En av våre fremste fagpersoner på insekter, Ole Lønnve, deltok 25.-28. juni på søk etter arktiske planteveps i Finnmark. Det var spesielt fokus på undergruppen nematiner. På turen deltok også Tommi Nyman fra Svanhovd Miljøstasjon i Passvik, Andrew Liston og Marco Prous fra SDEI (Senckenberg Deutsches Entomologisches Institut). Sistnevnte har stor kompetanse på nematiner. Lønnve skriver her fra sommerturen i nord.

Nematiner utgjør en svært artsrik gruppe planteveps (Symphyta; Hymenoptera), som særlig er tallrike i nordlige- og alpine strøk av Palaeaerktis og Nord-Amerika. I Norge og Norden for øvrig finnes flere hundrede arter. Majoriteten av dem har larver som lever på bladverket til selje- og vier (Salix). Men mange arter går også på andre treslag og urter. Foruten at det finnes mange arter, kan de også være svært tallrike m.h.p. individtall. Sannsynligvis spiller de en viktig rolle i arktiske- og alpine økosystemer, bl.a. som mat for fugl.

Imidlertid er det få som har kompetanse på nematiner. I det hele tatt er kunnskapen rundt dem ganske begrenset. Mange artsgrupper er dårlig utredet, og det finnes ikke noe samlet verk med nøkler som omhandler hele gruppen på en god måte, selv om det etter hvert har kommet glimrende revisjoner på enkelte slekter. Det er dessuten sannsynligvis flere ubeskrevne arter der ute. Vertsplanter, utover at mange foretrekker Salix, og økologi forøvrig er for mange arter særdeles dårlig kjent. Til tross for at man i Norge har en svært høy andel av de europeiske artene representert, har få norske entomolger beskjeftiget seg nevneverdig med dem.

Nematinene er delt opp i mange slekter hvorav to store inkluderer majoriteten av artene; Pristiphora og Euura. Sistevnte er den mest omfattende, og også den det er mest utfordringer med. Det var særlig Euura som var fokus på denne turen.

De fleste nematiner flyr tidlig på året. I fjellet kan man imidlertid finne dem forholdsvis lenge, grunnet mosaikken som oppstår med ulike grader av snøsmelting, mens i lavlandet i Sør-Norge er det hele over allerede i mai.

Euura

Mange har sikkert lagt merke til røde galler på bladene til vier når de går i fjellet på sensommeren. Gallene skyldes larvene til små svarte Euura-arter. De galledannende Euura-artene er både artsrike og tallrike m. h. p. individer, men også forholdsvis vanskelige å identifisere.

I tillegg til de galledannende, finnes et utall arter der larvene lever enten frittlevende på bladverket til spesielt vier, eller inne i raklene til vieren. Det var spesielt disse artene som var fokus på turen.

Dette er ofte litt større til store arter som gjerne er ganske kontrastrike i fargene. Her går det i ulike nyanser av svart, grønt, brunt, rødt, gult og hvitt. På gode lokaliteter kan man finne mange av dem bare med noen få sveip med håven i vierbuskene. Mange søker dessuten til vierrakler for å spise pollen. Ut på sommeren kan man finne mengder av larver ved å håve i de samme vierbuskene. På sensommeren og høsten graver mange larver seg ned i humuslaget under vierbuskene hvor de danner en prepuppe inne i en kokong. Her overvintrer de til de klekker neste vår.

Identifisering av voksne Euura-arter er krevende. Det er som regel helt nødvendig å studere kjønnsorganene. Dreper man dyrene ved å fryse dem ned, letter dette det tekniske arbeidet noe. Når de tiner spretter ofte kjønnsorganene noenlunde ut, slik at man slipper å pirke dem frem. Det er for øvrig en stor fordel å samle slikt materiale tørt, dvs. ikke på sprit. Prøver man å tørke og nåle opp spritmateriale, skrumper ofte mange av dyrene inn, og blir dermed vanskelige å identifisere. Det å identifisere dem på sprit, er ofte nesten umulig. Nematiner fungerer best på nål.

Under turen ble det gjort en dagsutflukt til Lille Ropelv i Sør-Varanger samt en to-dagers tur til Varangerhalvøye med overnatting på campinghytte ved Vestre Jakobselv. Været var ikke helt optimalt, men det ble allikevel en del interessante arter.

Klikk på bildet under for å få opp bildegalleriet og lese Lønnves beskrivelser.