Hule eiker i Oslo og Akershus

BioFokus har i samarbeid med Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus sammenstilt tilgjengelige data omhandlende den utvalgte naturtypen hule eiker og det tilknyttede artsmangfoldet i Oslo og Akershus.

Rapporten gir en sammenstilling av kjente forekomster av naturtypen hule eiker i Oslo og Akershus, med en oversikt over hvor de antatt viktigste forekomstene befinner seg. Nærmere 1000 lokaliteter med naturtypen er registrert innenfor regionen, men fordelingen er ujevn, med svært få forekomster nord og helt øst i Akershus, og nord i Oslo. De aller mest verdifulle områdene med viktige ansamlinger av hule eiker er beskrevet nærmere. Dette er Montebello i Oslo, Tveiter og Løkenes i Asker, Tanumplatået i Bærum, Danmark i Frogn og Svartskog i Oppegård.

Rapporten sammenstiller dataene fra alle insektundersøkelsene som er foretatt på hule eiker på 30 ulike lokaliteter i Oslo og Akershus. Til sammen ble det i disse undersøkelsene påvist 789 ulike invertebratarter, hvorav 49 står oppført på rødlisten. En kort sammenstilling av alle de 84 rødlistede invertebratene med en tilknytning til hule eiker påvist i regionen, er også gitt. De ni antatt mest interessante rødlisteartene påvist i tilknyttning til hule eiker er omtalt spesielt. Dette er mosskorpionen råteskorpion (Allochernes wideri) og billeartene Batrisodes delaporti, Trichonyx sulcicollis, Thiasophila inquilina, eikegullbasse (Protaetia marmorata), eikeblodsmeller (Ampedus hjorti), Dorcatoma flavicornis, Anitys rubens og Mycetochara axillaris.

Rapporten skal være et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid i forvaltningen av hule eiker og naturtypens tilhørende artsmangfold. De viktigste tiltakene for å stoppe den antatte nedgangen i forekomsten av naturtypen er 1) i større grad å unngå felling av hule eiker; 2) fristille de eikene som trenger det, og holde fristilte eiker fristilt også i fremtiden og 3) i langt større grad plante eik i tettbebygde strøk samtidig som rekrutteringstrær fremelskes i landskapet. Enkelte områder innehar en stor andel av regionens rødlistearter knyttet til hule eiker, og disse områdene er det spesielt viktig å ivareta. For at mangfoldet knyttet til hule eiker skal sikres en fremtid i Oslo og Akershus er det antagelig nødvendig å gjøre biotopforbedrende tiltak på og rundt de viktigste forekomstene. Det er også viktig at skjøtselen ikke går ut over det biologiske mangfoldet, der fjerning av død ved på og rundt eikene er den største trusselen.

Til sist i rapporten gis det en innføring i skjøtselstiltak som har som mål å bedre forholdene for både eiketrærne og det tilknyttede mangfoldet, og det gjøres noen betraktninger rundt fremtidsutsiktene for hule eiker og det tilhørende artsmangfoldet i Oslo og Akershus.

Rapporten finner du her: biofokusrapport2016-10.