Sluttrapport for oppfølging av sinoberbille 2009-2014

2. desember 2014

I perioden 2009-2013 har det vært foretatt en omfattende kartlegging av sinoberbille (Cucujus cinnaberinus) innenfor artens potensielle utbredelsesområde i Norge. Kartleggingen er foretatt av Stefan Olberg og Arne E. Laugsand i BioFokus i samarbeid med Anne Sverdrup-Thygeson i NINA/INA. Sinoberbillen ble ettersøkt i 25 kommuner fordelt på 6 fylker. Positive funn ble gjort på 133 stokker i 66 av 193 undersøkte lokaliteter innenfor 11 ulike kommuner. Arten har en klar preferanse for nylig døde ospestammer, hvor larven lever under den fete og fuktige underbarken. Arten forekommer også på eik. Lørenskog kommune har gjennomført et biotopforbedrende skjøtselstiltak og INA har igangsatt genetiske undersøkelser av sinoberbille med sikte på å se på genflyt mellom norske populasjoner.

Det har i perioden 2009-2013 foregått utstrakt kartlegging av sinoberbillen i Norge, fra Marnardal kommune i Vest-Agder i sørvest, nordøst til Marker kommune i Østfold. Sinoberbillen forekommer sjelden tallrikt, og er sterkt knyttet til nylig døde, gjerne litt grovere, osper. Den er funnet flekkvis fra Birkenes i sør til Lørenskog i nord. Billen mangler ofte på tilsynelatende egnede stokker, og lokale populasjoner forsvinner når egnede stokker ikke lenger er tilgjengelig. Sikring av kontinuerlig tilgang på nylig død osp i områder med sinoberbille må derfor være et av de viktigste tiltakene for å ta vare på sinoberbillen.

Detaljer rundt billens spredningspotensial og hvor lave dødved-mengder sinoberbillen kan tåle, er dårlig kjent, og gjør det vanskelig å forutsi hvor billen kan overleve over tid. De påbegynte studiene av sinoberbillens genetikk er et skritt i riktig retning for å kunne si noe om hvilke populasjoner som har kontakt med hverandre, og derfra forstå spredningsmønstre innen arten. Dette arbeidet bør absolutt følges opp for å kunne gi gode råd til skogbruk og forvaltning.

De biotopforbedrende tiltakene gjort i Lørenskog har inntil videre ikke vist å kunne trekke til seg sinoberbiller. Ettersom mange av trærne ikke hadde nådd den ønskede fasen av nedbrytning i 2013, burde disse tiltakene overvåkes også fremover, for å kunne følge opp om et slikt tiltak vil kunne ha en positiv effekt på populasjonen. Mest sannsynlig er dette en liten og veldig sårbar populasjon da ingen biller ble observert i perioden 2010-2013 til tross for en relativt stor innsats.

I handlingsplanen var informasjon om sinoberbille til relevante aktører, som regionale og lokale myndigheter, grunneiere og skogbruksaktører, beskrevet som et viktig tiltak. I tillegg til de årlige rapportene omhandlende karleggingen, har det blitt skrevet en populærvitenskapelig artikkel, blitt utarbeidet en folder med informasjon om arten og i tillegg har Lørenskog kommune utarbeidet et hefte omhandlende arten. Det har også vært noen oppslag i media i løpet av perioden. Ut over dette er vi ikke kjent med ytterligere informasjonstiltak.

Det trengs mer kunnskap om sinoberbillens økologi. Spesielt viktig er det å få bedre data på spredningspotensial og nødvendig tetthet på utviklingssubstrat i landskapet for å kunne opprettholde en levedyktig populasjon over tid. Slik kunnskap er avgjørende i det fremtidige arbeidet med å ivareta arten, både i Norge og ellers i Europa.

Link til rapporten

Link til noen tidligere publikasjoner omhandlende kartleggingen av sinoberbille: 2009, 201020122013

Link til sinoberbillefolder

SISTE NYHETER

Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder på Vestlandet

Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder på Vestlandet

Det foreligger planer om vindkraftutbygging i flere av de mest nedbørrike fjellområdene på Vestlandet. Naturverdiene i disse fjellene er imidlertid svært dårlig kjent. På oppdrag for Forum for natur og friluftsliv i Hordaland har mosespesialistene Torbjørn Høitomt og...

Mistillit til bukken som passer havresekken

Mistillit til bukken som passer havresekken

I NRK sin gravesak «Alt er ikke i sin grønneste orden» kommer det frem at skogforvaltningen i Norge er preget av fryktkultur, hemmelighold og underslag av miljøverdier. Skognæringen nyter stor tillit hos myndighetene. Næringen har selv ansvar for å vurdere hvilken...

Ny metodikk for kartlegging og verdisetting av bekkekløfter

Ny metodikk for kartlegging og verdisetting av bekkekløfter

En bekkekløft er en geomorfologisk og topografisk betinget landform. Den er formet som en V-dal eller et gjel i fast berg der det er eller har vært en bekk eller elv i bunnen. Dette er et naturmiljø Norge har et internasjonalt bevaringsansvar for, samtidig som...