Biofokus deltok på Norges første kurs i naturvernbrenning

13. september 2022

Biofokus ved Stefan Olberg og Sigve reiso deltok på landets første kurs i naturvernbrenning i regi av Nasjonalparkforvaltere for Femundsmarka og Gutulia på Røros, Trøndelag 6.-7. september. Kurset inneholdt både teori og praksis, også opptenning av et mindre furuskogsområde i Femundsmarka. Kursdeltakerne lærte å gjennomføre en skogbrann på en kontrollert måte. Kontrollert skogbrann for å bedre forholdene for branntilknyttet biologisk mangfold har lenge foregått i våre naboland Sverige og Finland, og nå starter altså kunnskapsoppbyggingen rundt dette her i landet. Kurset ble holdt av erfarne svenske fagfolk på feltet fra Kyllesjö Skog AB. Biofokus er spent på fortsettelsen med naturvernbrenning her til lands. For eksempel kan kontrollert brann innenfor verneområder være et svært aktuelt tiltak. Greier vi det, vil det spennende mangfoldet av branntilknyttede arter klare seg her i landet enda noen år.

Les mer om kurset i Arbeids rett. 

Naturvernbrenning utenfor Røros. Kursdeltakerne lærte å gjennomføre en skogbrann på en kontrollert måte. Foto Sigve Reiso/Biofokus

Furuskog er godt tilpasset brann

Skogbrann kan oppleves som dramatisk, men i furuskogen er det en naturlig hendelse som gir mye nytt liv. Furua er godt tilpasset skogbrann med høy krone og tykk bark. Nesten alle gamle furuskoger var i naturtilstanden hyppig utsatt for skogbrann, og vi kan se i dag gamle forkullede trestubber og brannlyrer nederst på stammer som en påminnelse om at det har brent. Over 100 av våre norske arter er faktisk avhengig av brann for å overleve.  Manglende skogbrann er oppført som en årsak til at minst 87 arter nå er rødlistet.

Furuskogsøkosystemet er tilpasset brann, og i mange furuskogstyper er skogbrann en forutsetning for bevaring av skogtypen og tilhørende artsmangfold på lang sikt. Over tid fører skogbrann til mer lysåpne og varme skoger, tynnere jordsmonn, økt furudominans til fordel for gran og god furuforyngelse. Brann gir også på sikt økt andel viktige nøkkelelementer som gamle malmede furutrær og død ved av kelotype. Skogbrann er også viktig for naturverdiene og artsmangfoldet på en mer direkte måte, gjennom nydannelse av en del viktige nøkkelelementer som brent ved (både død og levende) og naken, brent jord. Disse elementene utgjør leveområder for en rekke brannavhengige arter som sliter med å overleve med dagens effektive skogbrannbekjempelse.

– Er du et insekt som flyr rundt og leiter etter en skogbrann i Norge, så har du hatt ganske magre år de siste hundre årene, sier Sigve Reiso til NRK.

Antall branner og størrelsen på brannfeltene har variert over tid i de siste 500 årene. Tidlig i denne perioden var det vanlig med aktiv brenning av skog for å rydde beiter eller jordbruksland, mens vi i de siste 100-150 årene har ført en aktiv brannbekjempelse. Aktiv brannbekjempelse har både ført til mindre areal med brannpåvirket skog og mindre mengde død ved som er dannet av brann. Brannbekjempelse har paradoksalt nok også ført til mer alvorlige branner når det først har tatt fyr. Dette som følge av at det brenner mer intensivt i skog der det har bygget seg opp mye brennbart materiale, på grunn av at brann er effektivt bekjempet over lang tid.

Forkullede trestubber vitner om tidligere skogbranner. Foto: Helene Lind Jensen/Biofokus

Brannavhengige insekter  

Biofokus har tidligere vært involvert i planlegging av brann som avbøtende tiltak og kartlegging og overvåking av branntilknyttede insekter slik som barkbranntege. Kartlegginger i de siste 3 årene har vist at de brannpåvirkede furunaturskogene i Follsjå-landskapet i Notodden er et hotspot-landskap for rødlistede brannbegunstige insekter. Skogbranner i Follsjå-landskapet har i større og mindre grad foregått helt til i dag, noe som gir landskapet en tilnærmet kontinuerlig brannhistorikk, og landskapet utgjør en unik kjerneregion for brannpåvirket lavlands-furunaturskog i Norden.

Les mer vår kartlegging av insekter i brannpåvirket furuskog:

Kartlegging av insekter på eldre brannflate ved Trynåsen, Bolkesjø (Olberg, S. og Reiso, S. 2022a), Insektkartlegging etter skogbrannøvelse i furuskog ved Fjelltjønn i Notodden (Olberg, S. og Reiso, S. 2022b), Insekter i brannpåvirket lavlandsfuruskog i Notodden. Kartlegging med fokus på biller og skjøtsel 2020 (Reiso, S. og Olberg, S. 2021a), Kartlegging av biller i brannpåvirket furuskog i Kongsberg 2020 (Olberg, S. og Reiso, S. 2021b) og Insekter i brannpåvirket lavlandsfuruskog i Notodden. Kartlegging med fokus på biller og skjøtsel (Reiso, S. og Olberg, S. 2020)

Brannbarktege

Brannbarktege Aradus lugubris er knyttet til skogbrann der den lever på brente bartrær eller bjørk. Den sårbare arten ble i sommeren 2021 registrert på en fersk brannflate i furuskog i Follsjå-landskapet i Notodden. Dette er første funn av arten sør for Nordland på 125 år!

 

 

SISTE NYHETER

Store naturverdier langs Lysakerelva

Store naturverdier langs Lysakerelva

Lysakerelva er grenseelv mellom Bærum og Oslo og er en av de viktigste elvene i de to kommunene, både for rekreasjon og for biologisk mangfold. De bratte skogkledde dalsidene langs elva danner en sammenhengende skogbekkekløft mellom Bogstadvannet og Lysakerfjorden....

Første funn på 90 år av «brannkortvinge» i Norge

Første funn på 90 år av «brannkortvinge» i Norge

Den boreale skogen i Norge har i alle tider vært utsatt for skogbrann, og dette har vært den vanligste og mest utbredte forstyrrelses- og fornyelsesfaktoren på skogdekte arealer. Mange av skogens arter har derfor tilpasset seg skogbrann, dels for bedre å overleve en...

Vi må vite hvor naturverdiene i skogen er

Vi må vite hvor naturverdiene i skogen er

Skog er liv, skog er mangfold, skog er et samspill mellom 25 000 arter. Skog er så mye mer enn bare trær og tømmer. Skogen er et økosystem som gir oss mange tjenester vi ofte ikke tenker på. Skogen renser vannet og lufta vår, skogen binder karbon og lagrer den i...