Stiftelsen BioFokus har senhøstes 2018 (okt-des) på oppdrag fra Skogutvalget i Naturvernforbundet foretatt naturfaglige registreringer i landskapet rundt Ramsås og Hea, sør for Follsjå i Lisleherad i Notodden kommune. Bakgrunnen for ønsket om kartlegging var tips om større areal med gammel lavlandsfuruskog i kollelandskapet rundt Ramsås. Samtidig var disse kvalitetene i ingen/liten grad fanget opp av skogbrukets egne miljøkartlegginger eller andre miljøkartlegginger i offentlig regi. I tråd med bestillingen fra Naturvernforbundet ble det kartlagt nøkkelbiotoper/kjerneområder etter DN-håndbok 13. Videre var det et ønske om å foreslå forvaltningsområder som best tar vare på verdiene i området.
Gjennom feltarbeidet høsten 2018 ble totalt 25 kjerneområder/naturtypelokaliteter avgrenset og over 200 funn av rødlistearter er dokumentert innenfor to avgrensede forvaltningsområder som tilsammen dekker rundt 11 000 daa, der det største alene er over 10 800 daa.
Fattig furuskog dominerer området som helhet. Furu står sterkt i hele området og er dominerende treslag, også på friskere bærlyngmark. For øvrig inngår bjørk, osp, svartor, einer og gran i varierende grad. Andre treslag finnes ikke av betydning. Kollene i lavlandet domineres av gradienter fra fattig lavfuruskog på toppene til friskere lyng og bærlyngskog ned liene og i søkk. Dråg med fattig sumpskog eller svakt utviklet høgstaudeskog inngår også stedvis. Rikere vegetasjonstyper i form av lågurtskog er notert fragmentarisk langs bekker og fuktsig eller under bratte skrenter eller i kløfter.
Selv om forvaltningsområdet som helhet har en del kiler av yngre skog og andre inngrep i form av veier og høyspentlinjer, utmerker arealet seg med en sjelden stor konsentrasjon av gammel furunaturskog. Andelen gammel naturskog av furu er stor generelt sett, men spesielt høy tatt i betraktning beliggenhet (lett tilgjengelig, nær bebyggelse) og høydelaget. Området skiller seg også ut med en flere hundre år lang og hyppig brannhistorikk (inkl en helt fersk brannflate), som gir seg utslag i en helt spesiell tett struktur på furuskogen. Denne skogtypen er i Sverige omtalt som «stavatallskog». Det vil si tette ensjiktede skogbestand, som har hatt god foryngelse etter tidligere skogbranner, og der selvtynning og stor produksjon av død ved er karakteristisk når skogen blir eldre og konkurransen om lys og næring øker. Denne skogstrukturen kombinert med jevn (men spredt) forekomst av restelementer etter tidligere skoggenerasjoner i form av gamle trær og «keloelementer» av både stående og liggende død ved, gir skogstrukturen i Ramsås-Hea området en ytterligere dimensjon i form av kontinuitet både i død ved og i tresjiktet. Gamle trær på rundt 200 år er nokså vanlig, flere også rundt 300 år er dokumentert. Dødvedrike granbestand finnes kun flekkvis, og best utviklet i nordlia på Ramsås. Kontinuiteten i død ved i granskogen er generelt er dårligere enn på furumark, og gamle/grove trær er lite representert. Grov ospeskog med død ved finnes først og fremst i østhellingene ned fra Hea. Av andre viktige nøkkelementer kan spredte forekomster av gammel bjørk og grov gammel søyleeiner nevnes spesielt.
Det er hittil påvist 37 forskjellige rødlistearter i området (1 CR, 2 EN, 10 VU, 24 NT), der 22 av disse artene er knyttet til gammelskogselementer av furu. Med hensyn til at områdene ble undersøkt så sent i sesongen (i hovedsak etter frosten i oktober-desember) er dette tallet meget høyt. Ikke bare er antallet forskjellige arter høyt, men også antall forekomster, der flere rødlistearter knyttet til furunaturskog forekommer i sterke bestander. Dette understrekes ved at det er over 350 funn av rødlistearter innenfor forvaltningsområdet pr. des 2018 (egne funn og i artskart). Potensialet for at det finnes flere rødlistede arter regnes derfor som svært stort, spesielt av ettårige sopp og insekter knyttet til gammel furuskog.
Ramsås-Hea området utgjør et unikt lavlandsskogsområde på nær 11 km2, der hoveddelen av arealet befinner seg i sørboreal sone, mellom 200-300 moh. Arealet huser sjeldent store areal med gammelskog for høydelaget, og der brannpåvirket furunaturskog er dominerende skogtype. Andelen verdifulle kjerner av A- og B-verdi er stor og dekker over halve arealet. Området styrkes ytterligere ved at det ligger i et nasjonalt kjerneområde for gammel furuskog som strekker seg fra liene rundt Tinnsjå i vest, til åstraktene rundt Kongsberg i øst. I Norge forøvrig finnes det trolig bare noen få andre områder/områdekomplekser som kan vise til tilsvarende eller større naturverdier tilknyttet gammel furuskog, men der alle disse ligger høyere over havet eller lenger nord. Også i internasjonalt perspektiv er området spesielt, store areal med lavlandsfuruskog som dette finnes knapt i Skandinavia som helhet. Gammel lavlandsfuruskog kan derfor betegnes som en norsk ansvarsskogtype. Ramsås-Hea vurderes derfor til høyeste verdi, som nasjonalt verneverdig og svært viktig (****).
Ramsås-Hea dekker samlet inn flere viktige nasjonale og regionale skogvern-mangler (Framstad et al. 2017). I Telemark er kun 1,6 % av skogarealet under 300 meter over havet vernet, noe som er godt under landssnittet på 2,8 %. I tillegg til lavlandsskog dekker dette området inn følgende mangler i stor grad: internasjonale ansvarsskogtyper (gammel lavlandsfuruskog), gammel naturskog, storområder og rødlistearter. Den totale mangeloppfyllelsen vurderes som høy. Det finnes få om noen andre kjente områder i regionen som dekker inn mangler ved skogvernet i like stor grad som dette.
Naturskogene rundt Ramsås ble oppdaget ved en tilfeldighet av turgåere med biologisk kunnskap. Til tross for at området var miljøkartlagt (MIS-kartlegging), var verdiene i furuskogen i ingen/svært liten grad fanget opp. Av over 5 km2 med areal av naturtypeverdi, der over 3 km2 er naturskog vurdert til A-verdi, er bare en brøkdel fanget om i MIS-kartleggingene. Dette har ført til at flere åpenbare A-lokaliteter med furunaturskog på eiendommene i Ramsås-Hea området er blitt flatehugget de siste årene. Samtidig har grunneiere som har ønsket frivillig vern ikke hatt tilstrekkelig kunnskap om de store sammenhengende miljøverdiene i landskapet til å få dette vurdert. Hogst i seg selv er en kjent trussel for gammelskog og artsmangfoldet knyttet til denne. Videre forsterkes dette av at hogstflatene systematisk plantes med gran, også der det tidligere har vært furu-dominerte areal (der brannhistorikken har fremelsket furuforyngelse og fortrengt grana fra å etablere seg i særlig grad). Spesielt er dette tilfelle på friskere bærlyngmark. Flatehogst og planting av gran i kombinasjon med dagens systematiske brannbekjempelse er dermed en stor trussel for furunaturskogene på sikt, spesielt på produktiv mark. I lys av dette kan man se på en stor andel av furunaturskogene i landskapet rundt Ramsås-Hea som «fossile» skoger, som når de hogges aldri blir gjenskapt. Dette gir en ekstra og viktig dimensjon til verdiene i slike brannpåvirkede furunaturskoger som vi finnes i Ramsås-Hea.
Lokalt innenfor forvaltningsområdet Ramsås-Hea er det behov for supplerende artskartlegginger. Først og fremst av insekter og ettårige sopp. For insekter vurderes potensialet som stort, både for nasjonalt og regionalt sjeldne arter. Supplerende kartlegginger av sopp vil med stor sannsynlighet fange opp en rekke rødlistearter, med potensial for flere nye arter for området. En slik supplerende kartlegging vil også bidra til en sikrere vurdering av verdien til de ulike kjerneområdene, spesielt de som er vurdert som viktig-B, eller for å bekrefte verdiene i de som har fått A-verdi.
Erfaringene fra kartleggingene i Ramsås-Hea viser også et sterkt behov for kunnskap om skogverdiene og artsmangfoldet i hele regionen. Spesielt knyttet til gammel lavlandsbarskog, og lavlandsfuruskog spesielt. Dette er helt parallelt med erfaringer fra Tjågaområdet og fra årets kartlegginger av kalkskog i Notodden i bl.a. Kopslandåsen. Store areal med naturskog av høy nasjonal/internasjonal verdi er avdekket i kommunen de siste par årene, der svært få av verdiene er fanget opp av skogbrukets egen miljøkartlegging, samtidig som de kontinuerlig utsettes for hogst og stedvis treslagsskifte. På mindre skala vet vi at Tjågaområdet med omkringliggende åstrakter huser store kvaliteter, og det anbefales registreringer her på samme måte som for Ramsås. På større skala skiller lavlandsskogene rundt Follsjå nord i Notodden seg ut med mye gammel skog og med stort potensial for kvaliteter, samtidig som det er dokumentert lavt kunnskapsnivå på skogkvaliteter og artsmangfold.
Det anbefales derfor videre systematisk naturtypekartlegging av all eldre skog i hele Follsjå-distriktet med personell med kompetanse på både skogstruktur og artsmangfold generelt og på lavlandsfuruskog spesielt, samt med metoder som avdekker begge disse elementene og som videre dokumenterer og presenterer dataene for allmenheten gjennom nasjonale databaser.
Rapporten kan du lese her.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.