Biofokus har kartlagt et fjellområde på Vestlandet hvor det foreligger planer om vindkraftutbygging på oppdrag fra Motvind Sunnfjord og Ytre Sogn. Undersøkelsesområdet er basert på Fred Olsen Renewables sitt prosjekt Høyangerfjell vindkraft som ble innsendt til NVE i 2019. Kartleggingen har hatt spesielt fokus på moser, karplanter, sopp og insekter og er gjennomført av insektøkolog Ole J. Lønnve og mosespesialist John Gunnar Brynjulvsrud fra Biofokus i samarbeid med mose- og soppekspert Perry Gunnar Larsen.
Kunnskapen om moser i basefattige vestnorske fjell er begrenset. For artsgruppene sopp og insekter er flere av de registrerte artene, og deres økologiske tilknytning dårlig kjent. Spesielt kunnskapen rundt mange insektgrupper i fjellet i Norge er svært mangelfull, og den kunnskapen som foreligger dreier seg for det meste om eldre studier av enkeltarter.
Resultater
Naturtyper
Området ligger i en av de mer nedbørrike regionene i landet, hvilket innebærer mye snø i vinterhalvåret og sein utsmelting. Som følge er snøleier av ulike typer mer eller mindre arealdekkende i store deler av de høyereliggende arealene. Totalt 6 ulike rødlistede naturtyper er påvist i løpet av feltundersøkelsene, herunder snøleie (VU), snøleieberg (NT), snøleieblokkmark (NT), våtsnøleie og kildesnøleie (VU), rabbe (NT) og fjellhei, leside og tundra (NT). Alle typene kan sies å være mer eller mindre vanlig forekommende i området, og alle naturtypene er rødlistet dels på bakgrunn av klimaframskrivninger.
Snøleie består av jorddekt land, der snøen blir liggende lenge utover sommeren slik at plantene får veldig kort vekstsesong. Foto: J.G. Brynjulvsrud
I områdene over 950 moh. er snøleier av ulike typer mer eller mindre arealdekkende. Spesielt for området er at rabber i all hovedsak kun forekommer på særlig eksponerte, oppstikkende terrengformasjoner. I områder med slakere topografi er rabbene erstattet med snøleier selv på høytliggende, eksponerte steder. I tillegg til høydelag spiller også eksponering rolle for fordeling av rødlistede arter og naturtyper, det vil si at snøen smelter seinere ut i nordlig eksponerte helninger enn i sørlig eksponerte helninger. Som følge er det større tetthet av rødlistede arter og naturtyper i de noe lavereliggende, nordlig eksponerte arealene enn øvrige lavereliggende arealer.
Artsmangfold
Det ble påvist totalt 22 rødlistede arter innen artsgruppene moser (18) og karplanter (4) i de undersøkte områdene. Disse fordeler seg igjen på 9 i kategorien sårbar (VU) og 13 i kategorien nær truet (NT). Hovedandelen av de rødlistede artene har mer eller mindre sterk tilknytning til snøleier, snøleieberg og smeltebekker. Flere av de rødlistede mosene blant annet i slektene sotmoser, hutremoser/åmemoser og nikkemoser forekommer med store populasjoner i landskapet.
Kildepåvirket snøleie med store populasjoner fjellnikke Pohlia ludwigii (VU) i Sygneskardet. Foto: J.G. Brynjulvsrud.
Flere av artene har tyngdepunktet av sin utbredelse i Norge, og enkelte har rundt halvparten eller mer av den europeiske utbredelsen i Norge, såkalte anvarsarter. Kuppellemenmose (VU) er eksempelvis kun påvist i Norge (inkludert Svalbard og Jan Mayen), Sverige, og ett funn på Grønland, mens raknikke (NT) har hovedutbredelsen i Norge. Sannsynligvis gjelder det samme for en lang rekke alpine insektarter.
Kunnskapen om moser i de vestnorske fjellene er begrenset, og denne undersøkelsen, sammen med fjorårets undersøkelser i Stølsheimen (Brynjulvsrud & Høitomt, 2023) gir et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget på artsnivå.
Kunnskap om mange insektgrupper i fjellet er dels svært mangelfull. Spesielt gjelder dette store grupper med tovinger (mygg og fluer) og veps (spesielt parasittveps og planteveps). Men også kunnskapen rundt forekomst og utbredelse av mange sommerfugler og biller er mangelfull. Kunnskapsmangelen har medført at mange alpine arter ikke er vurdert for Rødlista for arter 2021. Det er imidlertid åpenbart at spesielt pågående klimaendringer er en potensiell trussel for mange alpine arter. Man regner for eksempel med at det kan finnes >300 arter bladveps eksklusivt knyttet til vierslekta Salix i Norge, og mange av dem finnes sannsynligvis kun i fjellet eller i de arktiske nordlige landsdelene. Dette betyr at Norge bør få langt bedre oversikt over hva vi faktisk har av artsmangfold i fjellet, samt gjøre så mye som mulig for å ivareta levedyktige populasjoner av disse artene, også under framtidas utfordrende klimaforhold.
Dagsommerfuglen fjellperlemorvinge Boloria napae ble funnet fåtallig i undersøkelsesområdet. Larvene lever på fjellfiol, som forekommer spredt i området. Fjellperlemorvinge er ikke tidligere kjent fra Høyanger eller Sunnfjord kommuner. Foto: Ole J. Lønnve.
Videre er kunnskap om sopp i vestnorske fjellstrøk også mangelfull, og som følge av dette må en del sendes til DNA-sekvensering for sikker bestemmelse. Det ble ikke påvist rødlistede sopper i området, men det kan imidlertid være verdt å nevne noen arter som er sjeldent registrert i Norge. Inocybe lapponica ble påvist ved Langevatnet, Sygneskardet og Jemdalsnova. Arten er kun registrert med tre øvrige poster på Artskart. Cortinarius pseudocandelaris ble påvist ved Huldreknausen. Arten er tidligere kun registrert på én lokalitet i Ulvik fra før. Videre er Cortinarius lamoureae og Inocybe phaeocystidiosa påvist i området. Artene er fra før registrert på Artskart med kun henholdsvis 13 og 23 funn.
Cortinarius pseudocandelaris i snøleie ved Huldreknausen. Foto: P.G. Larsen
Vestnorske fjell skiller seg ut
Det vi vet i dag indikerer at vestnorske, nedbørrike fjellområder er å betrakte som biologisk verdifulle områder med stor tetthet av rødlistede naturtyper og arter. Ytterligere kartlegginger av nedbørrike fjellområder må til for å si noe om i hvor stor grad disse fjellområdene skal betraktes som ansvarsområder for visse arter og naturtyper, men foreløpig kunnskap tilsier at en betydelig andel av naturverdiene er internasjonalt sjeldent forekommende. Med hensyn til dette bør det kunne forventes at Naturmangfoldlovens § 8 (kunnskapsgrunnlaget), § 9 (føre-var-prinsippet) og § 10 (økosystem-tilnærming og samlet belastning) vektes i fremtidige utredninger i den norske fjellheimen.
Store nedbørsmengder fordelt på mange nedbørsdøgn gjør at de vestnorske fjellene skiller seg ut fra nesten alle andre fjellområder i samme klimasone i Europa og verden for øvrig. Mye nedbør bidrar til at arealdekningen av snøleier er svært høy i en del områder. Disse unike klimatiske forholdene innebærer at Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på flere av artene og naturtypene som er påvist i denne undersøkelsen.
Rapporten ble presentert på arrangementet «Ope folkemøte om vindkraft» onsdag 10. april i Høyanger. Se opptak av presentasjonen.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.