Kartleggingen av Phryganophilus ruficollis i 2015

BioFokus har lett etter den sterkt truede billearten Phryganophilus ruficollis i Lierne og i Gauldalen i 2015 på oppdrag for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Resultatene fra kartleggingen omtales her.

Vedboreren Phryganophilus ruficollis er bare kjent fra to områder i Norge; i Lierne i Nord-Trøndelag og i Gauldalen i Sør-Trøndelag. De siste 10 årene er arten funnet noen få ganger innenfor et relativt lite området i Melhus kommune i Gauldalen, og våren 2015 gjorde BioFokus en kartlegging i dette området (se oppslag her). Siste funn av P. ruficollis i Lierne ble gjort i 1992, og på 80-tallet hadde arten svært gode populasjoner på flere lokaliteter i nordøstre del av Lierne. Til tross for at flere personer har vært å lett etter arten i Lierne etter 1992, har den ikke blitt gjenfunnet, og det har vært fryktet at arten muligens kunne ha dødd ut i Lierne. På oppdrag for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag dro Stefan Olberg, Arne Laugsand og Ulf Hanssen høsten 2015 til Lierne i et forsøk på å gjenfinne arten.

Phryganophilus ruficollis ble etter en del leting påvist innenfor et lite areal med granurskog ved Muru. Totalt ble tre granstokker med et pågående angrep av P. ruficollis påvist. Selv om det er svært gledelig at arten fortsatt har en liten populasjon i Lierne, så ser ikke fremtiden for arten spesielt lys ut. I de andre undersøkte områdene i Lierne ble ingen positive funn gjort, og svært få av de undersøkte stokkene i Lierne hadde den konsistensen som P. ruficollis trenger for å kunne leve der. Skal Lierne ha en levedyktig populasjon av denne flotte billen i fremtiden er det nødvendig med snarlige tiltak for å øke mengden med habitat og substrat som billen er helt avhengig av.

Hovedårsaken til artens store tilbakegang i Lierne på slutten av 80-tallet var at skogbruket et par tiår tidligere sluttet med å sette fyr på hogstflatene. Å tenne på hogstavfallet var opprinnelig et prøveprosjekt i Lierne for å forsøke å øke produktiviteten på hogsflatene, men prosjektet ble avsluttet da det viste seg å ikke gi de positive resultatene man hadde håpet på for skogbruket. Prosjektet hadde imidlertid en ikke tiltenkt bieffekt som var meget positivt for en del insektarter. Mange insekter har en sterk preferanse for brent ved, og slike brannelskende arter fikk derfor et oppsving i sine bestander på 60- og 70-tallet i Lierne. P. ruficollis var en av disse artene. Brente stokker blir ofte angrepet av sopparten gråporekjuke, og det er angrep av denne sopparten som fører til at veden får den konsistensen som P. ruficollis må ha for å kunne leve i stokken.

For at den norske bestanden av Phryganophilus ruficollis skal ha mulighet til å øke i antall, må det sannsynligvis igangsettes kontrollerte branner på hogstflater eller på spesielt utvalgte skogsarealer som ligger i nærheten til de kjente forekomstene i Lierne og i Melhus. Samtidig er det også helt nødvendig å ivareta de få og ofte små gjenværende restene av urskog og naturskog som er igjen i landskapet og som er godt kartlagt og dokumentert. Ingen av funnlokalitetene i Gauldalen er vernet, og det er heller ikke Muru-området i Lierne. Det er også nødvendig at områder som potensielt kan huse denne sjeldne arten oppsøkes og undersøkes i håp om at det kan finnes ytterligere noen lokaliteter med P. ruficollis i Norge.

Rapporten kan du lese her.