Insekter i brannpåvirket lavlandsfuruskog i Notodden

3. april 2020

BioFokus ved Sigve Reiso og Stefan Olberg har kartlagt mangfoldet av insekter med fokus på biller i brannpåvirket lavlandsfuruskog i Notodden kommune for å bedre kunnskapsgrunnlaget om effekten av brann som skjøtselstiltak i furuskog. Les hele notatet her.

En rekke krevende og sjeldne insekter ble avdekket ved undersøkelsene, deriblant 18 rødlistearter, inkludert en antatt utdødd art. Datasettet inkluderer også flere nye arter for fylket og en ny art for Norge. Brann som skjøtsel er videre diskutert og det er konkludert med at kontrollert brenning vil være et viktig skjøtselstiltak for å ta vare på mangfoldet av insekter knyttet til lavlandsfuruskog. Resultatene fra prosjektet ga overraskende mange interessante funn, og gir oss et markant kunnskapsløft når det gjelder mangfoldet av krevende insekter i brannpåvirket lavlandsfuruskog, både regionalt og nasjonalt. Dette til tross for en nokså begrenset undersøkelse i både tid og omfang.

Stort påvist artsmangfold

Furuskogen i Notodden. Foto: Stefan Olberg

Lavlandsfuruskogen øst i Notodden kommune har lang og omfattende historisk brannpåvirkning. Områdets hyppige brannfrekvens er godt dokument tidligere, med dokumenterte brannspor helt tilbake til 1100-tallet og frem til i dag. Brannhistorikken har hatt betydelig påvirkning på gammelskogen vi ser i landskapet i dag og eksponeres tydelig ved hyppige brannspor på gamle trær og død ved over store areal. Kombinert med skogbrannhistorikken har landskapet øst i Notodden også stor andel naturskog av furu med påvist stort artsmangfold av krevende furutilknyttede arter av lav og sopp, også flere branntilknyttede arter.

Med dette som bakteppe søkte BioFokus ved Sigve Reiso og Stefan Olberg Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, via Miljødirektoratets tilskuddssenter, om midler til å få kartlagt mangfoldet av insekter med fokus på biller i brannpåvirket lavlandsfuruskog i Notodden kommune. Prosjektet har som hensikt å bedre kunnskapsgrunnlaget om effekten av brann som skjøtselstiltak i furuskog.

Bistand fra brannvesen og lokale kjentfolk

Gjennom dialog med lokale kjentfolk og lokalt brannvesen, samt egen kjennskap til regionen, ble det identifisert to ferske brannflater som egnet seg for mer inngående undersøkelser: Brannflate fra 2018 ved Trettelinatten (ca. 20 daa) sør for Elgsjø og en 3-4 år gammel brannflate på Slåttemyrberga sør for Follsjå (ca. 10 daa). Grunneiere for de to brannflatene ble informert om prosjektet, og tillatelse ble gitt for utsetting av feller. Det ble også mer overfladisk utført stikkprøvemessige manuelle søk etter insekter og gnagespor i eldre og tidligere brannpåvirket furuskog, for å fange opp arter som er sterkt knyttet til eldre naturskogsareal med tydelig preg av tidligere branner. Befaring for manuell fangst ble fokusert rundt Vassbotn innenfor det internasjonalt viktige landskapet Ramsås-Hea sør for Follsjå (Reiso 2019) på ettersommeren, supplert med en befaring etter gnagespor i død ved rundt Ongelåsen-Teksjå nord for Follsjå senere på høsten.

Brannavhengige arter

Flere av de rødlistede artene vi fant var knyttet direkte til den ferske brannflaten ved Trettelinatten, som huset flere sjeldne og eksklusive brannavhengige arter. Her kan kjølflatbillen Laemophloeus muticus (EN), sotpraktbille (Melanophila acuminata) (VU), løpebillene Pterostichus quadrifoveolatus (NT) og Sericoda quadripunctata (NT) nevnes spesielt. Laemophloeus muticus er sterkt knyttet til skogbrannflater, der arten utvikler seg under bark i tilknytning til bl.a. beltekullsopp på brente løvtrær og en sjelden gang bartrær. Dette er første funn av arten i Telemark. Sotpraktbille er sterkt knyttet til brent trevirke, i første rekke brent furu. Noen få spredte funn fra Sørlandet nord til Troms foreligger, men flere felleprosjekter i brannfelt på Sør-Østlandet på 1980- og 90-tallet klarte ikke å påvise arten. Arten har sannsynligvis sterke fluktuasjoner i populasjonsstørrelsen som følge av uregelmessigheter i skogbrannhyppighet, men har tydeligvis en restbestand i den brannpåvirkede lavlandsfuruskogen i Notodden. Løpebillene Pterostichus quadrifoveolatus og Sericoda quadripunctata er begge sterkt knyttet til ferske brannflater og kun kjent fra noen få lokaliteter på Øst- og Sørlandet.

Brannbegunstigede arter

Den antatt utdødde Orthotomicus longicollis Foto: Stefan Olberg

Like interessant som funn av arter som er direkte knyttet til brent skog, var funn av sterke populasjoner av gammelskogsarter som drar fordel av de økologiske påvirkningene en skogbrann tilfører furuskogen over tid, som lysåpne og varme skoger, mindre humus, økt furudominans til fordel for gran, god foryngelse som gir tett skogstruktur med påfølgende selvtynning og stor andel død ved. Brann gir også på sikt økt andel viktige nøkkelelementer som gamle malmede trær og død ved av kelotype. Spesielt verdt å nevne i forhold til slike skoger, var rike forekomster av trebukken Tragosoma depsarium (VU), furugnagbille (Calitys scabra) (VU) og den tidligere antatt utdødde barkbillen Orthotomicus longiollis (RE).

Funnene av barkbillen Orthotomicus longicollis var kanskje den aller største overraskelsen i undersøkelsene. Barkbillen er knyttet til nylig døde, stående grove furutrær, og er tidligere kun funnet én gang i Norge, nærmere bestemt i Kongsberg for ca. 100 år siden, og siden antatt utdødd. Arten har gått sterkt tilbake også i Sverige, hvor den i dag kun har en god populasjon på Gotska Sandön i Østersjøen, i tillegg til noen få spredte enkeltfunn gjort de siste årene i Sør-Sverige. Gnag etter O. longicollis ble påvist på flere titalls trær både nord og sør for Follsjå i denne undersøkelsen. Enkelte trær hadde også ferske angrep med voksne biller. Gnag etter arten er også senere påvist på en rekke trær i gammel naturfuruskog i Tovestul-området nord for Elgsjø (Reiso m fl. 2019). Trolig har arten gode bestander i brannpåvirket lavlandsfuruskog med naturskogspreg i hele Follsjåområdet.

Kontrollerte branner som skjøtsel

Verdt å nevne spesielt er også funn av rike bestander av sommerfuglen knuskkjukemøll (EN) i landskapet rundt Follsjå. Arten går på bjørk angrepet av knuskkjuke. Sturende bjørk i eldre og åpen, tidligere brannpåvirket furuskog, med kontinuerlig tilgang på bjørk drept av knuskkjuke, egner seg godt for knuskkjukemøll. To hanner av småstankelbeinarten Neolimnophila alaskana ble fanget i malaisefellen på brannflaten ved Trettelinatten. Arten er ikke tidligere publisert fra Norge, og dette er så vidt vi vet eneste funn av arten fra Norge. Det er usikkert hvorvidt arten har direkte tilknytning til brannflaten.

Dagens tilfeldige og begrensede branntilløp som raskt blir bekjempet, gir et dårlig grunnlag til å ivareta det branntilknyttede artsmangfoldet på sikt. Både i Sverige og Finland utføres kontrollerte branner i skog som skjøtsel for å fremme artsmangfoldet knyttet til brann. I handlingsplan for ti branntilknyttede biller i Sverige, anslås det at det bør brennes areal tilsvarende mellom 0,5-1 km2 pr fylke pr år, og minst 0,5-1 % av reservatarealene brennes årlig for å ivareta artene på sikt i et landskap. Kontrollerte branner som skjøtsel blir derfor spesielt viktig i landskap som østre del av Notodden, der det nå er dokumentert at en rekke brannavhengige arter fremdeles finnes. Kontrollerte branner kan både sikre kontinuitet i brann over tid, og styres slik at det får minst mulig økonomiske konsekvenser for skogeiere. For eksempel kan kontrollert brann innenfor verneområder i regionen være et svært aktuelt tiltak.

Svært store biologiske verdier i Notodden

Resultatene underbygger tidligere antagelser om at østre del av Notodden huser svært store verdier for biologisk mangfold på landskapsnivå. Landskapet har både nasjonale og internasjonale kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, både for varmekjære gammelskogstilknyttede lavlandsarter og branntilknyttede arter spesielt, men også for naturskogsarter knyttet til furuskog generelt. Det er særlig den sjeldent store andelen gammel naturskog på landskapsnivå i lavere høydelag (sørboreal sone), kombinert med varmt sommerklima og omfattende historisk (og fragmentarisk pågående) brannpåvirkning som danner grunnlaget for det rike artsmangfoldet av insekter skogen huser i dag.

Likevel er kun en brøkdel av de mest artsrike furuskogene fanget opp som nøkkelbiotoper gjennom tidligere miljøkartlegginger (MiS) i regi av skogbruket. Selv de aller viktigste arealene for biologisk mangfold drives dermed med regulær flatehogst uten spesielle hensyn. Det begrensede kunnskapsgrunnlaget har også ført til at skogeiere i liten grad har vurdert å melde denne type lavlandsfuruskog inn til ordningen om frivillig vern. Ivaretagelse av stor andel naturskogsareal i sørboreal sone, kombinert med kontinuitet i brannpåvirkning på landskapsnivå, vurderes som de viktigste tiltakene for å ivareta artsmangfoldet av krevende insekter inn i fremtiden.

 

Les hele rapporten her: Insekter i brannpåvirket lavlandsfuruskog i Notodden. Kartlegging med fokus på biller og skjøtsel

Les mer om det rike naturområdet her: Naturverdier rundt Ramsås og Hea, Notodden

Les mer om skogbrann og branntilpassede arter her

SISTE NYHETER

Ny kunnskap om moser i fjellet

Ny kunnskap om moser i fjellet

Biofokus har gjennom flere prosjekter i 2022 jobbet med å kartlegge moser i fjellene våre. Mosespesialistene John Gunnar Brynjulvsrud og Torbjørn Høitomt har tilbrakt til sammen 20 dager i Jotunheimen (Oppland), Stølsheimen (Hordaland), Målselv (Troms) og Alta...

Bli med på webinar om kalkskog og baserike skoger

Bli med på webinar om kalkskog og baserike skoger

Velkommen til webinar Kalkskog i Norge – Hva vet vi? den 9. november fra kl.12 til 14. Miljødirektoratet har i perioden 2013-2018 gjennomført omfattende kartlegginger av kalkskog i Norge. Kartleggingene er gjort for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag i...