Skogeiere i Norge kan tilby sine skoger til vern gjennom ordningen «frivillig vern av skog». Biologer i Biofokus har, på oppdrag fra Miljødirektoratet, undersøkt naturverdier i 112 tilbudte skogområder i løpet av sommer og høst 2020, spredt på 5 fylker (tilsvarende 11 fylker etter gammel inndeling). Områdene har en stor variasjon i beliggenhet og skogtyper, fra høyereliggende barskog og fjellbjørkeskog til boreonemorale løvskoger og blandingsskoger i lavereliggende områder på Østlandet til regnskogsmiljøer i Nordland og Trøndelag. Resultatene er nå sammenstilt i rapport og kart.
Kartlagte områder
Det var stor variasjon i hvor viktige skogområdene ble vurdert å være for naturmangfoldet, og av et tilbudsareal på totalt 312 km2 ble 176 km2 vurdert å ha verneverdi. Dette tilsvarte hele eller deler av 97 av de totalt 112 områdene som ble undersøkt og 56 % av tilbudt areal. Fordelt på verdi er et tilbudt skogområde, med et areal på 18 km2, gitt høyeste score (****) og 11 skogområder, med et samlet areal på 29 km2, er gitt nasjonal verdi (***). Det ble registrert 52 skogområder, på til sammen 91 km2 med regionale verneverdier (**) og 34 skogområder med totalareal på 42 km2 med lokale verneverdier (*). De øvrige 14 skogområdene ble vurdert å ikke være verneverdige (-). Fordeling av skogområder og verneverdier er vist på kart nedenfor.
Kartet viser geografisk plassering av FV områder registrert i 2020 med verdikoder.
Mesteparten (71 %) av det verneverdige skogarealet i undersøkelsen ligger i mellomboreal og nordboreal vegetasjonssone, og mindre enn en tredel av arealet utgjøres av lavereliggende skog. De verneverdige områdenes størrelse varierer fra et 30 daa stort område (gammel hamnehage med eik i Halden i Viken) til et 18 km2 stort område (variert skogområde i Tokke i Vestfold og Telemark), med en snittstørrelse på 1,8 km2. Resultatene fra skogkartleggingen i 2020 kan sees i sammenheng med tidligere skogkartlegginger i kart over NARIN skogområdeundersøkelser. 
Kjerneområder for naturmangfoldet
I de verneverdige skogområdene er det avgrenset totalt 396 kjerneområder, som er beskrevet som naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13. Disse utgjør tilsammen 14 % av verneverdig areal. Gammel granskog (8 885 daa), gammel furuskog (4 525 daa) og gammel lavlandsblandingsskog (2 577 daa) er de tre naturtypene som dekker de klart største arealene. Kjerneområdene er vurdert etter en tredelt skala fra svært viktig (A-verdi) til viktig (B-verdi) og lokalt viktig (C-verdi). 22 % av lokalitetene er gitt verdien svært viktig, 59 % har fått verdien viktig og 19 % har fått verdien lokalt viktig. Fordelt på areal er 47 % av det avgrensede naturtypearealet vurdert som svært viktig, 47 % er vurdert som viktig og 6 % er vurdert som lokalt viktig naturtypeareal. Innenfor de verneverdie skogområdene er det også registrert rødlistede naturtyper. De vanligst registrerte rødlistetypene er høgstaudegranskog, frisk rik edellauvskog, kalk- og lågurtfuruskog, lågurtedelløvskog og boreal regnskog og det er til sammen avgrenset 2,8 km2 med rødlistede naturtyper. 
Rødlistede arter
For å dokumentere områdenes betydelse for artsmangfoldet er det kartlagt rødlistearter i undersøkelsesområdene. Til sammen ble det påvist 150 ulike rødlistearter (ikke medregnet fugl og pattedyr). Av de 150 forskjellige artene er det 95 arter av sopp og 18 arter av lav. Det er kartlagt 11 rødlistede karplanter og til sammen 18 ulike invertebrater. Nær truete (NT) arter dominerer med 79 registrerte arter, sårbare (VU) følger med 54 arter, sterkt truede (EN) med 15 arter og datamangel (DD) med 1 art. I tillegg er en art som var antatt utdødd (RE) registrert – billa Orthotomicus longicollis. Les hele rapporten her: Biofokus rapport 2021-9 Se flere tusen bilder på https://biofokus.no/narin/ og opplev resultatene på NARINkart.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.