Vernet av skog har økt betydelig i Norge de siste 20 årene, men fremdeles er dagens skogvern bare knapt halvparten av målet om 10% skogvern som Stortinget har vedtatt. Det er særlig lav andel av vernet skog i lavlandet i Sør-Norge og på produktiv mark. Dessuten er det behov for økt vern av flere skogtyper som er viktige for biologisk mangfold.
I en ny rapport har forskere fra NINA, NIBIO, NMBU, BioFokus og Miljøfaglig utredning evaluert hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sammenhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter. Forskerne påpeker mangler ved skogvernet og gir anbefaling om innretningen på nytt skogvern.
Andel vernet skogareal i Norge er i dag 5,0% basert på data fra kartserien N50 og 4,0% basert på Landsskogtakseringens data. I beregningen basert på N50, inngår ca 114 nye eller utvidete verneområder som ikke er med i Landsskogtakseringens data. Skogarealet i N50 er også definert litt videre enn i Landsskogtakseringen.
Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4%-2,7%) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet, og størst andel (6,3%-8,3%) for fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover. Ifølge Landsskogtakseringens data er det mindre andel vernet produktiv skog (2,9%) enn skog generelt og særlig lav andel for skog på høy og svært høy bonitet (0,7%). Det er også lavere andel vernet skog i lavlandet (2,8% under 300 moh) og for varme klimasoner (1,9%). Andel vernet skog er nokså lik for skog med ulike dominerende treslag. Vernet skog inneholder vesentlig større mengder død ved og har høyere andeler med gammel skog enn skog som ikke er vernet.
I vernet skog er hele 75% av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal (areal som ligger mer enn 100 m fra grensa for verneområdet), men det er også 140 sammenhengende skogområder på mer enn 10 km2, de fleste i fylkene med mest vernet skog.
Analyse av 20 viktige skogtyper for naturmangfoldet viser at 32% av arealet av kjente forekomster finnes i verneområder. Det er stor variasjon mellom naturtypene, fra knapt 12% for gammel blandingslauvskog til 53% for kalkbjørkeskog, og mellom fylkene, fra 12% i Hordaland til 49% i Finnmark. Det er imidlertid også stor variasjon i hvor systematisk slike naturtyper er kartlagt, både i og utenfor verneområder. Andelen funn av skoglevende arter som er registrert i skog i verneområder, varierer forholdsvis lite mellom artsgruppene insekter, karplanter, lav og sopp på landsbasis, fra 12% for karplanter til 18% for sopp. Det er imidlertid betydelig forskjell mellom fylkene i andelen av fylkets artsfunn som ligger i verneområder, fra 1,2% i Finnmark til 44% i Troms. Som for naturtyper er det stor variasjon mellom fylkene i kartlegging av ulike arter i og utenfor verneområder. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av verneområdenes dekning av skogtyper og arter.
Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern og fylkenes potensial for å dekke disse manglene, anbefaler forskerne følgende prioritering av nytt skogvern i årene framover:
- Prioritering av kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern, spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i lavlandet, i varme klimasoner.
- Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i lavlandet, i varme klimasoner.
- Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i varme klimasoner, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet.
- Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog.
