Første funn på 90 år av «brannkortvinge» i Norge

Den boreale skogen i Norge har i alle tider vært utsatt for skogbrann, og dette har vært den vanligste og mest utbredte forstyrrelses- og fornyelsesfaktoren på skogdekte arealer. Mange av skogens arter har derfor tilpasset seg skogbrann, dels for bedre å overleve en brann og dels for å ta i bruk resursene som oppstår rett etter en brann. Enkelte arter har tilpasset seg brann i så stor grad at de er tilnærmet avhengige av at det brenner i skogen med ujevne mellomrom.  Manglende skogbrann er oppført som en årsak til at minst 87 arter nå er rødlistet.

Kartlegging av insekter i brent skog

Flere krevende insektarter er tilpasset brann. Biofokus har i flere år holdt på med kartlegging av insekter knyttet til nylig brent skog, og har hatt undersøkelser i Femundsmarka i Røros og på flere lokaliteter i Kongsberg og i Notodden. Disse prosjektene har generert mange interessante artsfunn, både av brannavhengige arter og diverse arter knyttet til naturskog.

Sommeren 2023 hadde vi en insektundersøkelse i et stort brannfelt ved Furunusteren i Nissedal kommune. I denne regionen foreligger det fra før av svært lite data på insektmangfold generelt og arter knyttet til brent skog spesielt. Rundt 300 mål skog brant sommeren 2022 sør for Furunusteren. Dette inkluderte arealer med gammel, soleksponert furuskog stående på svaberg og i blokkmark, samt deler av en løvskogsdominert skog med blant annet mye gamle trær av eik og osp, og relativt store mengder med grov dødved og enkelte hule trær. Det ble tatt i bruk tre typer insektsfeller (vindusfeller, fallfeller og malaisetelt) fra mai til august, samt ble enkelte arter samlet inn eller registrert manuelt.

Les rapporten fra undersøkelsene ved Furunusteren

En vindusfelle settes opp av Stefan Olberg på en brent bjørk. Foto: Helene Lind Jensen/Biofokus

Første funn på 90 år av den sterkt truede arten «brannkortvinge» 

Totalt ble over 1700 biller samlet inn og artsbestemt, og disse utgjorde 240 forskjellige arter. Av disse står 13 biller på Rødliste for arter 2021. Alle de rødlistede artene er knyttet til død ved eller nylig brent bakke. Mange av artene er nye for Nissedal kommune.

Tre av de påviste rødlisteartene er vurdert som sterkt truet (EN), deriblant kortvingen Paranopleta inhabilis. Denne arten er i Norge tidligere kun kjent i ett eksemplar funnet ved Karasjok på 1930-tallet. På svensk kalles arten for «brannkortvinge», og arten er sterkt knyttet til brente løvtrær. Her lever arten under bark på nylig døde løvtrær, helst bjørk, og ser ut til å være knyttet til kjernesoppen brun putesopp (Trichoderma viride). Brannkortvingen er nok i første rekke en østlig art, knyttet til tørre, boreale skoger med lang brannhistorikk, og det er av den grunn svært interessant at arten også dukker opp i Nissedal.

«Brannkortevinge» Paranopleta inhabilis Foto: Stefan Olberg

Det ble i tillegg funnet enkelte rødlistearter av edderkoppdyr, karplanter, lav og sopp i forbindelse med prosjektet, deriblant barkmosskorpionen Dendrocernes cyrneus (VU). Arten er knyttet til gammel og åpen furuskog, der den kan påtreffes under løs furubark. Funnet er det første fra Sørlandet, og arten har nok sitt kjerneområde i Drangedal og Notodden. Det ble også gjort flere funn av bråtestorkenebb (EN), en plante som er avhengig av brann for at frøene skal spire. Frøene sprer seg ikke mange meterne, noe som tilsier at området har brent tidligere – kanskje for så lenge siden som 100 år.

Frøene til bråtestorkenebb behøver høy temperatur for å spire. Foto: Stefan Olberg

Kontrollerte branner som skjøtselstiltak

Både i Sverige og Finland utføres kontrollerte branner i skog som skjøtsel for å fremme artsmangfoldet knyttet til brann. I 2022 ble det første kurset i naturvernbrenning avholdt i Norge.

At flere brannavhengige arter ble påvist ved Furunusteren betyr at skogarealer i Nissedal og nærliggende landskap er høyaktuelle ved vurdering av kandidater for naturvernsbrenning/kontrollert skogbrann.

Det er viktig at innsatsen i form av mer skogbrann settes inn der de brannavhengige artene allerede finnes, slik at tiltaket får en best mulig effekt for disse artene. Å styrke slike arters populasjoner gjennom en økt brannfrekvens er svært viktig.

Brukes det derimot mye tid og ressurser på å brenne skog i regioner med få eller ingen kjente branntilknyttede arter, så har tiltaket større risiko for å være til liten nytte. På den måten har våre undersøkelser av brannavhengige insekter gitt Statsforvalter nyttig informasjon om hvilke regioner det bør satses på i videre brannforvaltning.

Les mer om skogbrann og artsmangfold

Etter en skogbrann spirer det i den næringsrike askedekte skogbunnen og de forkullede døde trestammene er viktig for mange arter. Foto: Helene Lind Jensen

Les mer vår kartlegging av insekter i brannpåvirket furuskog:

Kartlegging av insekter på eldre brannflate ved Trynåsen, Bolkesjø (Olberg, S. og Reiso, S. 2022a), Insektkartlegging etter skogbrannøvelse i furuskog ved Fjelltjønn i Notodden (Olberg, S. og Reiso, S. 2022b), Insekter i brannpåvirket lavlandsfuruskog i Notodden. Kartlegging med fokus på biller og skjøtsel 2020 (Reiso, S. og Olberg, S. 2021a), Kartlegging av biller i brannpåvirket furuskog i Kongsberg 2020 (Olberg, S. og Reiso, S. 2021b) og Insekter i brannpåvirket lavlandsfuruskog i Notodden. Kartlegging med fokus på biller og skjøtsel (Reiso, S. og Olberg, S. 2020)