NIBIO bekrefter at skogbrukets egen miljøkartlegging i Follsjå ikke holder mål

17. desember 2021

NIBIO-rapport underbygger Biofokus´ konklusjoner om at skognæringens miljøkartlegginger (MiS) i Follsjå ikke gir godt nok grunnlag for en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av skogen.

I en NIBIO-rapport, datert juli 2021, har en gruppe forskere vurdert kvaliteten på skognæringens miljøregistreringer (MiS) i Follsjå‐landskapet i Notodden. NIBIO har sammenlignet MiS-kartleggingene fra 2009 med MiS-kartlegginger utført sommeren 2020. Prosjektet er finansiert av skognæringen ved Norges Skogeierforbund, Norskog og AT-skog. Bakgrunnen for prosjektet var bl.a. kritikken mot skognæringens praktisering av MiS fremsatt i Biofokus-rapporten «Sviktende kunnskapsgrunnlag i skog» fra 2019. En rapport skognæringen raskt omtalte som bl.a. «mangelfullt dokumentert» og «subjektiv».

NIBIO-rapporten «En sammenligning av gamle og nye miljøregistreringer i Follsjå‐området» støtter flere av de viktigste konklusjoner i Biofokus´ kritikk av MiS-metoden. NIBIO-rapporten påviste 2-3 ganger så mange livsmiljøer ved etterkontroll i 2020 sammenlignet med kartleggingen av samme areal i 2009. De skriver at «en god del areal som tilfredsstilte kravene i instruks benyttet i 2009 ikke ble fanget opp i taksten».

Resultatene viser også at MIS-metoden ikke i særlig grad evner å fange opp verdifull furunaturskog med store tettheter av rødlistearter. Forfatterne foreslår flere konkrete punkter for at MiS-kartleggingene bedre skal fange opp furunaturskog. Et eksempel er hvor viktig det er å vektlegge også glisne forekomster av død ved i åpne skogtyper som furuskog, for eksempel ved å angi dette på bestandsnivå dersom inngangsverdiene er satt for høyt for å fange opp viktige forekomster av stående og liggende død ved. En annen løsning de diskuterer er å registrere brannskadde trær som enkelttrær, tilsvarende metodikken for hule løvtrær.

Brannpåvirket furunaturskog i lavlandet er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede sopp, lav og insekter, men i svært liten grad fanget opp av MiS selv om tettheten av gamle trær og død ved er stor. Her fra Snipåsen, areal med åpenbare og store naturkvaliteter, men som ikke er fanget opp av MiS-kartleggingene. Foto: Sigve Reiso.

I Follsjå-landskapet har det svake kunnskapsgrunnlaget i MiS-kartleggingen ført til at internasjonalt viktig skogareal har blitt drevet med regulær flatehogst uten spesielle hensyn og videre solgt som miljøsertifisert tømmer. I tillegg er det vanlig praksis ved drifter i regionen med systematisk hogst av viktige nøkkelelementer til biovirke, noe som gjør hogstinngrepene ytterligere ødeleggende for biologisk mangfold. Grove/hule løvtrær og langlivede dødvedelementer av furu, såkalte kelo-elementer, tas ut i hundretall hvert år. Sistnevnte er også vanlig å bruke som underlag for for hogstmaskinene ved kjøring i bløtt terreng.

Kelo-elementer samlet i lunne til biobrensel i Follsjå, Notodden.

I Blyttia-artikkelen «Follsjå-landskapet i Notodden, Telemark – en unik nordisk kjerneregion for brannpåvirket lavlands-furunaturskog» beskriver forfatterne Reiso, Olberg og Hofton mange av de viktige økologiske faktorene og strukturene/strukturkombinasjonene som er viktig for rødlisteartene i denne regionen. Kjennskap til disse kan bidra til en bedre treffsikkerhet ved fremtidige kartlegginger av viktig furuskog og bedre hensyn ved hogstinngrep.

Vår erfaring med gammel furuskog tilsier at aktuelle kartleggere i tillegg til å ha gode instrukser, må besitte en bred kompetanse på skogøkologi, skoghistorikk og artsmangfold for å fange opp de viktigste arealene. Rene element-kartlegginger av ufaglærte i denne type skog, er nå dokumentert som alt for lite treffsikkert til å danne et godt kunnskapsgrunnlag. Det må også større biologisk kompetanse inn den praktiske driften, slik at det som et minimum er de aller viktigste miljøelementene som blir spart ved hogst.

SISTE NYHETER

På jakt etter planteveps i Bulgaria

På jakt etter planteveps i Bulgaria

En av våre fremste fagpersoner på insekter, Ole Lønnve, har vært på jakt etter planteveps (Symphyta) i Bulgaria. Lønnve skriver her en plantevepsskildring fra “The Bulgarian sawflies-tour 2022” (13. – 20. mai) Bulgaria ligger sørøst I Europa. I øst grenser det mot...

En skogertifisering basert på et sviktende kunnskapsgrunnlag

En skogertifisering basert på et sviktende kunnskapsgrunnlag

En skogsertifiseringsordning er et virkemiddel for å sikre at skog drives på en bærekraftig måte. Skogsertifiseringen "Levende skog" ble etablert i 1998 og var et samarbeid mellom representanter fra skogbruket, skogindustrien, miljø- og friluftslivsorganisasjoner,...