Leirete oppdagelser i ravinedaler

BioFokus har de siste to årene utført omfattende kartlegginger i ravinelandskap både på Romerike (først og fremst i Nannestad og Skedsmo) og i Trøndelag (først og fremst i Melhus, Klæbu og Trondheim). Naturtypen ravinedal har fått et økt fokus etter at den ble vurdert som sårbar i rødlistevurderingen av naturtyper i 2011 (Lindgaard & Henriksen 2011). Naturtypen trues av bakkeplanering, veibygging, utbygging, fylling av masser, sikring mot leirskred, anlegg av dammer etc.

En ravinedal er en mindre dalgang som er gravd ut ved vannerosjon i løsmasser. Ravinedaler finnes i områder med store avsetninger av løsmasser, særlig marin leire. På Østlandet og i Trøndelag finnes store områder med marine leirer opp til et høydenivå på rundt 200 m.o.h. Østlandet og Trøndelag er derfor kjerneområder for naturtypen i Norge, men her ligger også våre mest intensivt dyrkede jordbrukslandskap. Marine leirer er internasjonalt uvanlige og er begrenset til lavereliggende områder som har hatt sterk nedising og landhevning slik at tidligere havbunn har kommet opp på land (Gaarder mfl. 2012).

Ved kartleggingen i ravinedalene er det registrert store areal funksjonelle ravinedaler, men det er også blitt tydelig at naturtypen er under stor press. Vei- og boligbygging påvirker svært store areal, og skredsikring og utfylling med masser har blitt et større problem i seinere tid. Dette er en del av begrunnelsen for at Akershus fylkeskommune har startet opp arbeidet med en regional plan for masseforvaltning i Akershus. Se vedtatt planprogram (Akershus fylkeskommune 2013).

I kartlegging av ravinedaler er fokuset todelt; dels skal funksjonelle ravinedaler kartfestes og verdivuderes som egne enheter, dels skal biologisk mangfold registreres (prioriterte naturtyper etter DN Håndbok 13 og rødlistede arter).

Prioriterte naturtyper etter DN Håndbok 13 som ofte finnes innenfor ravinedalavgrensninger er både skogtyper: gammel boreal løvskog med gråor og hegg (gråor-heggeskog – liside/ravine), flommarkskog med gråor (gråor-heggeskog – flommarksskog), rik blandingsskog i lavlandet, gammel granskog og boreal kildeskog (ny utforming av rikere sump- og kildeskog); og kulturmarkstyper: naturbeitemark, slåttemark og hagemarker. Ravineavgrensningene kan imidlertid også inneholde biologisk lite interessant natur som plantet granskog, ung løvskog, gjødslet beite, mindre areal med veier etc.

De foreløpige resultatene fra Romerike viser på at de aller fleste ravinesystemene frem til nå ikke har vært kartlagt, med unntak for Romerike landskapsvernområde i Ullensaker/Nannestad (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012).  I Nannestad ble det i 2012 avgrenset 10 ravinedaler og 14 andre naturtyper innenfor disse (Jansson & Høitomt 2013). I 2013 ble de resterende ravinesystemene kartfestet og foreløpige data viser på ca. 15-20 nye ravineavgrensninger (data under bearbeiding).

I Skedsmo ble det på 1990-tallet utarbeidet en rapport for ravinedaler i kommunen (Skedsmo kommune 1995). Denne ble fulgt opp av en analyse i 2011 (Jansson 2011) og en rekartlegging i 2013. Sommerens feltarbeid avslørte at svært mange ravinedaler i Skedsmo er bakkeplanert, drenert (bekk lagt i rør) og/eller sterkt påvirket av fremmede arter (data under bearbeiding).

Kartleggingen i Trøndelag hadde fokus på å kartlegge mulige massedeponiområder på oppdrag for Trondheimsregionen. I prosjektet ble 10 ravinedaler kartfestet og verdivurdert med grunnlag i det nye faktaarkutkastet for ravinedal (Klepsland & Laugsand 2013).

Hva gjelder artsmangfold er ravinedaler med løvskog kjent for sin rikdom av fugl. Det er både mange arter og mange individer og flere av våre rødlistede fugler finnes i ravinedaler (f.eks. rosenfink, VU). Fuglene livnær seg i stor grad på insekter som finnes svært tallrikt i ravinedalene. Det finnes både mange arter (flere rødlistede) og mange individ. I de mest intakte ravinedalene med aktive prosesser som utglidninger og små leirskred ble det funnet en rekke små og kortlevde moser som er rødlistede. Eksempler på slike er grøftelommemose (NT), flaggmose (NT) og nuddgrøftmose (DD). Død ved dannes raskt i de ustabile ravinene og gir grunnlag for vedboende sopp og insekter. På åpne areal med naturbeitemark og/eller slåttemark finnes en mangfoldig karplanteflora. Ugjødslede areal kan også huse beitemarkssopp. I det nasjonalt utvalgte kulturlandskapet «Øya – Norde Eik» i Nannestad er det funnet flere arter beitemarkssopp, inkludert den rødlistede grønngul vokssopp (EN) (Bratli & Blindheim 2010).

Ravinedaler utgjør en truet landskapsform i seg selv, men er også ofte viktige områder med høye biologiske verdier. De fortjener derfor stort fokus fra forvaltningen fremover.

BioFokus har i 2013 tilbudt kurs i naturtypen ravinedal og vil gjøre det igjen i 2014 hvis det foreligger interesse fra forvaltingen.

Litteratur

Akershus fylkeskommune. (2013) Regional plan for masseforvaltning – Planprogram.

Bratli, H. & Blindheim, T. (2010) Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Oslo og Akershus, med en vurdering av kunnskapsstatus. DN-Utredning 6-2010. Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. (2012) Istidslandskap og naturperler – Unike verneområder ved Gardermoen. Oslo: Fylkesmannen i Oslo og Akershus – Miljøvernavdelningen.

Gaarder, G., Erikstad, L., Larsen, B. H. & Mjelde, M. (2012) Sammenhengen mellom rødlista for naturtyper og DN-håndbok 13. Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012:26. Miljøfaglig Utredning.

Jansson, U. (2011) Status for ravinene i Skedsmo 2011. BioFokus-notat. Oslo: Stiftelsen BioFokus.

Jansson, U. & Høitomt, T. (2013) Ravinekartlegging i Nannestad kommune 2012. BioFokus-rapport 2013-15. ISBN 978-82-8209-274-6. Oslo: Stiftelsen BioFokus.

Klepsland, J. T. & Laugsand, A. E. (2013) Naturtypekartlegging i forbindelse med utredning av areal for deponi av løsmasser – Trondheimsregionen. – BioFokus-rapport 2013-30. Oslo: Stiftelsen BioFokus.

Lindgaard, A. & Henriksen, S. (Red.). (2011) Norsk rødliste for naturtyper 2011. Trondheim: Artsdatabanken.

Skedsmo kommune, plan-, nærings- og miljøvernavdelingen. 1995. Ravinene i Skedsmo. En naturfaglig
undersøkelse. Rapport.