Nye arter for landet kan bli oppdaget på mange ulike måter, og i en god del tilfeller dukker disse nye artene opp som følge av en nøyere granskning av individer som man tidligere antok var en og samme art. Dette kan føre til at det som tidligere ble oppfattet som én god art faktisk utgjøres av to eller flere ulike arter. Slike artsrevisjoner gjøres gjerne i andre land enn i Norge, og basert på utenlandsk materiale. Da gjenstår spørsmålet hvilken (eller hvilke) arter finnes her til lands?
I forbindelse med våre undersøkelser og kartlegginger av skogbranntilknyttede insekter i Norge, fikk Stefan Olberg tilsendt en omfattende og svært interessant rapport som oppsummerte resultatene fra en undersøkelse i nylig brent furuskog på Gotska Sandön i Sverige (Tholin m.fl. 2025). Denne naturperlen av en øy, beliggende nord for Gotland i Østersjøen, innehar mye sandfuru-urskog og er bebodd av en lang rekke insektarter som bare finnes her i hele Skandinavia. I Sverige har de i flere tiår holdt på med kontrollert brenning (kalt naturvernbrenning), og i 2023 tente de på deler av skogen på Gotska Sandön, for å opprettholde og forbedre forholdene for det unike artsmangfoldet knyttet til furuskogen.
I etterkant av brannen ble det utført en kartlegging av insekter og andre leddyr på brannflaten. I rapporten som oppsummerer funnene står det blant annet om mosskorpionen Mesochelifer ressli som de hadde funnet flere steder på brent furu, og som var ny for Skandinavia.
Arten er svært nærstående til vår hjemlige bokmosskorpion (Chelifer cancroides), og er ikke nevnt i litteratur som normalt brukes i Skandinavia ved bestemmelse av mosskorpioner. Bokmosskorpion skiller seg lett fra andre norske mosskorpioner, og har derfor antagelig ikke blitt gransket nærmere. Bokmosskorpion blir som oftest påvist innendørs i Norge, eller i nærheten av bebyggelse, mens få funn foreligger fra mer naturlige habitater. Funnet på Gotska Sandön fikk derimot Stefan til å tenke på et funn av en «bokmosskorpion» han hadde gjort under grov furubark i brent skog ved Furunusteren i Nissedal, langt fra bebyggelse. Kjell Magne Olsen hadde også fått noen eksemplarer som Stefan hadde såldet frem fra en hul osp med brun tremaur fra samme lokalitet. Disse dyrene ble sjekket, og de viste seg alle å være Mesochelifer ressli. Det samme gjaldt et eksemplar som Stefan hadde funnet ved Verksøya i gamle Hurum kommune, mens et eksemplar som var funnet i et sandtak i Skien var den ekte bokmosskorpionen.
Flere undersøkelser trengs for å avklare utbredelsen til den nye mosskorpionarten, og alle funn av «bokmosskorpion» gjort utendørs bør sjekkes nærmere. Det er særlig to karakterer som skiller de to artene, og enklest er det nok å studere siste ryggledd. Her skal det være ett litt lengre, oppstående hår (tactile setae) på hver side av ryggleddet hos Mesochelifer ressli, mens disse hårene mangler hos bokmosskorpion.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.