Undersøkelse av buktmessinglav (EN) i Grenland

29. mars 2022

Biofokus jobber med flere spesifikke artsprosjekter, og nylig gjennomførte Sigve Reiso og Alexander Nilsson kartlegging av den sjeldne og trua arten buktmessinglav i Grenland.

Buktmessinglav Xanthomendoza fallax er en liten bladlav som er svært sjelden i Norge og Skandinavia, men også ellers i Nord-Europa. For øvrig ser den ut til å være relativt utbredt i Nord-Italia og Nord-Amerika (Gbif, 2022). Arten er rødlista som sterkt trua i Norge (Artsdatabanken, 2021) og kritisk trua (CR) i Sverige (Artfakta, 2020). I Danmark og Finland ser arten ut til å være utdødd (Gbif, 2022). I Norge har buktmessinglav vært kjent fra Grenland, samt enkelte individer på Tåsen i Oslo og i Horten. Mye tyder på at forekomsten i Horten er utgått (sist sett i 1971).  Forekomstene i Telemark ble først kjent i 2007 og 2008, da arten ved en tilfeldighet påvist på flere lokaliteter i Grenlandsområdet (personlig meddelelse Haugan, 2007), en region som nå viser seg som en «hot-spot» for arten i europeisk sammenheng. Ulike naturtypeundersøkelser i 2010, 2019 og 2020 har påvist enda flere lokaliteter for arten, og Grenlandskommunene Skien og Porsgrunn viser seg å huse svært rike populasjoner av denne nasjonalt ytterst sjeldne laven.

Med dette som bakteppe søkte Biofokus ved Sigve Reiso Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, via Miljødirektoratets tilskuddsordning, om midler til å få kartlagt de ulike populasjonene av buktmessinglav i Skien og Porsgrunn kommune med den hensikt å kunne foreslå skjøtselstiltak for å bevare artens sterke populasjoner i regionen. Arten vokser hovedsakelig på eldre løvtrær, som er viktige elementer for en rekke truede arter. Gamle løvtrær i urbane strøk er generelt i tilbakegang, samtidig som det i liten grad finnes en bevisst strategi rundt nyrekruttering og kontinuitet.

Biofokus ved Sigve Reiso og Alexander Nilsson dokumenterte under feltundersøkelsen godt over 100 nye trær med arten som nå er dokumentert at finnes på rundt 160 trær i Grenland. Alle funn er presist kartfestet og gir forvaltningen et godt utgangspunkt for bevaring av denne truede laven. Mye ny informasjon om artens krav til miljø, substrat og andre interessante funn finnes i rapporten som kan leses her. Kunnskapsgrunnlaget er nå godt dokumentert, noe som er en forutsetning for en god forvaltning.

Konklusjoner fra prosjektet:

  • Sentrum av Porsgrunn og Skien har Nordens største og viktigste populasjonav buktmessinglav og følgelig et internasjonalt ansvar for arten.
  • Alle viktige forekomster med buktmessinglav bør kartfestes og overvåkes for best mulig kunnskapsgrunnlag.
  • Det bør sikres at god og relevant informasjon om artens forekomster og levevis tilflyter lokal forvaltning og alle involverte kommunale etater.
  • Ingen trær med buktmessinglav bør fjernes før det er helt nødvendig. Når trær med «rik forekomst» og «veldig rik forekomst» må fjernes bør fagperson konsulteres.
  • Alle egnede vertstrær for arten i sentrumsnære strøk bør ivaretas, skjøttes slik at de får lengst mulig levetid og kontinuerlig rekrutteres.
  • Nye vertstrær bør plantes på nye steder både rundt eksisterende forekomster og mellom disse for å hindre fragmentering.
  • Alle fremmede treslag i bybildet bør over tid fases ut til norske og naturlig stedegne treslag.
  • Det bør lages en handlingsplan for arten i Grenland med lokal forankring, der overvåking, forvaltningsmessige utfordringer, informasjonsmateriell og mulige praktiske tiltak diskuteres og planlegges nærmere.

SISTE NYHETER

Ny rapport: Skjøtselsplan for rød skogfrue i Bamble

Ny rapport: Skjøtselsplan for rød skogfrue i Bamble

Biofokus ved  Sigve Reiso og Anders Thylén har laget skjøtselsplan for et funksjonsområde for rød skogfrue ved Eikfjellet nær Bunes i Bamble kommune. Hensikten er å sikre ivaretakelse av den trua arten rød skogfrue og dens voksesteder i området, og i tillegg å legge...

Biofokus har passert 500.000 artsfunn i Artskart

Biofokus har passert 500.000 artsfunn i Artskart

- Vi i Biofokus har alltid vært opptatt av artsmangfoldet. Det startet i det små på 1990-tallet med registreringer av arter knyttet til gammelskog. På 30 år har vi bygd opp landets ledende fagmiljø innen artskartlegging, og vi kartlegger nå arter i over 200 ulike...