Ravinedaler i Lierdalen – kunnskapsbasert forvaltning av et helhetlig landskap

8. september 2021

Ravinelandskapet og de lange tidslinjene

Norge var under siste istid, fra omtrent 115 000 til 12 000 år tilbake, dekket av et tykt islag. Når isen smeltet var strandkanten som mest ca. 220 meter høyere enn i dag. Hele Lierdalen, altså området mellom Vestsideveien i vest og Ringeriksveien i øst, ligger under marin grense og var altså helt dekket av vann under isavsmeltingen. Dalgangen bandt den gang Drammensfjorden og Tyrifjorden sammen, og faktisk var det mulig å komme seg sjøveien helt fra Oslofjorden til Randsfjorden og opp til Dokka i Innlandet. På havbunnen i Lierdalen ble det avsatt store mengder leire, i tykke lag. Når isen smelte og landet så reise seg opp fra havet kom havbunnen til syne. Landheving etter istiden er en langsom prosess, men landskapet i Lier stiger faktisk fortsatt, men med en hastighet på noen få millimeter i året. Etter hvert som landhevingen har løftet Liedalen opp av havet har bekker og elver gravd seg ned i den dype leiren (den gamle havbunnen) og dannet store og vidt forgreinete ravinedaler. De dypeste ravinedalene i Lier er så dype som 40-50 meter, og lisidene er svært bratte.

Bratt ravineside med edelløvskog i Tronstad naturreservat i nordre delen av Lierdalen.

Forvaltning basert på solid kunnskapsgrunnlag

Lier kommune har over flere år arbeidet for å få på plass et solid kunnskapsgrunnlag for å kunne ta godt begrunnede forvaltningsvalg for ravinedalene. Intill et slik kunnskapsgrunnlag har vært på plass ble alle ravinedaler vist som hensynssone i kommuneplanens arealdel og det ble satt opp strenge retningslinjer for hva som var tillatt og ikke i ravinedalene. I perioden 2018-2019 ble det utarbeidet et forprosjekt til en forvaltningsplan for ravinedaler i Lier, med mål om å komme med anbefalinger for hva en forvaltningsplan for ravinedaler i Lier skulle inneholde.  I 2020-2021 er kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanen utarbeidet og presentert for politikerne.

Kvartærgeologiske naturverdier i ravinelandskapet

På oppdrag for Lier kommune har Biofokus gjort en analyse av naturverdier i ravinelandskapet i Lier. Alle ravinedaler ble avgrenset og de kvartærgeologiske verdiene ble verdivurdert etter en skala fra 1-4 der 1 representerer mindre rester av ravinedaler og 4 repressenterer komplekse ravinesystemer. Av de tilsammen 140 avgrensede ravinedalene ble 51 vurdert i klassene 3 og 4 (tilsvarende B-verdi og A-verdi i revidert faktaark for ravinedal etter DN håndbok 13). De 5 viktigste ravinedalene og de 46 nest viktigste ravinedalene dekker et arel på ca. 5000 daa hver. Metoden og resultatene er redegjort for i Biofokus-rapport  2020-15.

Geologisk ravineverdi Antall Gjennomsnitt-størrelse (daa) Areal-intervall (daa) Total-areal (daa)
A-verdi (4) 5 1085 292-2993 5427
B-verdi (3) 46 111 35-322 5092
C-verdi (2) 72 29 6-75 2110
Uprioritert (1) 17 12 5-28 197
Totalt 140 92 5-2993 12 828

Biologiske naturverdier i verdier i ravinelandskapet

I tillegg til å vurdere det kvartærgeologiske verdiene ble all tilgjengelig data på biologisk viktig viktig areal og alle funn av rødlistearter i ravinedalene analysert. Vi slo sammen alle kartfigurer med naturtyper etter DN håndbok 13, naturtyper etter Miljødirektoratets nye instruks og alle livsmiljøer kartlagt av skognæringen innenfor Miljøregistreringer i skog (MiS). Det samla arealet ble brukt for å rangere hvilke ravinealer som hadde store arealer med biologisk viktig skog og biologisk viktig kulturmark, og hvilke ravindelaer som manglet eller hadde lite slike areal. For funn av rødlistearter rangerte vi ravinedalene etter hvilke som hadde mange funn av rødlistearter og hvilke som hadde færre funn.

Ravinedalene er klassifisert etter hvor mye biologisk viktig areal de har og hvor mange funn de har av rødlistede arter,

Artsmangfold

Det er påvist er stor artsmangfold i ravinedalene i Lier og det er til sammen registrert 746 artsfunn av rødlistearter, fordelt på 69 arter. De hyppigst registrerte rødlistede karplantene er treslagene alm (VU) og ask (VU). Den viktigste artsgruppen i ravinedalene i Lier er sopp, med 478 artsfunn fordelt på 40 arter, deriblant kastanjestilkkjuke (VU), skrukkeøre (NT) og almekullsopp (NT) som alle er knyttet til gammel almeskog og død ved av alm. Det er særlig edelløvskogene i ravinedalene i nordre deler av Lierdalen som har et stort artsmangfold og her kan frivilllig skogvern være egnet forvaltning for å bevare mangfoldet.

Gammel ravineskog med grov alm, død ved av alm og gode forekomster av rødlistearten kastanjestilkkjuke (VU).

Trusler

De kvartærgeologiske verdiene i ravinedalene påvirkes i liten grad av skogbruk, beite, slått eller bruk til frukthage. Dette betyr at i ravinedaler som ikke har biologiske verdier vil det i liten grad være nødvendig med spesielle hensyn knyttet til bruk av naturresursene. I ravinedaler med biologiske kvaliteter knyttet til skog vil det være vanskelig å kombinere skogbruk med bevaring av naturmangfoldet. Omvendt vil det i kulturmark være nødvendig med tradisjonell bruk av kulturmarken for å opprettholde naturverdiene. Det som truer de kvartærgeologiske verdiene, og dermed ravinedaler som rødlistet naturtype (VU), er tiltak som hindrer de naturlige prosessene i ravinedalene. Ravinedaler er aktive systemer der bekkene graver i leiren. Større og mindre skred er helt naturlige i ravinedaler. Bekkelukking, skredsikring og oppfylling av ravinedaler for nydyrking, veibygging etc. truer ravinedalene ved å stabilisere ravinesidene og hindre de naturlige prosessene, eller ved å fjerne hele eller deler av ravinedalene.

I de bratte dalsidene bør masseforflytting kun gjøres etter grundig risikoanalyse.

Samlet vurdering – kunnskapsgrunnlag for forvaltningen

Funnene er presentert i en rapport og i en egen kartløsning for prosjektet, der man kan klikke seg inn på enkeltområder og ta del av analysen og bakgrunnsdatat. Dette er tenkt som nyttig bakgrunnskunnskap for forvaltningens viktige arbeid med å prioritere arealbruken i kommunen.

I kartløsningen vises naturverdier i ravinedalene både som kvartærgeologiske verdier og biologiske verdier. https://biofokus.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=9b70dfbd41c44ff6ab69b80b7a469345

Tallene viser til kvartærgeologisk ravineverdi, mens fargene viser på biologiske verdier.

 

SISTE NYHETER

Norsk rødliste for arter – oppdatert liste, hva skjer med truslene?

Norsk rødliste for arter – oppdatert liste, hva skjer med truslene?

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som står i fare for å dø ut her i landet, og utarbeides av Artdatabanken i samarbeid med fageksperter. Den oppdateres fra nå av hvert 6. år med hjelp av ny kunnskap om artenes krav, deres utbredelse og hva som truer...

Biofokus ansetter Siri Khalsa

Biofokus ansetter Siri Khalsa

Når høstens soppsesong startet forsterket Biofokus staben og ansatte vedsoppekspert Siri Khalsa. Hun har en master i økologi og evolusjon med fordypning i plantevitenskap fra Universitetet i Oslo. I de senere årene har Siri Khalsa jobbet mye med skjøtselsplaner for...

Nordisk kjerneregion for brannpåvirket furunaturskog

Nordisk kjerneregion for brannpåvirket furunaturskog

Follsjå-landskapet i Notodden i Telemark utgjør en unik kjerneregion for brannpåvirket lavlands-furunaturskog i Norden. Dette skriver Sigve Reiso, Stefan Olberg og Tom Hellik Hofton om i Blyttia 2/2021, et tidsskrift som utgis av Norsk Botanisk Forening.   Store...