Kortvingen Lomechusoides inflatus ny for Norge

Billefamilien kortvinger (Staphylinidae) er den familien med flest kjente norske arter, og vi har så langt registrert 992 norske arter. Mange av artene er små og svarte, og de ser ved både første og andre øyekast svært like ut. Det er av den grunn ikke så overraskende at det fra tid til annen påvises nye kortvingearter for landet. Denne gangen var det derimot en litt mer interessant, om enn forventet, art som ble påvist.

Billeslekten Lomechusoides tilhører en liten gruppe kortvinger med et eiendommelig utseende og med et interessant, men ikke så uvanlig, levesett. Tre arter i denne slekten er kjent fra Norden, men kun én av dem (L. strumosus) har vært kjent fra Norge. Denne er i Norge kun påvist på noen lokaliteter på Østlandet. De to andre artene (L. inflatus og L. wellenii) har i Norden en overveiende nordøstlig utbredelse, og L. inflatus er funnet ikke så alt for mange mil fra norskegrensen.

Ett eksemplar av Lomechusoides inflatus ble samlet inn den 6. juli 2015 ved Goarahat i Porsanger av Kjell Magne Olsen. Billen ble funnet på en beitepåvirket eng under en bølgeblikkplate, som skjulte en koloni av maurarten Formica gagatoides. Billen ble funnet sammen med maurene. Et halvt års tid senere havnet billen under lupen til Stefan Olberg, som etter hvert fikk den artsbestemt.

Billen er ca. 4 mm lang, med forholdsvis lange bein og antenner, og med en rødbrun farge. Dette gir billen en viss likhet med en del maurarter i slekten Formica (skogmaur). Billens bakkropp er bøyd oppover og har på oversiden en rekke utvekster og tett behårede partier. Vel så spesielt som billens utseende er levesettet. Arten er myrmekofil. Det vil si at den lever hos maur, noe som for de fleste insektarter ville vært jevngodt med selvmord. Lomechusoides-billene er derimot ikke alene om å leve sammen med maur, og flere titalls norske insektarter lever helt eller delvis på dette viset. Ulempen med et slikt levesett er at mange maur er kjøttetere, og de fleste har en tendens til å angripe alle andre levende skapninger som kommer i nærheten av tuen. Fordelene ved å leve hos maur er likevel store: Klarer et insekt å unngå å bli drept av maurene, vil den leve godt beskyttet i tuen og gjerne ha rikelig tilgang på føde. De mest spesialiserte myrmekofile artene skiller ut duftstoffer som gjør at maurene tar med seg dyrene hjem til tuen. Enkelte arter klarer til og med å lure maurene til å mate dem, enten ved at maurene gulper opp mat eller ved at maurene lar maurgjestene forsyne seg med maurenes egne avkom. Slike maurspesialister er de tre artene i slekten Lomechusoides. Artene lever tilsynelatende hele livet sammen med maur, og blir foret, både som larver og som voksne, av vertene sine.

Lomechusoides inflatus er kjent fra tuer av Formica pratensis i tillegg til nevnte F. gagatoides. Eksemplarer av L. inflatus som er funnet hos F. pratensis er mørkere og har noe avvikende karakterer, noe som gjorde at de første eksemplarene av Lomechusoides påvist hos F. pratensis ble beskrevet som en egen art (L. mariae). De to artene er nå synonymisert, men det er godt mulig at siste ord i denne saken ikke er uttalt ennå.