Mangfold i brannpåvirket furuskog

9. september 2024

Biofokus har gjennom mange år dokumentert et stort artsmangfold av brannbegunstigede insekter og gammelskogsarter knyttet til lavlandsfuruskog i Follsjå-landskapet i Notodden, samtidig har vi deltatt på Norges første kurs i naturvernbrenning i Røros. Med dette i sekken drømte vi om å arrangere et kurs med fokus på artsbestemmelse av truede arter av insekter, lav og vedboende sopp knyttet til brannpåvirket furuskog i Notodden, og samtidig snakke om skjøtselstiltak som behøves for å ivareta dette artsmangfoldet.

Takket være midler fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ble drømmen virkelighet og og den 20.-21. august møtte det opp en variert forsamling fra skogeierorganisasjoner, skogeiere, naturkartleggere og miljøforvaltning for å lære om og diskutere fremtiden til furuskogene. Kurset ble ledet av billekspert Stefan Olberg og skogøkologene Sigve Reiso og Helene Lind Jensen. Kurset inneholdt teoretisk gjennomgang inne, etterfulgt av befaring på et brannfelt fra 2018 og en historisk brannpåvirket furunaturskog.

Vi besøkte et skogområde som brant i 2018. Her ser vi på en brent låg med den truede billen trollsmeller (EN). Foto: HLJ

Hva skjer i skogbunnen ved en brann

Skogbrann er den vanligste foryngelses- og forstyrrelsesfaktoren i boreal skog. En skogbrann gjør at vegetasjon og humuslag forsvinner eller reduseres og igjen står et jordsmonn med mye mineralnæring og høyere pH som gir kalkeffekt. Jorda tilføres også biokull som øker boniteten, vannlagringsevnen i jorda og karboninnhold i jorda.

Furuskog er tilpasset skogbrann

I furuskogen gir den den blottlagte mineraljorda god foryngelse av furu og løvtrær som osp og bjørk. Furua er godt tilpasset brann med høy krone og tykk bark. Brannen tar livet av konkurrerende trær som gran og skaper død ved.

Brann skader også røtter og bark som gir seintvoksende, malmede furutrær som øker livslengden på treet. Når disse saktevoksende furutrærne etter hvert dør, kalles de kelo-elementer. Disse sølvfargete døde stammene kan bli stående i 200 til 500 år og utgjør nøkkelelementer for biologisk mangfold.

Etter brannen kommer det opp «stavfuruskog» som er tette og ensjiktede, men ofte fleraldrede furubestand, der skogbrann har gitt god foryngelse. Selvtynning og stor produksjon av død ved er karakteristisk når skogen blir tettere og konkurransen om lys og næring øker. Foto: HLJ, Follsjå.

Et stort mangfold

Skogbrann er en viktig økologisk faktor i furuskog, der en rekke rødlistede arter direkte eller indirekte er avhengig av skogbrann. En stor andel av disse er insekter. Mellom 50 og 100 rødlistede billearter er mer eller mindre avhengig av skogbrann. Det er arter som utvikles i brent ved, på eller i brent jord og i sopp som er begunstiget av brann.

Biofokus har i perioden 2019 og frem til i dag hatt nærmere 15 artsprosjekter med fokus på insekter i skog som er påvirket av brann. Våre erfaringer tilsier at de fleste brannavhengige artene opptrer på en brannflate de første 3-4 årene etter brannen, og det er flest arter om det har brent hardt. Da mindre vegetasjon gir mer solinnstråling og den svarte overflaten tar opp varmestråler, som er gunstig for vekselvarme insekter. Vi har erfart at forekomster av rødlistearter og andre interessante arter på en brannflate er positivt korrelert med forekomsten av mengden naturskog i landskapet og i nærliggende arealer og med brannfrekvensen i landskapet. Om det har brent regelmessig, er det større sjanse for at artene finnes i landskapet og kan spre seg inn til nye brannflater.

Brannpåvirket furuskog

Skoglandskapet i Follsjå i Notodden representerer en nordisk kjerneregion for brannpåvirket lavlandsfurunaturskog. Skoglandskapet her har hatt en lang og hyppig brannhistorikk, kombinert med at det har vært sjeldent store naturskogskvaliteter på landskapsnivå. Dette danner grunnlag for et svært rikt artsmangfold av krevende gammelskogsarter. Mange av de krevende artene vi finner er direkte eller indirekte begunstiget av brann. Totalt er 130 rødlistede arter av insekter, lav, sopp og moser fordelt på flere tusen funn er påvist i disse skogene. Mange av disse artene er sjeldne både i nasjonal og internasjonal målestokk. Områdets geografiske beliggenhet i lavlandet og i sørboreal sone med lite snø og varme somre, gjør at det lever varmekjære, sørlige arter sammen med østlige, taigaarter og kalkkrevende, og strukturbetingede gammelskogsarter side om side.

Naturvernbrenning

Det er viktig at myndighetene lager en handlingsplan med klare tiltak for å redde de brannavhengige artene. I Sverige og Finland har de holdt på med kontrollert skogbrann i en årrekke for å fremme det branntilknyttet artsmangfoldet (Se film om hvordan det gjennomføres her). Vi er inne i FNs restaureringstiår, og hva er vel ikke bedre enn å ta i bruk kontrollert skogbrann for å reetablere habitat for brannavhengige arter i furuskog? Vi må tenne på skogen for å redde den!

Her tennes det på skog som et skjøtselstiltak for å begustige branntilknyttede arter i Røros Foto: Sigve Reiso

Naturvernbrenning bør skje i regioner og i landskap der det er en dokumentert brannhistorikk. Det bør videre skje hvor vi vet artene finnes og at det skjer på et tidspunkt da insektene er aktive. Tilbake til skoglandskapet i Follsjå vet vi at det har vært lang skogbrannhistorikk, området har stor andel naturskog og vi vet artene finnes i skogene, derfor egner det seg svært godt å ta i bruk kontrollert skogbrann akkurat her. Nå venter vi og over 100 arter spent på om det blir nytt liv i asken både i furuskogene i Follsjå og andre furuskoger rundt i landet.

SISTE NYHETER

Bli med på kurs i truede sopper!

Bli med på kurs i truede sopper!

Biofokus ønsker velkommen til en kursserie bestående av tre kurs i artsbestemmelse av truede sopparter i skog. Kursene vil ha fokus på truede vedboende sopper og kalksopper. Kursene er gratis og åpne for alle med interesse i sopp. Det er ingen krav til forkunnskaper....

Økt kunnskap om mosen klippesepter (CR)

Økt kunnskap om mosen klippesepter (CR)

Biofokus ved John Gunnar Brynjulvsrud og Alexander Nilsson har i 2023 kartlagt mosen klippesepter Mannia triandra i Luster kommune på oppdrag for Statsforvalteren i Vestland. Kartleggingen er gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplan for arten....

Vi må tenne på skogen

Vi må tenne på skogen

Skal vi stanse tapet av biologisk mangfold, må myndighetene sette fyr på skogen. Når naturen våkner opp fra vinterdvalen smelter snøen. Fjorårets vegetasjon viser seg som brunt gress spettet med noen grønne vekster som klarte seg under snøen. Etter snøsmeltingen kan...