Nyheter
Ravinedaler i Lierdalen – kunnskapsbasert forvaltning av et helhetlig landskap
Ravinelandskapet og de lange tidslinjene Norge var under siste istid, fra omtrent 115 000 til 12 000 år tilbake, dekket av et tykt islag. Når isen smeltet var strandkanten som mest ca. 220 meter høyere enn i dag. Hele Lierdalen, altså området mellom Vestsideveien i...
Nordisk kjerneregion for brannpåvirket furunaturskog
Follsjå-landskapet i Notodden i Telemark utgjør en unik kjerneregion for brannpåvirket lavlands-furunaturskog i Norden. Dette skriver Sigve Reiso, Stefan Olberg og Tom Hellik Hofton om i Blyttia 2/2021, et tidsskrift som utgis av Norsk Botanisk Forening. Store...
Heroringvinge (EN) trives i et landskap vi er i ferd med å miste – det tradisjonelle kulturlandskapet
Heroringvinge er en sterkt truet (EN) liten dagsommerfugl i familien nymfevinger (Nymphalidae). Den finnes i gressrike kulturmarker og larvene lever av gress. Den voksne sommerfuglen flyr fra siste halvdel av mai til begynnelsen av juli og søker nektar på lave...
Solid kunnskapsgrunnlag – en grunnmur for riktig skjøtsel av kystlynghei og skog
Få steder i Norge er så grundig kartlagt for naturtyper som Røstøya, Stamnesøya, Ytterøya og Soløya i Heim kommune i Trøndelag. Naturen på øyene bærer både preg av fuktig kystklima med kystfuruskog, og av langvarig hevd som beiteareal. Tidligere hevd har resultert i...
Høstingsskoger – både kulturhistorisk og biologisk viktig natur
Store kjemper står igjen i ur og steinete mark og i det delvis gjengrodde kulturlandskapet. Trær som bærer en historie om behovet av å utnytte alle resurser i landskapet. En historie om fôrhøsting av løv til dyra, også kjent som styving, lauving, kylling, naving,...
Nye prosjekter starter opp
For vegetasjon og feltbiologer har det lite å si at det midtvinters går fra et regnskapsår til neste. For feltbiologen starter året når våren kommer og trær, busker, markblomster og humler våkner opp fra vintersøvnen. Nå kan feltbiologen starte å samle inn feltdata...