Follsjå-landskapet i Notodden i Telemark utgjør en unik kjerneregion for brannpåvirket lavlands-furunaturskog i Norden. Dette skriver Sigve Reiso, Stefan Olberg og Tom Hellik Hofton om i Blyttia 2/2021, et tidsskrift som utgis av Norsk Botanisk Forening.
Store skogområder, som utfra skogbiologisk vurdering er nasjonalt til internasjonalt viktige for naturmangfoldet, finnes i landskapet rundt innsjøen Follsjå, i østre del av Notodden kommune i Vestfold og Telemark fylke. Skoger med høy biologisk verdi dekker minst 30 kvadratkilometer av det rundt 150 kvadratkilomter store Follsjå-landskapet. Gammel, brannpåvirket furunaturskog dekker det meste av det biologisk viktige arealet, men flere delområder huser også biologisk svært verdifull granskog.
Den gamle furuskogen i området har lang økologisk kontinuitet, dvs. at det under flere hundre år alltid har funnets gamle furuskoger med nøkkelelementer i landskapet. I tillegg er det så pass stor andel av landskapet som har gammel furuskog at konnektiviteten er god. Dette betyr at arter i en del av området ikke er isolerte, men kan spre seg til andre deler av området. God sammenkobling av leveområder for krevende arter har blir alt mer uvanlig i norsk skog, da den gamle naturskogen blir mer og mer fragmentert av hogstflater og ungskog.
Brannhistorikken kombinert med det tørre og sommervarme klimaet danner grunnlag for en stor andel lysåpne, tørre og varme skoger der lavskog har stor dekning. Foto: Sigve Reiso.
Follsjå-landskapets tetthet og store arealer av naturskog, langvarig og ubrutt brannhistorikk, kombinert med god økologisk konnektivitet på både stor og liten arealskala og høy tetthet av viktige nøkkelelementer, danner grunnlag for et svært rikt artsmangfold av krevende gammelskogsarter, både i antall individer og antall arter. Ifølge Artskart er det per august 2021 kjent over 130 rødlistede naturskogsarter i Follsjå-landskapet, fordelt på ca. 3900 funn. Det forekommer krevende arter knyttet til alle suksesjons- og nedbrytningsstadiene i gammel furuskog fra gamle trær til godt nedbrutte læger. Dette understreker den gode kontinuiteten på landskapsnivå både i tid og rom.
Svært få andre områder i Norden har furunaturskoger i lavlandet med et så rikt artsmangfold av naturskogsarter, og som samtidig er av en slik størrelse, kvalitet og generelle beskaffenhet at landskapet på lang sikt kan opprettholde levedyktige populasjoner av kravstore gammelskogsarter. Dette gjør Follsjå-området til en av de viktigste kjerneregionene for gammel lavlandsfuruskog i Norden og Europa.
Den internasjonalt sjeldne furutrompetkølle (Artomyces cristatus) er en av de eksklusive lavlandsartene funnet i Follsjå-Landskapet. Foto: Sigve Reiso.
Selv om våre og andres nyere undersøkelser dokumenterer store areal med gamle trær, død ved og rødlistede arter i naturskogene i Notodden, er bare en brøkdel av de mest artsrike furuskogene fanget opp som nøkkelbiotoper gjennom tidligere miljøkartlegginger (Miljøkartlegginger i skog, MiS) i regi av skognæringen. Det svake kunnskapsgrunnlaget fra MiS-registreringene gjør at også at svært viktige areal for biologisk mangfold blir utsatt for regulær flatehogst og få områder har hittil blitt meldt inn til frivillig vern.
Videre er det observert utstrakt hogst av død furu (i første rekke gadd, dels også høgstubber, inkl. kelo-elementer), både til biobrensel eller som underlag ved kjøring av hogstmaskiner i bløtt terreng. Flere steder ses rester av kelo-gadd som er kappet ned og blitt liggende på hogstflata, sammen med furulæger som er ødelagt etter de har blitt kjørt over av tunge maskiner. Uttak av grov og hul osp og andre gamle løvtrær til biobrensel er også utbredt i regionen. De brannpåvirkede furunaturskogene i landskapet rundt Follsjå slik de fremstår i naturskogstilstand, er derfor i pågående nedgang, og nydanning foregår heller ikke. De gamle furuskogene som hogges plantes gjerne igjen med gran, noe som gjør at leveområdene til furuskogsartene aldri kan gjenskapes. Landskapets flere tusen år lange kontinuitet av brannpåvirket furunaturskog står i fare for å brytes eller i det minste bli sterkt fragmentert.
Flatehogst fra 2019 av gammel fleraldret furunaturskog i Follsjå-landskapet. De fleste dødved-elementene er hogd eller kjørt ned. Foto: Sigve Reiso.
Treslagsskifte fra furu til gran er en stor trussel for artsmangfoldet knyttet til gammel furunaturskog. Foto: Sigve Reiso.
Artikkelen i Blyttia har som målsetting å øke kunnskapsnivået rundt furunaturskog i lavlandet generelt og Follsjå-landskapet spesielt, slik at skogeiere, forvaltningsmyndigheter og næringsaktører får et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidige forvaltningsbeslutninger rundt denne internasjonale ansvarsskogtypen.
Det er kun med et godt kunnskapsgrunnlag i bunn som vi kan få en bærekraftig skogforvaltning i Norge.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.