Innsamling av stankelbein i Finnmark

I august var Kjell Magne Olsen og Øivind Gammelmo i BioFokus i Finnmark for å samle stankelbein. Med på turen var Jukka Salmela, som arbeider ved Laplands Universitet i Rovaniemi og som er ekspert på denne dyregruppen. Formålet med innsamlingsturen var å øke kunnskapen om denne artsgruppen i vår nordligste landsdel og samtidig finne nye arter for vår fauna.

Overfamilien stankelbein (Tipuloidea) omfatter fire familier i Norge: mellomstankelbein (Cylindrotomidae), småstankelbein (Limoniidae), hårøyestankelbein (Pediciidae) og storstankelbein (Tipulidae). I tillegg ble det samlet vintermygg (Trichoceridae), og sammen med Tipuloidea utgjør disse infraorden Tipulomorpha.

Finnmark er stort, så det ble gitt ekstra fokus til noen spesielle naturtyper – rikmyr og strandeng. I tillegg ble det samlet inn materiale fra noen andre naturtyper. Mesteparten av materialet ble samlet inn i Kautokeino og Porsanger (Lakselv).

Blant det som så langt er identifisert, befinner det seg én art som ikke tidligere har blitt påvist i Norge, men fremdeles gjenstår en del materiale som skal gjennomgås. Den nye arten vil bli publisert i et vitenskapelig tidsskrift ved en senere anledning. I tillegg ble (under)arten Dicranomyia melleicauda stenoptera (se bildet under), som tidligere kun er funnet i ett eksemplar ved Stornes i Porsanger i 2010, og som i tillegg til dette kun er kjent fra materiale fra Kola i Russland (bl.a. typemateriale), registrert på flere nye lokaliteter. Imidlertid er det nødvendig å foreta en grundig sjekk av alle typeeksemplarene til de underartene som er publisert innenfor Dicranomyia stenoptera. Sannsynligvis må noe synonymiseres og noe kan opphøyes til egne arter.

Helt siden de store entomologene Zetterstedt, Siebke og Schøyen var aktive på 1800-tallet, har det vært arbeidet med stankelbein i Norge, men åpenbart er det mye som har gått hus forbi. Det er liten grunn til å tro at stankelbeinfaunaen faktisk er vesentlig rikere i dag enn tidligere, og allikevel er det i løpet av de siste års undersøkelser oppdaget flere titalls nye arter for Norge. Brorparten av disse tilhører familien småstankelbein. Dette er i hovedsak nokså små arter – de minste er faktisk betydelig mindre enn en middels stikkemygg – så det er kanskje ikke så rart at en del av disse har blitt oversett. De største småstankelbeinene er imidlertid fullt på størrelse med en middels storstankelbein, og også en del av de større artene er funnet i løpet av denne perioden. Til sammen er over 22 % av de (nå) kjente norske Tipulomorpha-artene oppdaget siden 2016. Og det er sikkert mange igjen å oppdage. For det første er det både i Sverige og Finland kjent omtrent 70 arter som ikke er funnet i Norge (hvorav kun ca. 40 er felles for de to landene), og det er ingen grunn til å tro at det ikke er uoppdagete arter der også. For det andre har Norge en del miljøer som ikke finnes i våre naboland, særlig på Vestlandet, i Nord-Norge og i høyfjellet, så det bør finnes en del arter hos oss som ikke finnes ellers i Norden (foreløpig er det kjent ca. 25 norske arter som ikke er påvist i Sverige). Med andre ord bør det settes inn ressurser for å få kartlagt denne faunaen skikkelig.