En bekkekløft er en geomorfologisk og topografisk betinget landform. Den er formet som en V-dal eller et gjel i fast berg der det er eller har vært en bekk eller elv i bunnen. Dette er et naturmiljø Norge har et internasjonalt bevaringsansvar for, samtidig som samfunnet sine behov medfører stor interesse for å utnytte vassdragene til blant annet kraftproduksjon.
På oppdrag for NVE har Miljøfaglig Utredning AS i samarbeid med Biofokus utarbeidet forslag til metodikk for verdisetting av bekkekløfter i Norge, som et FOU-prosjekt. Bakgrunnen har vært å få en mer treffsikker verdisetting av kløftmiljøer, både samlet sett og av naturvariasjonen i kløftene, der det har vært særlig viktig å kunne skille ut de mest verdifulle lokalitetene. Metodikken er også ment å kunne tilpasses og overføres til bruk i andre komplekse naturmiljøer.
– Bekkekløfter er et av Norges mest komplekse og artsrike naturmiljøer. Det er per i dag ingen helhetlig, konkret god kartleggings- og verdisettingsmetodikk for å fange opp slike sammensatte store miljøer og dens landskapsøkologiske funksjoner. NVE fortjener ros for å ta tak i dette. Denne rapporten skal danne grunnlaget for en metodikk for kartlegging og verdisetting av landformen bekkekløft, sier prosjektleder Geir Gaarder, naturforvalter i Miljøfaglig utredning.
Forslaget til metode er bygd opp med grunnlag i mandatet, med naturfaglige, juridiske og forvaltningsmessige premisser som fundament, og nødvendige prinsipper er utledet for å få en systematisk og operativ metodikk. Eksisterende metoder er gjennomgått og benyttet i den grad disse har vært relevante. Naturfaglig har NiN (Natur i Norge) vært sentralt, mens naturmangfoldloven og veiledning for konsekvensutredninger har vært juridisk og forvaltningsmessig viktige.
– Forvaltningen har bruk for gode retningslinjer og god veiledning. Hensikten er å se på hvordan forvaltningen skal bruke NiN-systemet som grunnlag for å verdisette naturmangfoldet etter sine behov. Det kan være et poeng å bruke denne metodikken for komplekse økosystemer som et supplement til Miljødirektoratets kartleggingsinstruks, sier Torbjørn Høitomt, økolog i Biofokus.
Med grunnlag i dette er en metode basert på enkel verdiaggregering foreslått, der ulike kvaliteter gis poeng som summeres opp i en samlet verdi for hele bekkekløfta. Det har vært tilstrebet å få en enkel, oversiktlig metode, som samtidig er i samsvar med lovverket og sentrale forvaltningsverktøy. Metoden skal også være enkel å revidere.
– Verdisettingen er basert på at kartleggeren vurderer alle polygoner samlet for hele bekkekløftområdet. Vi må se på naturen som et helhetlig nettverk og ikke bare vurdere små frimerker hver for seg. I tillegg er det helt sentralt at kartleggeren må kunne arter og være tydelig på usikkerhet, avslutter Gaarder.
Andre relevante saker om artsmangfold i bekkekløfter:
– Lavfloraen på dødt organisk materiale under overhengende berg og steinblokker (artikkel, Blyttia)
– Veiledningsmateriell for kartlegging av biologiske verdier i små vassdrag (rapport, NVE)
– Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene 2007−2010 (rapport, NINA)
– Skog i bekkekløfter (foredrag på skogvernseminar hos Miljødirektoratet, 2020)
