Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder på Vestlandet

3. februar 2023

Det foreligger planer om vindkraftutbygging i flere av de mest nedbørrike fjellområdene på Vestlandet. Naturverdiene i disse fjellene er imidlertid svært dårlig kjent.

På oppdrag for Forum for natur og friluftsliv i Hordaland har mosespesialistene Torbjørn Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud i Biofokus i samarbeid med soppekspert Perry Gunnar Larsen, gjennomført naturfaglige registreringer med spesielt fokus på rødlistede moser, karplanter og sopp i fjellnatur i Nordhordland med søkelys på områder med planer for vindkraftutbygging. Kunnskapen om kryptogamer (moser, sopp og lav) i vestnorske fjell er mangelfull og undersøkelsene i dette området er derfor av større regional interesse med tanke på hva man kan forvente i tilsvarende områder i regionen. 

Les hele rapporten her

Resultater

Fjellområdene som er undersøkt i dette prosjektet ligger i Modalen, Masfjord og Alver kommuner, og er basert på Norsk Vind AS sitt prosjekt Hordavind som ble innsendt til NVE i 2019.

Området tilhører det såkalte «nedbørsbeltet», og Modalen og Masfjorden er blant de mest nedbørsrike kommunene i Norge. Dette gir seg utslag i tidvis mye snø og sen utsmelting i fjellområder. I Stølsheimen og Matrefjella (over 800-850 m.o.h) ble det funnet store, sammenhengende arealer med den truede naturtypen snøleier. De store snømengdene vinterstid kombinert med mye nedbør også sommerstid skaper store arealer med snøleier der jord, berg og sva påvirkes av smeltevann/sigevann. Det ble også påvist fem andre rødlistede naturtyper. Alle naturtypene er rødlistet dels på bakgrunn av klimaframskrivninger.

Velutviklet mosesnøleie i Stølsheimen i Nordhordland. Foto: Biofokus/John Gunnar Brynjulvsrud

Her finnes også store populasjoner med rødlistede moser og karplanter. Totalt ble det påvist 30 rødlistede arter av moser (24) og karplanter (6) med til sammen 702 funn. Disse fordeler seg igjen på 14 i kategorien sårbar (VU), 15 i kategorien nær truet (NT), og 1 i kategorien datamangel (DD). Én ubeskrevet soppart for vitenskapen i slekten trevlesopper Inocybe ble påvist. Den klart største andelen av rødlistede arter har mer eller mindre sterk tilknytning til snøleier, snøleieberg og smeltebekker.

Det er påfallende hvor store populasjoner enkelte snøleiearter har her i disse nedbørrike, vestnorske fjellene sammenlignet med fjellområder lenger øst. Selv om berggrunnen er kalkfattig, finnes mange habitatspesifikke arter med store populasjoner i de ulike snøleienaturtypene.

Resultatene fra dette området er sannsynligvis overførbare til andre nedbørrike fjell med tilsvarende berggrunn, nedbørsforhold og høyde over havet på Vestlandet. Dette betyr at resultatene fra denne kartleggingen vil kunne vise hva man kan forvente av naturverdier i eksempelvis andre undersøkelser i forbindelse med vindkraftprosjekter og annen omfattende arealbruk i høyereliggende områder i regionen.

Videre kartlegging av andre fjellområder med tilsvarende nedbørregime vil etter hvert kunne si noe om hvor utbredt de store naturverdiene knyttet til snøleier er.

Det ble påvist mye av den flerårige, tuedannede arten jøkelstarr (Carex rufina). Arten vokser i snøleier på basefattig grunn, særlig i vestlige fjellområder og er i europeisk sammenheng en norsk ansvarsart. Arten er vurdert til sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter 2021 pga klimaframskrivelser. Foto: Perry Gunnar Larsen.

Mosene bresotmose Andreaea blyttii (venstre) og snøsotmose Andreaea nivalis (høyre) vokser på jord og kalkfattig stein, og er begge vurdert til sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter 2021 pga klimaframskrivelser. Foto: Perry Gunnar Larsen.

Hva truer artene i Stølsheimen og Matrefjella?

Klimaprofilen for Hordaland viser økende temperatur til 4 grader varmere enn normalverdi innen år 2100. Samtidig får vi en svak økning i nedbørsmengde. Det som er viktig er at fjellareal mellom 900 og 1200 meter over havet vil få betydelig færre dager med nedbør som snø allerede i perioden 2031-2060. I underkant av 30 % av snøleiene våre nasjonalt er forventet å forsvinne innen år 2068. Ytterligere 80 % av de øvrige snøleiene vil bli tørrere og delvis miste sin funksjon. Fysiske inngrep vil trolig gjøre fjellnaturen mindre robust mot klimaendringer.

Norge har et særlig internasjonalt ansvar

Det finnes fjellområder mange steder både i Europa og i verden for øvrig. De vestnorske fjellene skiller seg imidlertid ut fra nesten alle andre fjellområder i samme klimasone gjennom de store nedbørsmengdene. Det fuktige klimaet gjør at arealdekningen av snøleier stedvis er svært høy. De unike klimatiske forholdene gjør at Norge har internasjonalt ansvar for å ta vare på flere av artene som er påvist i dette prosjektet.

Ny forskning viser at Norge har et særlig globalt ansvar for å begrense tap av fjellplanter (Mair et al. 2022). For enkelte av disse artene kan det være at Stølsheimen og omliggende fjellområder nær nasjonalt nedbørsmaksimum huser de aller største og mest robuste bestandene i hele Europa.

For mange av mosene knyttet til snøleiene i blant annet Stølsheimen har Norge opp mot eller over 50 % av den europeiske bestanden. For noen arter antas det at Norge faktisk har opp mot 50 % av den totale globale populasjonen knyttet til snøleier i nedbørsrike områder.

Dette betyr at Norge bør gjøre så mye som mulig får å ivareta levedyktige populasjoner av disse artene, også under framtidas utfordrende klimaforhold. Det å utsette disse sårbare fjellområdene for andre trusler enn de klimaendringene som allerede setter mangfoldet under press, er ikke en god måte å oppfylle internasjonale forpliktelser på.

Rapporten ble presentert på arrangementet «Vindkraft og fjellnatur: Nye resultater fra Stølsheimen og Matrefjella» fredag 3. februar på Litteraturhuset i Bergen. Se opptak av seminaret her. 

Torbjørn Høitomt

SISTE NYHETER

Biofokus har passert 500.000 artsfunn i Artskart

Biofokus har passert 500.000 artsfunn i Artskart

- Vi i Biofokus har alltid vært opptatt av artsmangfoldet. Det startet i det små på 1990-tallet med registreringer av arter knyttet til gammelskog. På 30 år har vi bygd opp landets ledende fagmiljø innen artskartlegging, og vi kartlegger nå arter i over 200 ulike...

Store naturverdier langs Lysakerelva

Store naturverdier langs Lysakerelva

Lysakerelva er grenseelv mellom Bærum og Oslo og er en av de viktigste elvene i de to kommunene, både for rekreasjon og for biologisk mangfold. De bratte skogkledde dalsidene langs elva danner en sammenhengende skogbekkekløft mellom Bogstadvannet og Lysakerfjorden....