og arter er nødvendig for en ansvarlig forvaltning av naturen. Uten et godt kunnskapsgrunnlag vet vi ikke hva vi har, eller hva vi mister.
Se film om hva vi driver med: https://vimeo.com/636005904
Tusen takk til @playgardenfilm !
Les mer på vår nye nettside www.biofokus.no
Tenk at det en gang var mulig å padle kano helt fra Oslofjorden og opp til Dokka i Innlandet! I Lierdalen og flere steder på Østlandet og i Trøndelag finnes ravinelandskap skapet av en istid, av pågående landheving og av vannets graving. Etter en periode på 1960-1980-tallet med storskala bakkeplanering finnes nå kun rester igjen av disse unike landskapsformene og leirravine er rødlistet som en sårbar (VU) naturtype. Disse opp-ned-vendte fjellkjedene som har gravd seg ut i den gamle havbunnen huser et yrende liv av planter 🌳🌿🍁, sopp, insekter🦟🪳🦗, fugler og annet vilt. #ravine #artsdatabanken #lierkommune #truetnatur #naturmangfold
Hvem er Biofokus
5 min
Verden står i en naturkrise og dette gjelder også Norge. Bevaringsbiologene i Biofokus har artskunnskap og bred økologisk forståelse. Dette gjør oss i stand til å dokumentere naturmangfoldet. Vi kan vurdere konsekvenser av planlagte tiltak og gi de som bestemmer over norsk natur gode forvaltningsråd. Grundig dokumentasjon av naturtyper og arter er nødvendig for en ansvarlig forvaltning av naturen. Uten et godt kunnskapsgrunnlag vet vi ikke hva vi har, eller hva vi mister.