Under en barkbit på en stående død furu, bokstavelig talt mellom barken og veden, fant Stefan Olberg og Sigve Reiso en barkbille som ikke er sett i Norge på over 100 år. Orthotomicus longicollis heter sjeldenheten. Det var ikke helt tilfeldig at vi fant billen akkurat den dagen, vi var nemlig på jakt etter biller i skogområdet Ramsås-Hea ved Follsjå i Notodden (les mer om området her). Et internasjonalt unikt furuskogslandskap med stor andel gammel brannpåvirket lavlandsfuruskog som

Orthotomicus longicollis. Større bilde nederst i saken. Foto: Stefan Olberg

det knapt finnes maken til i Skandinavia. Skulle det være ett sted her i landet biller skulle stå opp fra de døde, så måtte det være akkurat her.

I følge Artsdatabanken foreligger det kun ett funn av Orthotomicus longicollis fra Norge, belagt av Georg Münster ved Kongsberg på begynnelsen av 1900-tallet. Siden det har ingen sett snurten av billen, og den er derfor blitt vurdert som regionalt utdødd (RE) i rødlistearbeidet. Billen er også en sjeldenhet i våre naboland og står oppført som sårbar i både Finland og i Sverige, der den i Sverige kun har en god bestand på Gotska Sandön i Østersjøen. Arten regnes som en art knyttet til spesielt gammel skog med mye død ved og lever sitt liv under barken på stående, nylig døde, gamle og seintvokste furustammer, gjerne slike som har vært påvirket av brann.

Våken fylkesmann

En rekke sjeldne og høyt rødlistede biller er knyttet direkte eller indirekte til brent furuskog. I lys av dette søkte BioFokus Fylkesmannen i Vestfold og Telemark om midler til et kartleggingsprosjekt med mål om å få større kunnskap om artsmangfoldet av biller i slik skog og på hvilken måte disse skogområdene i fremtiden kan skjøttes slik at artene ivaretas på en best mulig måte.

Det var altså i den sammenheng Stefan Olberg og Sigve Reiso var ute i felten, med fokus på trelevende biller i skogene nær Ramsås ved Follsjå i slutten av august. I løpet av dagen ble det påvist omkring 20 stokker med sikre angrep av den sårbare Tragosoma depsarium (sårbar-VU) og på 3 stokker ble det funnet voksne individ av Calitys scabra (VU). I tillegg huset det undersøkte området huset store populasjoner av vedsikader i slekten Cixidia liggende døde furustokker (for det meste C. lapponica (nær truet-NT)). På en stående død furu ble det også påvist noen eksemplarer av billen Plegaderus saucius (sterkt truet-EN). På samme furu ble det i tillegg tatt med et par barkbiller som ved første øyekast ble anslått til å være en av de mer utbredte Orthotomicus-artene. Vel hjemme ble det under lupa konstatert at barkbillene faktisk var den antatt utdødde Orthotomicus longicollis!

Hot-spot for biomangfold

De mange rødlistede insektene og ikke minst tettheten av disse, samlet på bare én dag med manuell fangst, understreker de store kvalitetene for biologisk mangfold i Ramsås-Hea spesielt og i Follsjålandskapet generelt. De brannpåvirkede naturfuruskogene i regionen, spesielt de mest lavtliggende i sørboreal sone, er å betrakte som internasjonalt viktig natur og kan betegnes som en «hot-spot» for biologisk mangfold. Skoglandskapet her har hatt en lang og hyppig brannhistorikk, kombinert med at det har vært sjeldent store naturskogskvaliteter på landskapsnivå. Til nå er det påvist hele 42 forskjellige rødlistearter fordelt på rundt 400 funn innen Ramsås-Hea, der 27 av disse artene er knyttet til gammelskogselementer av furu. Til tross for at et høyt antall rødlistearter er påvist, kan skogene i området likevel kun betegnes som overflatisk undersøkt.

Truslene for artsmangfoldet knyttet til lavlandsfuruskogen i Follsjå-området er mange, og mest utsatt er de aller mest kravstore og sjeldne artene som Orthotomicus longicollis. Fragmentering og opphør av brann som økologisk faktor, er begge betydelige pågående og langsiktige trusler. Men mer akutt er et pågående intensivt skogbruk med utstrakt bruk av flatehogst direkte rettet mot de gamle fleraldrede internasjonalt viktige furuskogene i regionen. En av grunnene til at disse verdifulle og fleraldrede furuskogene drives som vanlig produksjonsskog, skyldes åpenbart et manglende kunnskapsgrunnlag, både hos grunneiere, skognæring og myndigheter. Dette understrekes ved at furukvalitetene rundt Follsjå ble oppdaget ved en ren tilfeldighet av turgåere med biologisk kompetanse, dette til tross for at de fleste eiendommene i området er kartlagt for miljøverdier av skogbruket (MIS-kartlegging). Skogbrukets miljøkartlegginger fanget kun i beste fall opp en brøkdel av disse «hot-spotene» med gammel furuskog som nøkkelbiotoper, selv om kartleggingsmetoden er bygget opp slik at elementer som død ved og gamle trær normalt skal avgrenses.

Internasjonale verdier forsvinner for godt

BioFokus har tidligere dokumentert en lignende trend over hele landet, som viser at skogbrukets miljøkartlegginger kun fanger opp 14% av miljøverdiene fagbiologer anser som viktig (les mer om resultatene her.) I Follsjøregionen tyder mye på at andelen er enda mindre. MIS-kartleggingene har dermed ikke gitt grunneiere et godt nok kunnskapsgrunnlag som viser hvor store miljøverdiene på eiendommene deres er, heller ikke i hvilket omfang disse finnes, slik at de kan ta hensyn eller melde areal inn for frivillig vern. Kunnskapen har heller ikke vært god nok hos driftsapparatet til skogbruket til å fange opp noen av disse verdiene ved drift, selv om de også skal ha rutiner for å kunne fange opp miljøverdier i forbindelse med hogst.  Med et så dårlig kunnskapsgrunnlag om miljøverdiene i skogen, er det vanskelig å drive en god og kunnskapsbasert naturforvaltning slik Stortinget har klare målsetninger om.

Videre forsterkes truslene ved at hogstflatene på mer produktiv furumark systematisk plantes med gran, også der det tidligere har vært furu-dominerte areal (der brannhistorikken har fremelsket furuforyngelse og fortrengt grana fra å etablere seg i særlig grad). Spesielt er dette tilfelle på bærlyng- og lågurtmark. I lys av dette kan man se på en stor andel av furunaturskogene i landskapet rundt Follsjå som «fossile» skoger. Når disse hugges, vil de med dagens praksis aldri bli gjenskapt. Dette er dårlig nytt for Orthotomicus longicollis og alle de andre furutilknyttede rødlisteartene som ennå finnes i dette landskapet. Hvis ikke skognæringa og myndigheter tar grep raskt, og får på plass et bedre kunnskapsgrunnlag i Follsjå-området og i norske skoger generelt, er det stor sannsynlighet for at våre mest verdifulle skoger for biologisk mangfold, også de med internasjonale verdier, fortsatt hogges ned, og sjeldenheter som Orthotomicus longicollis vil forsvinne for godt.