Basiskartlegging i verneområder for Miljødirektoratet: Resultater for Oslo, Viken og Trøndelag

8. februar 2021

På oppdrag for Miljødirektoratet har Anders Thylén, Solfrid Langmo, Maria Hertzberg, Joachim Restad, Terje Blindheim og Ulrika Jansson kartlagt naturtyper med med metoden Natur i Norge (NiN) i verneområder i Oslo og omegn, samt i Trøndelag. Utgangspunktet er at Miljødirektoratet og Fylkesmennene ønsker bedre kunnskap om naturtypene innenfor verneområdene, hvilke kvaliteter som finnes, hvordan tilstanden er og hvilke utfordringer det er behov for å gjøre noe med. Rapportene fra Oslo og Viken og Trøndelag er nå ferdige.

I Oslo og Viken ble det kartlagt 17 verneområder fordelt på både naturreservater, plante- og dyrefredningsområder og et landskapsvernområde. De ulike verneområdene oppviser stor variasjon i naturtyper. Det er tre store barskogsreservater på fattig berggrunn med mosaikker av fattige skogtyper, iblandet fattige myrer. Skogreservatene på lavabergartene i Oslofeltet har rikere forhold, med mosaikker av intermediære skogtyper på høydepartier og rike skogtyper i skrenter og søkk, til dels med overganger med kalkskogstyper. For verneområdene på den kalkrike kambrosiluren inntil fjorden består skogene i stor grad av kalkbarskog eller edelløvskog. Her er det også betydelig innslag av kalktørrenger og åpen kalkmark.

Som en del av kartleggingen ser man også etter arter. Det har vært funn av en lang rekke rødlistearter, men også store forekomster av fremmedarter i de vernede naturområdene. I de 17 verneområdene i Oslo og Viken ble det gjort 155 funn av rødlistearter, fordelt på 36 forskjellige arter. Av fremmede arter ble det gjort 125 funn, fordelt på 31 arter. Les om alle 17 verneområdene i Oslo og Viken og artene vi har funnet her.

Anders Thylén har prosjektlederansvar for kartleggingen i Oslo og omegn, og vi ble med biologen på kartlegging i Lilleøya naturreservat på Fornebu i Bærum kommune. Området for den gamle hovedflyplassen er i dag et enormt byggeområde med hektisk aktivitet og stort utbyggerpress, samtidig som det er verneområder og store naturverdier tett innpå.

– Det er positivt at Miljødirektoratet ønsker bedre kunnskap om miljøverdiene som finnes der, for å kunne forvalte naturverdiene i verneområdene best mulig, sier Thylén.

På Lilleøya finnes blant annet kalkskog og åpen kalkmark, og i tillegg fant vi blant annet en flott slåtteeng, som tidligere har vært kartlagt som åpen kalkmark. Ferdsel, slitasje og fremmede arter er utfordringer i dette verneområdet.

– Rapporteringen med bruk av Miljødirektoratets NiN-app er effektiv, vi tar bilder, laster dem opp og fyller i informasjon om egenskaper for de ulike naturtypene, sier Thylén. – Deretter kvalitetsikrer vi inne på pc, sender til godkjenning, og så er dataene raskt ute i Naturbase.

Ulrika Jansson har kartlagt områder ved Nesodden, og fant blant annet veldig fine områder med åpen kalkmark på Knerten der det var mye av den rødlistearten aksveronika (VU), men denne er truet av tette matter av gravbergknapp (SE). I Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat har Maria Hertzberg blant annet funnet fine flomskogsmarker, kildepåvirka og rike edelløvskoger og rike blandingsskoger. Av rødlistearter fant biologen svøpfellmose (VU), sjokoladekjuke (VU), almelav (NT), skrukkeøre (NT) og almebroddsopp (VU) i området. Det skulle også vurderes hvor omfattende sankingen av nyttesvekster som strutseving og ramsløk har vært innenfor reservatet, da dette er ikke er tillatt og har vist seg å være et problem.

Solfrid Langmo utgjør BioFokus’ trøndelagsavdeling, og hun har vært på kartlegging for Miljødirektoratet i samarbeid med Natur og samfunn. I Trøndelag ble 12 verneområder kartlagt og disse oppviste stor variasjon i naturtyper med både våtmarks- og fastmarksvegetasjon. Alt fra fjell og fattig, tørkeutsatt lyngskog dominert av furu, til rik
høgstaude- og lågurt-edellauvskog ble registrert. . Det er i de 12 verneområdene registrert 140 artsfunn av 23 forskjellige rødlistearter. Det er i forbindelse med undersøkelsene også registrert 10 fremmede arter hvor 7 er i de høyeste kategoriene (SE og HI). Les hele rapporten fra Trøndelag her.

I Leksvik er hovedformålet med vernet gammel og til dels rik granskog i lavereliggende strøk. Her ble det funnet gubbeskjegg (NT), pluss mosen grønnsko (NT), som vokser på bar, morken ved, og som ikke er vanlig i regionen. I Vikalian er formålet med vernet rik, gammel barskog i lavereliggende strøk.

– Området huser en av de fineste gamle granskogene jeg har sett på lenge. Store mengder blåveis, sanikel og myske preger feltsjiktet om våren, sier Langmo.

I Indre Fosen kommune er fossen i Bjørnåa viden kjent der den kaster seg utfor fjellsida. Området er vernet med tanke på å ivareta gammel lavereliggende skog langs Trondheimsfjorden. Her fant Langmo huldrelav (NT), en art som finnes under rothalsene på gran i gammel og fuktig granskog.
– Her var det vilt, vakkert og veldig bratt, forteller Langmo etter fullført oppdrag.

 

SISTE NYHETER

På jakt etter planteveps i Bulgaria

På jakt etter planteveps i Bulgaria

En av våre fremste fagpersoner på insekter, Ole Lønnve, har vært på jakt etter planteveps (Symphyta) i Bulgaria. Lønnve skriver her en plantevepsskildring fra “The Bulgarian sawflies-tour 2022” (13. – 20. mai) Bulgaria ligger sørøst I Europa. I øst grenser det mot...

En skogertifisering basert på et sviktende kunnskapsgrunnlag

En skogertifisering basert på et sviktende kunnskapsgrunnlag

En skogsertifiseringsordning er et virkemiddel for å sikre at skog drives på en bærekraftig måte. Skogsertifiseringen "Levende skog" ble etablert i 1998 og var et samarbeid mellom representanter fra skogbruket, skogindustrien, miljø- og friluftslivsorganisasjoner,...