Kartlegging av MiS livsmiljøer i Oslo kommunes skoger

19. august 2022

Stiftelsen Biofokus har i 2020 på oppdrag fra Oslo kommune foretatt registreringer i skog, etter MiS-metoden (Miljøregistreringer i skog) innenfor Oslo kommunes eiendommer i område Nordmarka. Undersøkelsene omfattet en rekke teiger og utgjorde til sammen ca. 58.000 dekar skog med hovedfokus på hogstklasse 4 og 5. 458 miljøfigurer fordelt på syv ulike livsmiljøer er kartlagt gjennom prosjektet.

Les hele rapporten her

Miljøregistreringer i skog (MiS) skal framskaffe informasjon om viktige miljøkvaliteter i skogen til bruk for skogeier. Registreringene innebærer å kartlegge viktige livsmiljøer for rødlistearter. Etter registreringen velger man ut de arealene med livsmiljøer som skal settes av og forvaltes som nøkkelbiotoper. Generelt er det slik at MiS-metodikk legger opp til å kartlegge all skog som skal drives i planperioden. Tilskudd til MiS-kartlegging gis også med vilkår om at all skog som potensielt skal drives skal omfattes av kartleggingen.

Avvik mellom kartlegging utført av uavhengige fagbiologer og skognæringen
Oslo kommunes skoger ble sist kartlagt etter metoden MiS i 2004 av Viken skog. Rapporten viser at det er ganske stort avvik mellom kartleggingen gjennomført i 2020 av Biofokus og kartleggingen gjennomført i 2004 av skognæringen. Det ble kartlagt 262 flere livsmiljøfigurer i 2020 enn i 2004, og det var kun 16 % overlapp i areal mellom de to kartleggingene. Deler av ulikhetene skyldes at skogen utvikler seg på 16 år og at en del av naturtypene kartlagt før 2004 ikke ble MiS-registrert i 2004. Det er likevel et såpass stort avvik, særlig for gamle trær og rik bakkevegetasjon, at det er rimelig å tro at ulik tilnærming og kanskje kompetanse mellom kartleggere må forklare deler av avviket.

Sammenheng mellom MiS-kartlegging og kartleggingen etter DN-håndbok 13
I undersøkelsen viser at det er ganske stor sammenheng mellom MiS-kartleggingen og kartleggingen etter DN-håndbok 13 i skog. Dette er naturlig da de har samme målsetting om å avgrense skogarealer som er særlig viktige for ivaretagelse av biologisk mangfold i skog. I 2020 var det over 70 % overlapp mellom MiS-figurer og avgrensede naturtyperlokaliteter i skog, mens overlappen i 2004 var langt lavere av grunner nevnt over.

Arealer avsatt som nøkkelbiotoper
På bakgrunn av de registrerte miljøfigurene og andre dokumenterte naturkvaliteter ble det til sammen avgrenset 227 nøkkelbiotoper med et areal på 5 510 daa. Minste areal er på 1,6 daa og største på 298 daa. Gjennomsnittsstørrelsen er på 24,3 daa, median på 12 daa. 74 % av dette arealet overlapper med kartlagte livsmiljøer. Øvrig areal er skog med verdier under inngangsverdi, sammenbindingsarealer, naturtypekvaliteter, spesielle artsfunn m.m. Nøkkelbiotopene utgjør ca. 10 % av det bestandsinndelte arealet. 183 av nøkkelbiotopene er gitt behandlingsform urørt, uten inngrep, mens 44 er gitt behandlingsform skjøtsel. Skjøtselsforslag og begrunnelse for skjøtsel er gitt for hver enkelt nøkkelbiotop.

Kalkskog i Lillomarka Foto: Terje Blindheim/Biofokus

Artsmangfold
De 227 nøkkelbiotopene utgjør samlet ganske stor variasjon i skogtyper, beliggenhet i terrenget, eksposisjon og helning. Forhold som gir rom for en stor diversitet i ulike typer nisjer som kan huse ulike arter. Det ble registrert forholdsvis få rødlistede arter og de fleste lokalitetene har heller ikke funn fra andre kilder. Mange rødlistede arter i skog er knyttet til gamle trær, dødved-elementer og generelt til skogsbiotoper med lang skoglig kontinuitet. Kvaliteter som i stor grad er en mangelvare på de undersøkte arealene.  Nye og historiske funn av rødlistearter med rimelig god presisjon, og som er funnet etter 1950, utgjør 33 arter fordelt på 47 områder. Treslagene alm, ask og lind er da ikke inkludert. Jordboende og vedboende sopp utgjør de fleste artene. Lokalitet Kolås i Groruddalen, som ligger på kalk, har med 14 arter klart flest registrerte rødlistearter. For å bedre kunnskapen om hvilken funksjon kommuneskogens arealer har for biologisk mangfold vil det være av stor nytte og utføre mer detaljerte artskartlegginger.

Tiltak for å bedre forholdene for artsmangfoldet 
Selv om driftsformen i Oslo kommunes skoger i dag for en stor del er mer skånsom enn det som er vanlig ellers i landet bærer skogene sterkt preg av tidligere tiders mer aktive bruk. Store områder er flatehogd frem til ganske nylig og også i dag blir flatehogst brukt på ensjiktede plantede bestand. Plukkhogst utføres imidlertid på en stadig større andel av bestandene. Undersøkelsene viste at de viktigste kvalitetene finnes i dag i de delene av skogen som ikke har blitt flatehogd tidligere eller i noen få tilfeller der hvor det har skjedd for lang tid tilbake. Selv om det i noen nøkkelbiotoper de siste 20 årene har begynt å danne seg en del død ved er skogen generelt dødved-fattig og med svak dødved-kontinuitet. Det er også lite virkelig gamle trær, hule trær og gamle gadd i de undersøkte skogene.

Forsiktig plukkhogst som strategi på alt areal i kommuneskogen vil kunne bedre forholdene for mange arter som ikke overlever i et intensivt flateskogbruk. En slik strategi vil helt sikkert også sikre viktige friluftskvaliteter. For krevende arter som er avhengig av gammelskogsarealer er det imidlertid viktig å sikre at de samme arealene får lov til å utvikle seg over tid. Det er i denne sammenheng de 227 avgrensede nøkkelbiotopene, naturreservater og vernede friluftsområder vil ha en nøkkelfunksjon i fremtiden.

For at skogene som Oslo kommune eier skal få en bedret funksjon for  sjeldne og truete arter i fremtiden må et variert utvalg områder få stå i fred helt uten inngrep over tid. Det tar svært lang tid å skape død ved f.eks. i en furuskog på skrinn mark. Det vil ikke være nok å gjennomføre «Oslo-hogst» på alt areal. Da vil de store dimensjonene som skal bli fremtidens elementer for truete arter i for stor grad bli plukket ut av skogen over tid. Et variert skoglandskap med kjerner av urørt skog i sammenheng med skog som forsiktig plukkhogges vil på sikt bidra til et landskap som kan huse de artene som i dag er mangelfullt til stede i Oslo kommunes skoger.

Det foreslås derfor i denne rapporten at alle de 227 nøkkelbiotopene ivaretas uten hogst som hovedregel, eller med foreslåtte skjøtselsforslag. Noen nøkkelbiotoper og ansamlinger av slike har så viktige naturkvaliteter at de kan vurderes i vernesammenheng. Flere nøkkelbiotoper grenser til eller ligger nær til eksisterende verneområder. Det foreslås at det gjennomføres særlig skånsom hogst rundt nøkkelbiotoper for å styrke og sikre de kvalitetene som finnes i disse.

 

SISTE NYHETER

Biofokus deltok på Norges første kurs i naturvernbrenning

Biofokus deltok på Norges første kurs i naturvernbrenning

Biofokus ved Stefan Olberg og Sigve reiso deltok på landets første kurs i naturvernbrenning i regi av Nasjonalparkforvaltere for Femundsmarka og Gutulia på Røros, Trøndelag 6.-7. september. Kurset inneholdt både teori og praksis, også opptenning av et mindre...

Det summer på radioen: Stefan forteller om insekter

Det summer på radioen: Stefan forteller om insekter

Bli bedre kjent med insektsmangfoldet! Entomolog og billeekspert, Stefan Olberg, har i sommer fortalt om forskjellige insekter på radioprogrammet P2-pulsen sammen med Ådne Feiring. Stikker alle mygg? Har barkbillen fått et ufortjent dårlig rykte? Hør Stefan fortelle...