På oppdrag for Nordre Land og Søndre Land kommuner har Stiftelsen Biofokus gjennomført en kartlegging av slåttemark knyttet til gamle husmannsplasser i kommunene. Det ble valgt ut fem husmannsplasser i hver kommune som skulle undersøkes. Siristuen, Tangen, Gudmundsrudenga, Granholt og Nedre Løvlien ble undersøkt i Søndre Land. Larsheimen, Akksjøsveum, Kampedokka, Øvre Nygård og Opdal ble undersøkt i Nordre Land. I tillegg til naturtypekartlegging ble det foretatt en generell artskartlegging av relevante artsgrupper. På de fire plassene Siristuen, Nedre Løvlien, Larsheimen og Akksjøsveum ble det også gjennomført en kartlegging av insekter med fokus på relevante artsgrupper for engmiljøer.
Det ble til sammen kartlagt 13 naturtypelokaliteter med semi-naturlig eng fordelt på åtte av husmannsplassene. Av de er åtte lokaliteter vurdert som slåttemark mens fem lokaliteter er vurdert som naturbeitemark. Ni lokaliteter har oppnådd lav lokalitetskvalitet, tre har moderat lokalitetskvalitet og én har høy lokalitetskvalitet. De mest verdifulle lokalitetene med semi-naturlig eng er tilknyttet husmannsplassene Nedre Løvlien, Larsheimen og Akksjøsveum. Disse plassene kommer best ut når det kommer til størrelsen på englokalitetene, variasjon i engtyper, artsmangfold og restaureringspotensial.
Det ble gjort få funn av rødlistede arter i kartleggingen, men mange av lokalitetene har et ganske stort mangfold av trivielle arter som typisk er knyttet til semi-naturlig eng. Insektundersøkelsene avdekket store variasjoner i sammensetning av arter mellom de ulike lokalitetene, og det ble gjort flere nye funn av arter som fra tidligere ikke var kjent i Land-kommunene. Flere av lokalitetene synes å ha et ganske stort potensial for forekomster av kravfulle arter beitemarkssopp, noe som bør undersøkes nærmere.
Alle englokalitetene har ulike problemer med gjengroing og har behov for ulike restaureringstiltak og skjøtselstiltak hvis man ønsker å bevare artsmangfoldet som er betinget av hevd. På de fleste av husmannsplassene har hevden opphørt eller så er hevden utilstrekkelig for å hindre gjengroing. Man er avhengig av et balansert beitetrykk fra husdyr og/eller regelmessig slått for å ivareta og forbedre kvaliteten på lokalitetene. De mest verdifulle lokalitetene bør få utarbeidet egne skjøtselsplaner og i mange tilfeller bør skjøtselen være i tråd med den gamle brukshistorikken.
Variasjoner i artsmangfoldet mellom de ulike plassene viser at man bør bevare en ganske stor bredde av enger i landskapet for å sikre livsgrunnlaget for en størst mulig del av det biologiske mangfoldet som er knyttet til semi-naturlig eng. En tverrfaglig bevaringsplan bør iverksettes for flere av husmannsplassene med mål om bevaring av både naturverdiene og de kulturhistoriske verdiene tilknyttet de ulike plassene. Flere husmannsplasser i regionen bør kartlegges for naturverdier for å øke kunnskapsgrunnlaget og samtidig gi bedre mulighet for skjøtsel og en positiv utvikling for biologisk mangfold.
Les hele rapporten her: https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2026-089.pdf
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.