Søkelys på stankelbein

27. januar 2017

BioFokus ved Kjell Magne Olsen har det siste året gjort mange interessante funn innen infraorden Tipulomorpha som inneholder fem familier i Norge – vintermyggene (familie Trichoceridae) og de fire familiene med stankelbein (hårøyestankelbein (Pediciidae), småstankelbein (Limoniidae), «bueribbestankelbein» (Cylindrotomidae) og storstankelbein (Tipulidae)).

Helt siden de store entomologene Zetterstedt, Siebke og Schøyen var aktive på 1800-tallet har det vært arbeidet med stankelbein i Norge, men åpenbart er det mye som har gått hus forbi. Det er liten grunn til å tro at stankelbeinfaunaen faktisk er rikere i dag enn tidligere, og allikevel er det i løpet av siste års undersøkelser oppdaget flere titalls nye arter for Norge. Disse publiseres i løpet av året i Norwegian Journal of Entomology, og det gås derfor ikke i detalj på hvilke arter det dreier seg om, men det kan røpes at brorparten tilhører familien småstankelbein. Dette er i hovedsak nokså små arter – de minste er faktisk betydelig mindre enn en middels stikkemygg – så det er kanskje ikke så rart at en del av disse har blitt oversett. De største småstankelbeinene er imidlertid fullt på størrelse med en middels storstankelbein, og også en del av de større artene er funnet i løpet av 2016. Til sammen er hele 12 % av de (nå) kjente norske Tipulomorpha-artene oppdaget i løpet av det siste året. Og det er sikkert mange igjen å oppdage. For det første er det både i Sverige og Finland kjent omtrent 90 arter som ikke er funnet i Norge (hvorav kun ca. 60 er felles for de to landene), og det er ingen grunn til å tro at det ikke er uoppdagete arter der også. For det andre har Norge en del miljøer som ikke finnes i våre naboland (særlig på Vestlandet, i Nord-Norge og i høyfjellet), så det bør finnes en del arter hos oss som ikke finnes ellers i Norden (foreløpig er det kjent ca. 20 norske arter som ikke er påvist i Sverige). Med andre ord bør det settes inn litt ressurser for å få kartlagt denne faunaen skikkelig.

Se bilder av noen av de nyoppdagete artene nedenfor (detaljbilder er av hannenes kjønnsorganer).

Kjell Magne Olsen

SISTE NYHETER

Store naturverdier langs Lysakerelva

Store naturverdier langs Lysakerelva

Lysakerelva er grenseelv mellom Bærum og Oslo og er en av de viktigste elvene i de to kommunene, både for rekreasjon og for biologisk mangfold. De bratte skogkledde dalsidene langs elva danner en sammenhengende skogbekkekløft mellom Bogstadvannet og Lysakerfjorden....

Første funn på 90 år av «brannkortvinge» i Norge

Første funn på 90 år av «brannkortvinge» i Norge

Den boreale skogen i Norge har i alle tider vært utsatt for skogbrann, og dette har vært den vanligste og mest utbredte forstyrrelses- og fornyelsesfaktoren på skogdekte arealer. Mange av skogens arter har derfor tilpasset seg skogbrann, dels for bedre å overleve en...

Vi må vite hvor naturverdiene i skogen er

Vi må vite hvor naturverdiene i skogen er

Skog er liv, skog er mangfold, skog er et samspill mellom 25 000 arter. Skog er så mye mer enn bare trær og tømmer. Skogen er et økosystem som gir oss mange tjenester vi ofte ikke tenker på. Skogen renser vannet og lufta vår, skogen binder karbon og lagrer den i...