Follsjå i Notodden – «hotspot» for sjeldne insekter

29. mars 2021

Kartlegginger i de siste 2-3 årene har vist at de brannpåvirkede furunaturskogene i Follsjå-landskapet er et hotspot-landskap for rødlistede arter. Dette suppleres med nye undersøkelser av insekter utført av BioFokus sommeren 2020, der hele 29 rødlistede insekter er påvist, inkludert én antatt utdødd art og én art ny for Norge som er globalt rødlistet.  Per mars 2021 er det i dette landskapet kjent 116 rødlistearter av sopp, lav, moser, fugl og insekter tilknyttet gammel bar- og blandingsskog. Dette understreker at landskapet har nasjonal til internasjonal verdi for biologisk mangfold.

Brannpåvirket furunaturskog nær Ramsås, med billene huldresmeller (nede til venstre) og stor blodsmeller (nede til høyre). Fotos: Sigve Reiso/Stefan Olberg

Undersøkt areal ligger i det såkalte Follsjå-landskapet, som omfatter de lavereliggende åstraktene øst i Notodden kommune. En nylig utarbeidet sammenstilling av skogkvalitetene i Follsjå-landskapet viser her et landskap med sjeldent stor tetthet av nasjonalt viktige skogområder. I tillegg til stor tetthet av gammel naturskog, huser furuskogen i landskapet også en unik kontinuitet og konnektivitet for høydelaget/klimasonen (sørboreal sone). Landskapet rundt Follsjå skiller seg ikke bare ut som spesielt i nasjonal målestokk, men også internasjonalt. Sørboreale lavlandslandskap med tilsvarende areal og tetthet av brannpåvirket furuskog i naturskogstilstand og artsmangfold av gammelskogsarter er knapt kjent fra Norden. Pr mars 2021 er det kjent rundt 116 rødlistearter av sopp, lav, moser, fugl og insekter tilknyttet gammel bar- og blandingsskog i dette landskapet. Gammelskogsartene er fordelt på minst 3000 funn.

Hoveddelen av de rødlistede insektartene som ble påvist i prosjektet kan betegnes som brannbegunstigede gammelskogsarter, enkelte også trolig brannavhengige. De aller fleste artene er varmekjære, samtidig som de er avhengig av gammelskogselementer som gamle trær eller død ved for å gjennomføre livssyklusen. Dette er derfor arter som drar fordel av de økologiske påvirkningene en skogbrann tilfører furuskogen over tid, som lysåpne, tørre og varme furudominerte skoger med spredte trær av osp og bjørk, begrenset graninnslag, lite humusdekke og god furuforyngelse som gir tett skogstruktur med påfølgende selvtynning og stor andel død ved. Brann gir også på sikt økt andel viktige nøkkelelementer som gamle malmede trær og død ved av kelotype.

Søk etter insekter på stående død ved av furu med grov bark, dette er bl.a. leveområde for den rødlistede barkskorpion (VU) som her er avbildet mellom gangene til Orthotomicus longicollis (innfelt). Foto: Sigve Reiso.

Flere spennede funn

Billene Acanthocinus griseus (EN), taigameller (VU) og Orthotomicus longicollis (RE) kan trekkes frem som eksempler på sjeldne arter sterkt knyttet til brannpåvirket gammelskog. Trebukken Acanthocinus griseus (EN) ble samlet fra en nylig død furulåg.

Trebukken Acanthocinus griseus (EN) ble funnet på nylig død furu. Foto: Stefan Olberg.

Arten begunstiges av brannskadet furuved og det er gjort svært få funn av denne arten i Norge. Taigasmeller (VU) er en kontinental art som er sterkt knyttet til naturskog med brannpåvirkning. Ett eksemplar ble påvist på en eksponert ospegadd. Arten er ny for fylket.

Den tidligere antatt utdødde barkbillen Orthotomicus longiollis (RE) er i dag bare kjent fra Follsjå-landskapet her i landet, hvor den virker å ha gode bestander i den brannpåvirkede naturskogen. Arten er ettersøkt i potensiell lavlandsfuruskog andre steder på Østlandet det siste året uten å ha blitt påvist (egne obs.). Orthotomicus longicollis, sammen med andre barkbiller, er også viktige nøkkelarter for flere høyt rødlistede biller knyttet til trærne som er angrepet av barkbillene. Bl.a. ble den sterkt truede billen Plegaderus saucius (EN) funnet flere steder knyttet til larvegangene etter O. longicollis. Furunaturskogene rundt Follsjå har også gode bestander av andre barkbiller som liten margborer (Tomicus minor) og skarptannet barkbille (Ips acuminatus). Knyttet til barkbilleganger fra disse ble skyggebillene Corticeus fraxini (EN) og C. longulus (VU) påvist på nylig døde furulæger, sistnevnte med over 70 eksemplarer. C. fraxini har svært få nyere funn fra Norge. Også billen Phloeopora nitidiventris (VU) er en svært sjelden art knyttet til slike barkbilleganger.

Skyggebillen Corticeus fraxini (EN) ble funnet på nylig død furu. Foto: Stefan Olberg.

Av andre svært sjeldne arter kan borebillen Xyletinus tremulicola og kortvingen Pentanota meuseli (VU) nevnes. X. tremulicola er ny for Norge i denne undersøkelsen, og er kun kjent fra Sverige og Finland, og muligens Estland, og står oppført som nær truet på den globale rødlisten. Arten utvikler seg i innerbarken i nylig døde, stående ospetrær og gadd, og ett eksemplar av arten ble funnet på en eksponert gadd av osp. Osp er et viktig treslag for mange vedlevende insekter, og Ampedus cinnaberinus (NT) og Hololepta plana (NT) er to andre ospelevende arter som også ble påvist på samme gadd. Pentanota meuseli er tidligere bare kjent fra to lokaliteter i Norge, hhv. Rena i Hedmark og Røa i Oslo (gammelt funn). Arten er knyttet til kontinentale furuskoger, og ett eksemplar ble fanget i en av fallfellene.

Borebillen Xyletinus tremulicola er globalt rødlistet og ble påvist for første gang i Norge i undersøkelsene. Foto: Stefan Olberg.

Vepsarten taigavedveps (Symmorphus angustatus) (EN) er knyttet til furuskoger med mye død ved, og bruker insektshull i solbelyst dødved som reirplasser. Arten er tidligere kjent fra nabokommunen Tinn, i tillegg til et par andre nyere funn fra Norge.

Verdt å trekke frem er også flere funn av naturskogsarter som fremviser sjeldent sterke populasjoner i de brannpåvirkede furunaturskogene i Follsjå-landskapet. Dette gjelder bl.a. trebukken Tragosoma depsarium (VU), furugnagbille (Calitys scabra) (VU) og billen Stagetus borealis (NT), samt vedsikadene Cixidia lapponica (NT) og C. confinis (VU) – alle knyttet til død ved av furu. Den varmekjære knuskkjukemøll (EN) finnes også tallrik i landskapet.

Studier av gangene etter barkbillen Orthotomicus longicollis (innfelt) på jakt etter følgearter. Foto: Sigve Reiso/Stefan Olberg.

Unikt landskap

Kartleggingen i 2020 er en fortsettelse av undersøkelsene av insekter med fokus på ferske brannflater fra 2019, der flere eksklusive og rødlistede branntilknyttede billearter ble påvist. Kartleggingene i 2020 forsterker inntrykket fra 2019 om at de brannpåvirkede furunaturskogene i Follsjå-landskapet har et svært rikt mangfold av rødlistede insekter og understreker landskapets nasjonale-internasjonale verdi for biologisk mangfold. Dette bekreftes ved funn av en ny bille for Norge som er internasjonalt rødlistet. Resultatene er helt i toppsjiktet av hva vi kjenner til i barskog her i landet når det gjelder antall rødlistearter av insekter påvist, spesielt ut i fra den relativt begrensede undersøkelsen i både tid og omfang. Kartleggingene av insekter i Follsjå-landskapet i 2019 og 2020 har gitt oss et markant kunnskapsløft når det gjelder mangfoldet av krevende insekter i brannpåvirket lavlandsfuruskog, både regionalt og nasjonalt.

Landskapets klima, beliggenhet, brannhistorikk og skogstruktur danne grunnlag for en rekke krevende insekter av varmekjære gammelskogstilknyttede lavlandsarter, mer vidt utbredte naturskogsarter og branntilknyttede/brannbegunstigede arter.  Det er særlig den sjeldent store andelen gammel furunaturskog med spredte gamle løvtrær på landskapsnivå i lavere høydelag (sørboreal sone), kombinert med varmt sommerklima og omfattende historisk (og fragmentarisk pågående) brannpåvirkning som danner grunnlaget for det rike artsmangfoldet av insekter skogen huser i dag.

Kontrollert brenning som skjøtselstiltak

Dagens tilfeldige og begrensede branntilløp som raskt blir bekjempet, gir et dårlig grunnlag til å ivareta det branntilknyttede artsmangfoldet på sikt. Både i Sverige og Finland utføres kontrollerte branner i skog som skjøtsel for å fremme artsmangfoldet knyttet til brann. I handlingsplan for ti branntilknyttede biller i Sverige, anslås det at det bør brennes areal tilsvarende mellom 0,5-1 km2 pr fylke pr år, og minst 0,5-1 % av reservatarealene brennes årlig for å ivareta artene langsiktig i et landskap. Kontrollerte branner som skjøtsel blir derfor spesielt viktig i landskap som østre del av Notodden, der det nå er dokumentert at en rekke brannavhengige arter fremdeles finnes. Kontrollerte branner kan både sikre kontinuitet i brann over tid, og styres slik at det får minst mulig økonomiske konsekvenser for skogeiere. For eksempel kan kontrollert brann innenfor de lavereliggende verneområder i regionen være et svært aktuelt tiltak.

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede insekter. Imens ungskog og granskog gjerne dør etter en skogbrann, vil de fleste eldre furutrærne overleve brannen. Foto: Sigve Reiso.

Ved brann som skjøtsel i reservater bør det først og fremst fokuseres på å brenne den skogen i reservatene som til enhver tid har mest triviell skogstruktur og begrenset biologisk verdi, for å øke verdien av også denne skogen for krevende arter. Men samtidig bør også partier med gammel furunaturskog med død ved og der det er påvist lang brannkontinuitet brennes, ettersom denne undersøkelsen viser at mange arter også er avhengig av gammelskogselementer som gamle trær og død ved i kombinasjon med brann. Brann fører videre til at humus- og lyngdekket begrenses, samt motvirker økt grandominans, og bidrar til at skogen holdes lysåpen, tørr og varm, som gagner varmekjære insekter. Brann bedrer også foryngelsen av furu betraktelig og bidrar til å sikre videre furudominans innenfor verneområdene.

Utenfor verneområder kan viktige tiltak være kontrollert brenning av areal etter hogst, samt ivaretakelse av tresjiktet og død ved på brannflater etter mer tilfeldige branner. Slike tiltak er trolig gjennomførbare uten for store økonomiske tap for skogeierne.

Dårlig kunnskapsgrunnlag truer mangfoldet

Resultatene i denne undersøkelsen, kombinert med en rekke funn av rødlistearter dokumentert gjennom Artskart, underbygger at det i østre deler av Notodden finnes unike tettheter av rødlistede arter knyttet til brannpåvirket lavlandsfuruskog. Likevel er kun en brøkdel av de mest artsrike furuskogene fanget opp som nøkkelbiotoper gjennom tidligere miljøkartlegginger (MiS) i regi av skognæringen. kvalitetene er også i liten grad fanget opp innenfor eksisterende verneområder.

Eldgammel brannpåvirket furunaturskog av nasjonal-internasjonal naturverdi blir stadig flatehogget i Follsjå-landskapet. Dermed blir flere hundreårs skogkontinuitet brutt.

Det svake kunnskapsgrunnlaget fra MiS-registreringene, gjør at selv de aller viktigste arealene for biologisk mangfold drives med regulær flatehogst. En videre fragmentering av disse furunaturskogene gjennom hogst risikerer å føre til at mange av artene ikke vil klare å opprettholde levedyktige bestander over tid. Det begrensede kunnskapsgrunnlaget gjennom MiS har også ført til at skogeiere i liten grad har vurdert å melde denne type lavlandsfuruskog inn til ordningen om frivillig vern. Våre funn av rødlistede insekter gjennom undersøkelsene i 2019 og 2020, gir dermed viktige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for krevende arter og verneverdig skog i regionen. Ivaretagelse av en stor andel naturskogsareal i sørboreal sone, kombinert med kontinuitet i brannpåvirkning på landskapsnivå, vurderes derfor som de viktigste tiltakene for å ivareta artsmangfoldet av krevende insekter inn i fremtiden.

Les hele rapporten her.

 

SISTE NYHETER

Biofokus deltok på Norges første kurs i naturvernbrenning

Biofokus deltok på Norges første kurs i naturvernbrenning

Biofokus ved Stefan Olberg og Sigve reiso deltok på landets første kurs i naturvernbrenning i regi av Nasjonalparkforvaltere for Femundsmarka og Gutulia på Røros, Trøndelag 6.-7. september. Kurset inneholdt både teori og praksis, også opptenning av et mindre...

Det summer på radioen: Stefan forteller om insekter

Det summer på radioen: Stefan forteller om insekter

Bli bedre kjent med insektsmangfoldet! Entomolog og billeekspert, Stefan Olberg, har i sommer fortalt om forskjellige insekter på radioprogrammet P2-pulsen sammen med Ådne Feiring. Stikker alle mygg? Har barkbillen fått et ufortjent dårlig rykte? Hør Stefan fortelle...