BioFokus jobber løpende med å styrke kunnskapsgrunnlaget om natur i forbindelse med kommunale planprosesser. Fra 2020-2022 jobbet vi på Malmøya, Ormøya, Nedre bekkelaget og Ulvøya, og sjøområdene rundt for å styrke kunnskapen om naturtypelokaliteter og arter. Les mer om resultatene fra prosjektet under.
Biofokus har i 2020 og 2021 kartlagt natur og sammenstilt naturinformasjon for Malmøya, Ormøya, Skilpadda, Ulvøya og Nedre Bekkelaget, samt sjøområdene omkring for å styrke kunnskapsgrunnlaget om de svært høye naturverdiene i området. Kombinasjonen av kalkrik berggrunn og et nokså tørt og varmt klima ved havnivå gir området et naturgrunnlag som er svært gunstig for et rikt mangfold der mange arter har sine eneste, eller største forekomster her i Indre Oslofjord.
Tidligere naturtypeavgrensninger er kvalitetssikret i felt og nye naturtypelokaliteter er avgrenset både på land og i sjøområdene rundt øyene. Det er også avgrenset viltområder særlig på bakgrunn av sjøfuglers bruk av sjøområdene rundt øyene. På bakgrunn av arbeidet som er gjort er kommunens naturbase oppdatert og data er sendt til Statsforvalteren i Oslo og Viken for innleggelse i Naturbase. Alle funn av spesielle arter er lagt inn i Artsdatabankens Artskart.
Det undersøkte området inneholder 6 verneområder etter naturmangfoldloven og disse verneområdene inneholder en stor andel av de viktigste kalkskogene, de åpne grunnlendte kalkmarkene og slåttemarkene som er registret (68 % av naturtypearealet). Verneområdene inneholder også de viktigste og største forekomstene av viktige marine bløtbunnsområder som er registrert. Innenfor og utenfor verneområdene er det kartlagt til sammen 66 naturtypelokaliteter på land, samt 10 marine lokaliteter. På land utgjør kalkskogene 61 % av naturtypearealet og åpen kalkmark 24 %. Åpen kalkmark og store gamle trær teller 41 av de 66 registrerte lokalitetene, men de utgjør som regel svært små arealer. Til tross for at mange av lokalitetene er små er de ofte høyt verdisatt. Dette skyldes at de svært ofte har en viktig funksjon for mange truete arter. 22 lokaliteter er gitt verdi A (svært viktig), 34 er gitt verdi B (viktig) og 10 lokaliteter er gitt verdi C (lokalt viktig). De marine lokalitetene er gitt C verdi bortsett fra én lokalitet som har fått B verdi.
Det er avgrenset 8 viltlokaliteter hvor fem er vurdert som viktige, 2 som svært viktige og en som lokalt viktig. Lokalitetene har en viktig funksjon for enten amfibier (2 lokaliteter) eller sjøfugl (6 lokaliteter). Det er i denne undersøkelsen ikke gjort nye undersøkelser av viltarter og vurderingene i rapporten bygger på eksisterende data i kommunens database, informasjon fra Artskart og sjøfugltellinger fra Norsk Ornitologiske Forening.
30 lokaliteter har status som utvalgt naturtype i henhold til naturmangfoldloven. Dette gjelder naturtypene åpen grunnlendt kalkmark, hul eik, kalklindeskog og slåttemark. I tillegg er så mye som 95 % av naturtypearealet rødlistet i henhold til rødlisten for naturtyper fra Artsdatabanken. Det meste av rødlistearealet utgjøres av kalkskog.
Det er registrert nær 190 rødlistede arter innenfor vurderingsområdet. Området har med andre ord en svært viktig funksjon for svært mange arter av karplanter, moser, lav, sopp, fugler og insekter. Til tross for mange registrerte arter vurderes potensialet for ytterligere funn av rødlistearter som middels stort. Særlig av insekter, moser og sopp finnes trolig en del til nå ikke oppdagete arter.
Fremmede arter forekommer over mye av landarealene og langs strandkanten innenfor hele vurderingsområdet. Svært mange fremmede arter med høy og svært høy økologisk risiko er finnes spredt i hele området. Mange arealer har et så stort innslag av fremmede arter at naturlig vegetasjon er helt eller delvis fortrengt.
Slåttemark og englignende mark må slås med jevne mellomrom for å unngå tilvoksning av tre- og busksjikt der dette ikke er ønskelig i henhold til skjøtselsforslag i lokalitetsbeskrivelser.Det undersøkte området har samlet sett svært høye naturverdier både på naturtypenivå og som funksjonsområde for truete arter. Det er imidlertid svært stor forskjell på de bebygde arealene og de ikke nedbygde restarealene. I den videre forvaltningen av naturmangfoldet er det derfor viktig å fokusere spesielt på de avgrensede områdene både på land og i sjøen, for å kunne klare å ivareta og styrke verdiene som er kartlagt. Nedenfor er det listet noen mulige tiltak i den videre forvaltningen av naturverdiene innenfor planområdet. Se diskusjonskapittelet for en mer utfyllende gjennomgang med forslag til tiltak.
- Åpen kalkmark og kalkfuruskog som er under gjengroing bør ryddes ekstensivt for oppslag av unge trær og busker dersom målsettingen er å opprettholde og utvikle engpreget vegetasjon i henhold til anbefalinger i lokalitetsbeskrivelse.
- Fremmede arter bør bekjempes på alle lokaliteter hvor slike utgjør eller vil kunne utgjøre et problem om tiltak ikke iverksettes. Fremmedarter er litt som en pandemi, dersom man klarer å sette inn tiltak raskt vil skaden kunne begrenses, men lar man det gå for lang tid kan omfanget og jobben til slutt bli veldig stor, slik situasjonen nå er mange steder etter mange tiår med spredning.
- Åpne kalkberg og engvegetasjon i Indre Oslofjord er utsatt for slitasje. Dette ble særlig merkbart under Korona pandemien da alle skulle ut på tur. særlig på de mest populære og sårbare stedene er det viktig å kanalisere ferdselen slik at den gjør minst mulig skade på naturverdiene. Det er også viktig å sette opp informasjonsskilt som forklarer at de som besøker området går gjennom sårbar natur.
- For naturtypelokaliteter som ikke er vernet vil sikring av disse gjennom regulering eller vern etter naturmangfoldloven være viktig. Det er også viktig å lage gode reguleringsbestemmelser knyttet til ivaretakelse og nyetablering av tresjikt av særlig furu og regler for behandling av fremmedarter med stort spredningspotensial på private tomter.
- Flere sjøfugllokaliteter trues av predatorer som f.eks. mink, økende menneskelig aktivitet og til en viss grad gjengroing. På Selskjær/kaninøya er det viktig å påse at båtbrygger og aktivitet i tilknytning til disse ikke forstyrrer fuglelivet. Her er det også viktig at krattvegetasjon holdes nede. Generell aktsomhet overfor viltet er viktig for å kunne ta godt vare på disse artene.
Det er viktig å informere beboere og besøkende til øyene om de mange og viktige naturkvalitetene som finner her. Økt kunnskap om viltets sårbarhet, konsekvensene av spredning av fremmedarter og slitasje på verdifull vegetasjon vil trolig kunne motivere den enkelte til å ta mer hensyn under sin ferdsel innenfor området.
Les hele rapporten fra prosjektet her. Biofokus har også gjennomført kartlegginger på Rosenholm i Oslo og Nordre Follo i forbindelse med pågående reguleringsplanarbeider der. Se rapport fra det prosjektet her.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.