Mudderløpebille Pogonus luridipennis i Kurefjorden

11. oktober 2017

Stefan Olberg i BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold kartlagt løpebillearten mudderløpebille Pogonus luridipennis (Germar, 1823) langs Kurefjorden i Råde og Rygge kommuner i 2017. Den kritisk truede (CR) arten er i Norge kun kjent fra to langgrunne bukter ved Åven i Råde, der den lever på sterile leireflater. Grunnet usikkerhet rundt mudderløpebillens situasjon i Norge, en påvist sterk tilbakegang i den kjente populasjonen i Fuglevik og manglende handlingsplan for en ivaretakelse av arten, er det behov for et ettersøk av arten på andre lokaliteter, gjøre en bestandsvurdering på kjente lokaliteter og ikke minst vurdere hvilke tiltak som må/bør iverksettes i et forsøk på å hindre at arten dør ut i Norge.

Mudderløpebille er en karakteristisk, middels stor løpebilleart med en kroppslengde på 6-8 mm. Den strågule fargen står i kontrast til et metallisk grønt hode og halsskjold, og gir arten et særegent utseende. Arten lever i beskyttede, grunne bukter der det akkumuleres leire over store arealer i tidevannssonen. Arten finnes utelukkende på saltenger med fuktig leirebunn som i alle fall delvis oversvømmes av tidevannet og der det kun finnes spredt helofyttvegetasjon.

Det er i dag usikkert om Fuglevik fungerer som et leveområde for mudderløpebillen, ettersom kun ett eksemplar (i 2015) har blitt påvist her etter 1990. Før 1990 var Fuglevik den eneste kjente forekomstplassen i Norge. Ved Åven er det en populasjon som holder til på et svært begrenset areal. Opp mot 40 individer har samtidig blitt observert på lokaliteten, som neppe huser mer enn noen få hundre individer, men kanskje godt under 100 individer enkelte år.

Noen andre potensielle forekomstarealer i Kurefjorden ble også undersøkt, men disse var enten gjengrodd med takrør eller så ble det ikke påvist noen mudderløpebiller. Fremover trengs det en overvåkning av bestanden ved Åven og et fortsatt ettersøk etter mudderløpebille på nye egnede lokaliteter, både i Kurefjorden og andre steder.

Hovedtrusselen mot bestanden er sannsynligvis tråkkslitasje fra beitedyr, men andre faktorer som forurensning, oljesøl, næringstilførsel fra dyremøkk og jordbruk og perioder med ekstremvær, kan radere ut eller i det minste desimere bestanden kraftig. Det foreslås at det lages en detaljert skjøtselsplan for Åven og Fuglevik, der tiltak som endring i beitepress og type beitedyr foretas, og en avgrensning av beiteområdene endres, slik at beitedyrene ikke har tilgang til mudderflatene. Økt grad av manuell skjøtsel på strandengene bør også vurderes som erstatning for beitedyr.

Hele rapporten finner du her.

SISTE NYHETER

Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder på Vestlandet

Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder på Vestlandet

Det foreligger planer om vindkraftutbygging i flere av de mest nedbørrike fjellområdene på Vestlandet. Naturverdiene i disse fjellene er imidlertid svært dårlig kjent. På oppdrag for Forum for natur og friluftsliv i Hordaland har mosespesialistene Torbjørn Høitomt og...

Mistillit til bukken som passer havresekken

Mistillit til bukken som passer havresekken

I NRK sin gravesak «Alt er ikke i sin grønneste orden» kommer det frem at skogforvaltningen i Norge er preget av fryktkultur, hemmelighold og underslag av miljøverdier. Skognæringen nyter stor tillit hos myndighetene. Næringen har selv ansvar for å vurdere hvilken...

Ny metodikk for kartlegging og verdisetting av bekkekløfter

Ny metodikk for kartlegging og verdisetting av bekkekløfter

En bekkekløft er en geomorfologisk og topografisk betinget landform. Den er formet som en V-dal eller et gjel i fast berg der det er eller har vært en bekk eller elv i bunnen. Dette er et naturmiljø Norge har et internasjonalt bevaringsansvar for, samtidig som...