Slått i sentrum

27. juni 2014

I hovedstadens nærhet, ja, til og med helt inne i sentrum, finnes områder med rester av eldre slåttemark, hvor hevd med ljå eller slåmaskin blir tatt opp igjen. BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus laget skjøtselsplaner for en del av disse, for å sikre at det store mangfoldet av planter, sommerfugler og andre organismer blir ivaretatt på beste måte.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus driver et systematisk og målrettet arbeid med å ivareta slåttemarkene i fylket. Dette gjøres som et ledd i oppfølgingen av forskrift om utvalgte naturtyper og den nasjonale handlingsplanen for slåttemark. Slåttemarker med A- og B-verdi blir gjennomgått og det blir tatt kontakter med grunneier / bruker av området. I de tilfeller grunneier er positiv og det finnes noen som kan utføre skjøtsel så setter Fylkesmannen i gang en prosess for å få laget skjøtselsplan og få etablert eller videreført en god hevd i området. Hensikten er å ivareta slåttemarkene som naturtype med tilhørende rikt artsmangfold. BioFokus har fått være med i dette arbeidet og har de siste 3 årene laget skjøtselsplaner for mer enn 20 områder med slåttemark i Oslo og Akershus. Totalt er det til nå laget skjøtselsplaner for 61 slåttemarker i fylket.

Slåttemarkene i fylket er svært varierte. En del av områdene i prosjektet ligger på kambrosilurberggrunnen i vest, og har en særpreget flora av kalkkrevende arter. Bl.a. er det laget skjøtselsplaner for kalktørrenger på Hvalstrand bad i Asker og i forbindelse med golfbaneanlegget på Ostøya i Bærum, samt for fuktenger på Lindøya i Oslo. På grunnfjellet i øst er eksempler engene rundt ruinene på Sarabråten i Østmarka, og et område med slåttemyr – en svært sjelden naturtype på nedre Østlandet – i Ski kommune.

For de sentralt liggende slåttengene er det ofte kommunen, borettslag eller velforeninger som står for hevden i dag. I de mer landlige områdene i for eksempel Eidsvoll og Ski er det mer tradisjonelle slåttemarker knyttet til aktiv gårdsdrift. Mange av områdene har vært ute av drift en stund, eller har vært skjøttet mer som park eller hageanlegg. Da er det ofte behov for en del restaureringstiltak før en kan gjenoppta slåtten.

Helt inne i Oslo sentrum finnes enkelte små restarealer med kulturmark fra noen av de gamle gårdsbrukene som lå her tidligere, f.eks rundt Ola Narr, Ullern gård og på Tåsen. Dette er små rester av enger i parker eller kantsoner som har klart seg fra utbyggingspresset, og som fortsatt har en rik engvegetasjon. Oslo kommune Bymiljøetaten og ideelle krefter har bidratt til at noen av disse er restaurert og at hevden er gjenopptatt. BioFokus har sin egen eng ved siden av Rikshospitalet som vi skjøtter siden to år tilbake. Skjøtselsplaner fra 2013 er nå publisert på BioFokus sin hjemmeside.

Anders Thylén

SISTE NYHETER

Den beste gaven til skogen er en bedre helse

Den beste gaven til skogen er en bedre helse

Gratulerer med dagen alle skoglevende arter, skog­naturtypene og det genetiske mangfoldet i skogen med verdens skogdag 21. mars! Skog er liv, skog er mangfold, skog er et samspill mellom tusenvis av arter. Skog er så mye mer enn bare trær og tømmer. Skogen er et...

Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder på Vestlandet

Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder på Vestlandet

Det foreligger planer om vindkraftutbygging i flere av de mest nedbørrike fjellområdene på Vestlandet. Naturverdiene i disse fjellene er imidlertid svært dårlig kjent. På oppdrag for Forum for natur og friluftsliv i Hordaland har mosespesialistene Torbjørn Høitomt og...