Heroringvinge (EN) trives i et landskap vi er i ferd med å miste – det tradisjonelle kulturlandskapet

6. juli 2021

Heroringvinge er en sterkt truet (EN) liten dagsommerfugl i familien nymfevinger (Nymphalidae). Den finnes i gressrike kulturmarker og larvene lever av gress. Den voksne sommerfuglen flyr fra siste halvdel av mai til begynnelsen av juli og søker nektar på lave blomsterplanter som engsoleie og ulike maure-arter (Galium spp.). Men hvorfor er den så sjelden og truet? Finnes det ikke nok gress, soleie og maure i kulturlanskapet eller er det noe annet arten trenger?

Artsdatabanken beskriver heroringvinge som en art som trives i det småskala og mosaikk-pregete kulturlandskapet. En liten sommerfugl som trives på små gressrike engareal i skog, i overgangen mellom skog og kulturlandskap og mellom kulturlandskap og våtmark og ferskvann.  Men som ikke trives i gjengrodde kulturmarker, i granplantasjer eller på intensivt brukede enger i landbruket.

Heroringvinge var tidligere vanlig i Oslo med omegnskommuner og i et området nordøstover fra Oslo mot svenskegrensa. Den er også enkelte eldre funn i Horten og i Vestfold og Telemark og i Moss i Viken. Etter 1920 har arten gått kraftig tilbake og i 2001 ble heroringvinge fredet.

Små enger i skogen er egnede levesteder for heroringvinge (EN). Mange slike enger er grodd igjen eller plantet igjen etter 1920, som et resultat av intensifieringen av landbruket. Foto: Ole J. Lønnve.

Heroringvinge er lite villig eller lite i stand til å forflytte seg utenfor gunstige habitater. Det antas at arten trenger et finmasket nett av engmarker som er knyttet sammen av spredningskorridorer i form av artsrike veikanter, kjerreveier eller bekker/elver med kantvegetasjon.

Våre undersøkelser

For å øke forståelsen av hvor heroringvinge finnes i dag og hva arten trenger for fortsatt overlevelse søkte Biofokus tilskudd fra Statsforvalteren i Oslo og Viken. Vi fikk tilslag for å gjøre rettede søk etter arten i egnete leveområder i Nes kommune, med fokus på Hvamshaugen med tilgrensende arealer ved Hvam og Berg. I tillegg undersøkte vi andre potensielle lokaliteter i nærheten. Prosjektleder i Biofokus var Ole J. Lønnve, og vi samarbeidet godt med fiolosof og insektkartlegger Roald Bengtson og med Øistein Røsok fra Statsforvalteren.

Heroringvinge ble funnet med flere individer ved Berg. Ved Hvamshaugen ble kun noen få individer registrert, og arten ble ikke funnet i det hele tatt ved Munkerudhagen. På tross av leting ved flere anledninger ble den heller ikke registrert i andre lysåpne, mindre engpartier mellom Berg og Hvamshaugen, eller i området rundt Hvam golfbane.

Det aktuelle søkområdet har sterkt endret karakter i etterkrigstiden. Enkelte jorder har økt i størrelse og gamle slåttemarker har grodd igjen med tett skog. Enten som følge av gjenplanting med gran eller som et resultat av naturlig suksesjon etter opphør av beite og slått. Mange små enger har også blitt negativt påvirket av gjødsling, både fra dirkte gjødsling og fra gjødselsig fra inntilliggende jorder.

Heroringvinge er en art som gjerne opptrer i det vi økologer kaller en metapopulajson. Det kan beskrives som at arten finnes i egnede små «øyer» i landskapet (i dette fall enger i skog) og at det skjer spredning mellom disse «øyene». Noen av «øyene» har gode levekår og små sommerfugler migrer ut fra disse og koloniserer andre «øyer». Andre «øyer» er akkurat gode nok til at arten kan overleve der, dersom det kommer en sommerfugl flyvende fra de gode «øyene» i ny og ne.

I det området vi undersøkte er tydelig at Berg fortsatt er en slik god «øy» for heroringvinge, mens Hvamhaugen har dårligere leverkår for arten. Dør heroringvinge ut ved Hvamshaugen, er det lite sannsynlig at det vil bli en rekolonisering fra populasjonen ved Berg. Populasjonen ved Berg vil dessuten etter hvert slite, ettersom mye av lokaliteten er i ferd med å vokse til med plantet granskog.

Færre, mindre og dårligere leveområder er nok den viktigste årsaken til at heroringvinge og andre insekter, med krav om tradisjonelle kulturmarker i et nettverk, forsvinner fra kulturlandskapet.

I området vi undersøkte ser ikke fremtiden lys ut for en langsiktig levedyktig metapolulasjon av heroringvinge. Dersom det ikke settes igang med rettet skjøtsel på landskapsnivå vil denne lille sommefuglen snart være borte, også her.

Skjøtsel på landskapsnivå

Heldigvis har vi nok kunnskap til å kunne foreslå skjøtselstiltak som vil kunne berge artens overlevelse i Norge! Artsdatabanken skriver at tilbakegangen for arten utenfor  tettstedene skyldes især «tap av åpne, gressrike biotoper i skog på grunn av gjengroing, drenering, granplanting og nedleggelse av småbruk».

Det trengs en gjenåpning av av kulturlandskapet, der de små engene i utmark igjen blir ryddet og tatt i bruk. Plantet gran og løvkratt bør fjernes, og for å holde landskapet åpent på sikt vil ekstensivt utmarksbeite kunne fungere, i kombinasjon med rydding og slått.

Det kan virke som at heroringvinge (EN) vil trives aller best dersom det småskala ekstensive landbruket, som var vanlig tidligere, ble ny standard i områdene der arten fortsatt finnes.

SISTE NYHETER

Norsk rødliste for arter – oppdatert liste, hva skjer med truslene?

Norsk rødliste for arter – oppdatert liste, hva skjer med truslene?

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som står i fare for å dø ut her i landet, og utarbeides av Artdatabanken i samarbeid med fageksperter. Den oppdateres fra nå av hvert 6. år med hjelp av ny kunnskap om artenes krav, deres utbredelse og hva som truer...

Biofokus ansetter Siri Khalsa

Biofokus ansetter Siri Khalsa

Når høstens soppsesong startet forsterket Biofokus staben og ansatte vedsoppekspert Siri Khalsa. Hun har en master i økologi og evolusjon med fordypning i plantevitenskap fra Universitetet i Oslo. I de senere årene har Siri Khalsa jobbet mye med skjøtselsplaner for...