Store kjemper står igjen i ur og steinete mark og i det delvis gjengrodde kulturlandskapet. Trær som bærer en historie om behovet av å utnytte alle resurser i landskapet. En historie om fôrhøsting av løv til dyra, også kjent som styving, lauving, kylling, naving, eller piling. Men også om trær som er bærere av et stort biologisk mangfold. Tradisjonelt hevdet kulturmark, som gjennom århundrer har blitt hevdet ekstensivt, uten bruk av kunstgjødsel eller spøyting, er ofte hjem til et stort mangfold av arter. Dette gjelder også de gamle styvingstrærne som står i ur og på steinete mark, i det vi kaller høstingsskog. Høstingsskog er lauvskog der trærne jevnlig ble høstet ved “styving”eller“stubbehøsting”, henholdsvis såkalt styvingskog og stubbeskuddskog. Styvingstrær høstes ved at unge greiner kuttes med noen års mellomrom, og brukes til husdyrfôr (“lauving”, ”rising”) eller til produksjon av bast, rep og til ulikt emnevirke. Det er laget et faggrunnlag for høstingsskog og en skjøtselsveiledning for høstingsskog som gir fyldig informasjon om denne særegne naturtypen. Biofokus har gjennom flere år kartlagt høstingsskoger og annet kulturlandskap i utvalgte områder i Vestfold og Telemark. Arbeidet utføres på oppdrag av Statsforvalteren (Fylkesmannen) i Vestfold og Telemark. I 2021 har feltarbeidet akkurat startet opp og våre kartleggere har allerede registrert flere sjeldne arter som vokser på slike gamle og knotete trær, deribland almelav (NT) og almebroddsopp (VU). Kartlegging i kulturlandskapet i Telemark i mai og juni gir også fantastiske naturopplevelser knyttet til de gamle kulturmarkene, med blant annet enger med søstermarihånd (VU), en sjelden orkide som lokalt kan være vanlig i dette landskapet. Kartleggingen i 2019-2020 ble gjennomført i kommunene Hjartdal, Seljord og Tokke BioFokus i areal som har fått utarbeidet en skjøtselsplan. Fokuset for undersøkelsen har vært høstingsskoger, men annet viktig kulturlandskap i aktuelle områder har også blitt registrert. I løpet av feltarbeidet har vi vært i kontakt med mange grunneiere som gjør en stor innsats for å bevare gammelt kulturlandskap, samt i en del tilfeller også gjør en formidabel jobb med å restaurere brakklagt og gjengrodd kulturlandskap. Totalt 74 kulturmarkslokaliteter er beskrevet gjennom registreringene i 2019, samt én lokalitet med rik edelløvskog. Naturtypelokalitetene er fordelt på 32 svært viktige (A-verdi), 29 viktige (B-verdi) og 14 lokalt viktige lokaliteter (C-verdi).
Viktig biomangfold tilknyttet kulturmark
Mange kulturmarksarter er avhengig av flere enn en type habitat, og dersom naturtypen er en del av et aktivt, tradisjonelt drevet gårdlandskap kan det påvirke mulighetene for å ivareta biomangfoldet i landskapet, så vel som i naturtypen for fremtiden. Områder som Åse og omegn i Flatdal i Seljord, Ambjørndalen, To-grenda og omegn i Hjartdal, Åsgrend i Tokke og Haugsvold i Seljord er områder som utpeker seg som viktige på landskapsnivå for biomangfold knyttet til kulturmark. I flere av disse områdene vil det også være stort potensial for å restaurere ytterligere arealer, og utvide arealene med verdifull kulturmark. Totalt 10 unike rødlistede arter inkludert ask og alm fordelt på 5 sårbare (VU) og 5 nær truede arter (NT) er registrert i forbindelse med dette prosjektet. Funn av almebroddsopp (VU) på 9 lokaliteter fordelt på 26 trær i Seljord og Hjartdal er verdt å trekke frem. Videre ble den unnselige og krevende trelegglav (VU) påvist i Åse i Seljord og Nedre Tho i Hjartdal. Alle arter som er registrert i prosjektet er lagt tilgjengelig i Artsdatabanken innsynsløsning Artskart. Rapporten fra kartlegging av høstingsskog i 2019-2020 kan leses her.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.