Biofokus har våren 2016 utført overvåking i et utvalg av 19 kjente/potensielle hekketerritorier for den mindre vanlige hakkespetten hvitryggspett (Dendrocopos leucotos) i Tinnsjøområdet i Tinn og Notodden kommuner. Prosjektet er en forlengelse av NOF-Telemarks regionale kartleggingsprosjekter av hvitryggspett i perioden 1998-2005, med spesielt stor innsats i perioden 2003- 2005 og BioFokus sine egne observasjoner fra Tinnsjøområdet i perioden 2007-2012.
Hvitryggspett er en sørlig art knyttet til gammel løv- og barskog med mye død ved. Arten har i senere år gått kraftig tilbake i hele Europa, og Norge har trolig den største gjenværende bestanden av arten i Vest-Europa. I Sverige og Finland har arten nær forsvunnet. Arten har også blitt kraftig redusert på Østlandet siste århundret, fra en tidligere vid utbredelse. Hovedutbredelsen av hvitryggspett i Norge går i dag fra Agder-fylkene, langs Vestlandet nord til Nordmøre (Stenberg 1994).
Resultatene fra overvåkingen av hvitryggspett i 2016 antyder samme tetthet og bestandsstørrelse som observert i Tinnsjøområdet de siste 10 årene. Dette bygger opp under tidligere antagelser om at området har en av Østlandets tetteste bestand av arten. Tinnsjøområdet er her definert som lisidene og de nedre dalførene rundt Tinnsjøen, samt Vestfjorddalen inn til Vemork. Heggland (2006) estimerte bestanden av hvitryggspett til å være mellom 16-24 hekkende par i dette området. Påfølgende observasjoner antyder at tettheten av hekkende par virker å være helt på høyde med de aller beste fjordliene på Vestlandet, som videre regnes som de med tettest bestand av arten i Fennoskandia (Reiso 2009 og NOF avd. Hordaland 2001). Som eksempel ble det våren 2016 på Tinnsjøens vestside observert aktivitet i hele fem hekketerritorier på en strekning på i underkant av 10 km med liside. Dette er svært tett både i regional og nasjonal målestokk. Trolig indikerer tettheten av hekkende par en livskraftig og nokså stabil bestand, som i gunstige år kan utgjøre en viktig spredningskilde for hvitryggspett til nærliggende dalfører både østover til Buskerud og videre nedover i Telemark.
Det viktigste særtrekket med landskapet i Tinn og nærliggende areal i Notodden er først og fremst en sjelden stor tetthet av gammel, dødvedrik og lavereliggende løvskog på høy bonitet. Skogkvalitetene er trolig den viktigste enkeltfaktoren for den uvanlig tette hekkebestanden av hvitryggspett. Til sammenligning ligger bestandsestimatene for andre Telemarkskommuner betydelig lavere, ofte mellom 1-5 par opp til enkelte med et maksimums bestandsestimat på 10 par. Men her er usikkerhetene store, og enkelte kommuner har trolig ikke en fast hekkebestand av hvitryggspett (Sauherad, Porsgrunn, Skien, Bamble).
Undersøkelser fra 2010 og 2011 antyder at tettheten av hvitryggspett raskt avtar videre sørover i Notodden og Sauherad, trolig først og fremst som følge av langt mindre gammel løvskog med tilstrekkelig dødvedkvaliteter på landskapsnivå (Reiso 2011). Det samme landskapsbildet tegner seg også i Nore og Uvdal og trolig videre ned Numedalen i Buskerud, nord og øst for Tinnsjøområdet. Søk etter hvitryggspett i Nore og Uvdal i 2011 (som trolig er den kommunen med størst potensial i Numedal), ga ingen observasjoner som tyder på bestander av arten (Reiso og Hofton 2011). Tilsvarende undersøkelse med seks dager i felt i Numedal og Hallingdal i 2006 ga ingen funn av hvitryggspett (Heggland & Solvang 2006). Nærmeste kjente landskap med bestander av arten er med det Flåvatn-Bandak-Tokkeåi (Nome, Kviteseid, Tokke) og Bøelva-Seljordsvatn-Flatdal-Hjartsjå (Bø, Seljord, Hjartdal) (Artskart 2016, Heggland 2004, 2006).
Den nokså gode kunnskapen som vi nå sitter på om hvitryggspettens leveområder i Tinn og Notodden, bør brukes videre i forvaltning av arten. Av de nå 19 kjente kjerneområdene for arten i Tinnsjøområdet er det kun to av disse som er innlemmet i verneområder (Vestfjorddalen NR og Jønjiljo NR). De resterende definerte leveområdene er ikke underlagt noe formelt vern. De er i så måte eksponert for negative inngrep som kan forringe, eller i verste fall ødelegge livsgrunnlaget for hvitryggspett. Typiske trusler pr. i dag er nedbygging, skogbruksdrift, treslagsskifte og intensiv vedhugst. For å sikre at det tas spesielle hensyn til hvitryggspett, anbefales det derfor at det lages tilpassede forvaltningsplaner for viktige hekkelokaliteter, slik som er utført for Veset-Måna området i 2006 (Heggland og Reiso 2006).
Referanser:
Artskart 2016. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/
Heggland, A., 2004. Hvitryggspett i Telemark: Resultat av inventeringer i Tinnsjø- og Bandakområdet 2003 samt oppdatert bestandsstatus. NOF-Telemark rapport 2004 – 1.
Heggland, A. 2006. Hvitryggspett i Telemark: Resultat av inventeringer i 2005, samt oppdatert bestandsstatus. NOF-Telemark rapport 2006 – 2.
Heggland, A. & Solvang, R. Kartlegging av hvitryggspett i Buskerud i 2006. Notat Asplan Viak. 23 s.
Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hordaland 2001. Fuglar i Hordaland. http://fuglar.no/nof/fylkesfuglen.php
Reiso, S. 2013 Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjø-området, Telemark, 2012 BioFokus-notat 2013-2
Solvang, R. 2002. Årsberetning Prosjekt hvitryggspett 2002.
Stenberg, I. 1994: Hvitryggspett Dendrocopos leucotos. S. 306 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
Stenberg, I. 1998. Habitat selection, reproduction and survival in the White-backed Woodpecker Dendrocopos leucotos.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.