Insekter i slåttemark på Østlandet i 2017 og 2018

8. januar 2019

Slåttemarker, også kalt slåtteenger, må bli slått regelmessig for ikke å gro igjen. Tradisjonelt har mange slåttemarker også blitt beitet av husdyra om våren og høsten. Bortsett fra litt gjødsel fra husdyr på beite, ble ikke slåttemarkene gjødslet. Bruk av slåttemarker har foregått i flere hundre år i Norge, og har også satt preg på kulturarven vår. Pga. store strukturelle endringer i jordbruket, spesielt etter 2. verdenskrig, har tradisjonelle slåttemarker gått sterkt tilbake, og bare få intakte slåttemarker finnes i dag.

Skjøtsel skaper bestemte forhold som gjør at mange plantearter trives godt. Flere av de sjeldne artene som lever i slåttemarka, har vanskelig for å leve andre steder.

I 2011 ble bl.a. slåttemarker vedtatt som utvalgt naturtype med egen forskrift. Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven § 4.

Pga. stor forekomst av mange til dels krevende karplanter, er det antatt at slåttemarker også er svært viktige for mange insektarter. Stort innslag av blomstrende urter er f.eks. en viktig betingelse for å opprettholde levedyktige populasjoner av villbier og humler. Flere arter villbier og humler står i dag på Norsk rødliste for arter, 2015.

Imidlertid er kunnskapen om hvilke insektarter som forekommer i tilknytning til slåttemarker til dels mangelfull og fragmentarisk. Selv om det er gjort en del kartlegging, har det ikke i Norge vært utført systematiske kartlegginger av insekter på slåttemarker.

BioFokus har i 2017 og 2018 med støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark og Østfold, kartlagt insekter på utvalgte slåttemarker (tabell 1). I 2017 ble fem slåttemarker kartlagt, mens i 2018 ble tre slåttemarker kartlagt. Hensikten med prosjektet har vært å få bedre og mere systematiske data på hvilke insekter som forekommer i tilknytning til slåttemarker.

Innsamling av materialet ble gjort så standardisert som mulig. På hver lokalitet ble det utplassert 1 malaisefelle, 1 slam-trap felle, 1 fargefelle samt 5 fallfeller. I tillegg ble det gjort manuell innsamling med slaghåv ved noen av besøkene. Fellene ble plassert ut tidlig på våren (slutten av april) og tatt inn i september. Med dette ble størsteparten av sesongen fanget opp og spredningen av felletyper og fangstmetodikk sikret at man fikk et representativt utvalg av de fleste insektgrupper.

Slåttemarkene som ble valgt ut var alle vurdert til svært viktige (A-verdi) naturtyper. Slåttemarkene har ulik geografisk beliggenhet og er ellers ulike både hva gjelder flora, størrelse, hevd og kantvegetasjon. Dette var også et poeng ved utvelgelsen, slik at man fikk dekket et bredest mulig sett av slåttemarker. For samtlige slåttemarker er det utarbeidet skjøtselsplaner.

Tabell 1. Oversikt over slåttemarker på Østlandet som ble kartlagt i 2017 og 2018. * Pga. begrensete midler ble innsamlingen av insekter på disse to lokaliteten gjort på en mindre omfattende måte. Kun to slam-trap’er ble satt ut på hver av lokalitetene.

Navn Kommune År kartlagt
Øvre Rognstad Hurdal 2017
Mikkelsrud Aurskog-Høland 2017
Bøensætre* Aremark 2017
Ryghsetra* Nedre Eiker 2017
Sandbukta Frogn 2017
Prinsen, Ostøya Bærum 2018
Solli Asker 2018
Tangen Porsgrunn 2018

 

Slåttemarkene som er kartlagt i 2017 og 2018 er som nevnt alle ulike. I tillegg var 2017 og 2018 forskjellige m.h.p. værmessige forhold. 2018 var ekstremt tørr og varm, mens 2017 var kjøligere med mer nedbør. Alle disse faktorene påvirker også hva man kan forvente å finne på en lokalitet. En direkte sammenligning av lokaliteten basert på artsinventar er derfor vanskelig, men resultatene vil allikevel si noe generelt om slåttemarkers betydning for mangfoldet av insekter.

Per 6. januar 2019 er totalt 2040 ulike insektarter registrert på de undersøkte slåttemarkene. Blant disse er 66 oppført på rødlista, og disse fordelte seg på følgende måte (tabell 2).

Tabell 2. Fordeling av rødlistearter etter kategori funnet på undersøkte slåttemarker i 2017 og 2018.

Rødlistekategori Antall arter
CR 2
EN 7
VU 10
NT 45
DD 2

 

Dataene er foreløpig ikke analysert, men det er klart at mange av artene som er funnet, bare er funnet på én lokalitet og mange arter er bare påvist i ett individ. Dette gjelder både for rødlistearter og arter generelt.

Videre kan artene fordeles i fem ulike kategorier:

  1. Arter som har hele sin livssyklus knyttet til det miljøet slåttemarka utgjør (engarter). Dette gjelder f.eks. mange sikader, gresshopper, biller, sommerfugler og andre som har de englevende plantene som vertsplanter.
  2. Arter som er avhengig av slåttemarker med bl.a. god tilgang på blomster, men som ofte også er avhengig av omgivelsene rundt for yngling. Dette gjelder f.eks. mange villbier som spiser nektar, og dermed er avhengig av god tilgang på blomsterplanter. Mange rovarter, som for eksempel gravevepser (Crabonidae) er avhengig av enger for å jakte insekter (små tovinger og plantesugere), mens de har redene sine i død ved i kantsonene mot slåttemarka.
  3. Arter som ikke nødvendigvis er avhengig av slåttemarka, men som f.eks. benytter arealene til å finne make. Dette gjelder trolig en rekke insekter innen vidt forskjellige grupper.
  4. Arter som tilfeldigvis flyr over slåttemarka og havner i feller, men der slåttemarka ikke har noen funksjon for artene. Dette gjelder sannsynligvis enkelte skogsarter som lever på nåler eller bladverket til trær og busker, og som av og til krysser slåttemarkene. Det er f.eks. funnet flere arter bartrelevende plantevepser i materialet. Ingen av disse artene søker til blomster, og disse må derfor betraktes som arter som bare av og til flyr over engarealene.
  5. I tillegg kan det forekomme arter som ikke helt passer inn i noen av kategoriene, f.eks. trekkarter som kan dukke opp «hvor som helst», f.eks. enkelte sommerfugler som admiral og gammafly. For enkelte arter er også kunnskapen rundt artens biologi svært dårlig kjent. Vi vet for lite om arten til at den kan plasseres i noen av kategoriene over.

Enkelte arter som tidligere ikke er publisert for Norge har dukket opp i materialet fra prosjektet. Så langt er om lag 10 arter som ikke tidligere er publisert for Norge påvist. Imidlertid gjenstår det å sjekke enkelte ting rundt noen av disse funnene før man kan være helt sikker på at de ikke tidligere er publisert.

Under er noen eksempler på arter som er funnet i prosjektet og som tidligere ikke er kjent fra Norge:

Den svært lille parasittiske vepsen Marietta picta (familien Aphelinidae) er ikke tidligere kjent fra Norge. En hunn av denne arten ble funnet i fellematerialet fra Bøensætre i Aremark i 2017 (Hansen & Olsen 2018) . Artene i denne vepsefamilien er svært små og kompakte og de parasitterer bl.a. små plantesugere som bladlus og skjoldlus. Av den grunn benyttes flere av artene til biologisk kontroll.

Hvis du vil lese mer om dette funnet, kan du gå inn her.

Arge cyanocrocea er en gul og metallglinsende bladveps tilhørende familien Argidae. Vertsplanten er ulike arter innen bjørnebærslekta (Rubus). Sannsynligvis kan arten gå på bringebær hos oss. Arten er vanlig i Europa, og kjent fra både Danmark, Sverige og Finland. A. cyanocrocea har tidligere feilaktig blitt publisert for Norge (Taeger et al. 2006). I denne publikasjonen refereres funnet til en liste med funn av planteveps gjort i Østfold (Nuorteva et al. 2005). Imidlertid er ikke A. cyanocrocea nevnt i denne listen.

En hunn av A. cyanocrocea ble funnet på blomstrende hundekjeks ved Tangen den 8. juni 2018. Den ble også funnet ved Mikkelsrud av Ove Bergersen 7. juni 2018. Arten har lenge vært forventet i sørlige deler av Norge, men ingen andre funn er så langt kjent.

Man kan konkludere med at slåttemarker har en viktig funksjon for mange insektarter. Imidlertid er de fleste artene som er funnet, arter som også forekommer i andre habitater, og dermed ikke eksklusivt avhengig av slåttemarker.

Dataene peker på at omgivelsene rundt slåttemarka kan være vel så viktige som selve slåttemarka for artene. Mange arter som forekommer på en slåtteeng må også ha egnede levesteder utenfor enga. Hva slags miljø omgivelsene rundt en eng har er derfor av stor betydning for hvilke arter som man kan finne på enga.

Geografisk beliggenhet har også naturlig nok betydning. Faunaen på enger på kalken i Oslofjorden har et annet artsinventar enn en slåttemark som ligger litt opp i høyden i innlandet.

 

SISTE NYHETER

Biofokus deltok på Norges første kurs i naturvernbrenning

Biofokus deltok på Norges første kurs i naturvernbrenning

Biofokus ved Stefan Olberg og Sigve reiso deltok på landets første kurs i naturvernbrenning i regi av Nasjonalparkforvaltere for Femundsmarka og Gutulia på Røros, Trøndelag 6.-7. september. Kurset inneholdt både teori og praksis, også opptenning av et mindre...

Det summer på radioen: Stefan forteller om insekter

Det summer på radioen: Stefan forteller om insekter

Bli bedre kjent med insektsmangfoldet! Entomolog og billeekspert, Stefan Olberg, har i sommer fortalt om forskjellige insekter på radioprogrammet P2-pulsen sammen med Ådne Feiring. Stikker alle mygg? Har barkbillen fått et ufortjent dårlig rykte? Hør Stefan fortelle...