For vegetasjon og feltbiologer har det lite å si at det midtvinters går fra et regnskapsår til neste. For feltbiologen starter året når våren kommer og trær, busker, markblomster og humler våkner opp fra vintersøvnen. Nå kan feltbiologen starte å samle inn feltdata som danner fundamentet for et godt kunnskapsgrunnlag om vår natur.
Kartlegging etter NiN I år skal vi kartlegge naturtyper etter Milijødirektoratets instruks i utvalgte områder i Viken og Trøndelag, og undersøke mangfoldet av naturtyper og arter i allerede vernet natur (s.k. basis-kartlegging i verneområder). NiN utvalgskartlegging skal også gjennomføres for Bærum kommune i en rekke utvalgte områder. Vi skal, sammen med kartleggere fra NINA og MFU, kartlegge ca. 50 skogområder tilbudt til frivillig vern fordelt på Vestfold og Telemark, Viken og Trøndelag. Skogkartleggingen skal i år gjeres etter ny metodikk, som baserer seg på NiN, og vi er spente på hvordan resultatene blir.
Skjøtselplaner og konsekvensvurderinger I Agder, Telemark, Oslo og Viken skal vi fortsette det meningsfulle arbeidet med å lage skjøtselsplaner for kulturmarkslokaliteter. Vi har også allerede startet opp med en rekke mindre undersøkelser knyttet til konkrete plansaker. Vi dokumenterer naturmangfoldet og beskriver hvilke konsekvenser en eventuell utbygging vil ha for naturmangfoldet. Vi implementerer også en vurdering av Naturmangfoldlovens bestemmelser i slike saker.
Insektskartlegging Våre insektseksperter fortsetter det viktige arbeidet med å dokumentere insektsmangfoldet i brannpåvirket skog for å se på effekten av brenning som skjøtsels- og restaureringstiltak. Vi skal også vurdere om høyereliggende furuskog huser de samme insektartene som lavereliggende og varmere furuskoger gjør. I Horten kommune skal vi på oppdrag fra kommunen kartlegge insekter med fokus på biller og sommerfugler i 5 mindre delområder rundt sentrum.
Feltarbeid og rapporteringsfrister Feltarbeidet startet opp i slutten av mai og vi har allerede avdekket verdifulle gammelskoger, sandskoger, kalkskoger, åpne kalkberg, slåttemark, hagemark og artsrike veikanter. En rekke truede arter er i denne sammenheng fanget opp, deriblant kjendis-kjuka storporet flammekjuke og de sjeldne kalklavene vifteglye og ringoransjelav. For de nasjonale kartleggingsprosjektene er leveringsfristen allerede i slutten av feltsesongen (november-desember) og sluttrapporteringen stjeler verdiful felttid fra mindre kartleggingsprosjkter og arbeid med skjøtselsplaner. Mer skal rett og slett gjøres i vegetasjonsperioden, mens det blir vanskeligere å fylle opp med meningsfull prosjektrapportering, når naturen er i hvile. Dette fører til økt trykk på feltbiologer gjennom feltsesongen og en lang periode fra desember til mai med for lite å gjøre. På sikt vil dette utgjøre en risiko for kvaliteten på registreringene, da fulltidsbiologen med lang erfaring blir byttet ut med sesongsarbeidende biologer. Godt utdannede biologer som kansje ikke ønsker en slik arbeidsituasjon i lengden og derfor søker seg bort fra naturkartleggingen. Risikoen for stort turn-over i karleggingsmiljøet er noe som bør tas på større alvor fremover. I Biofokus satser vi på å beholde staben med erfarne økologer, entomologer, botanikere og soppeksperter og satser på at myndighetene etterhvert skjønner verdien av en stabil og erfaren kartleggingsstab, fordelt på flere kartleggingsfirma, som sammen kan bidra til å heve kunnskapsgrunnlaget om norsk natur.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.