Geithamsen, Vepa crabro i Slevik i Fredrikstad høsten 2016

9. januar 2017

Geithamsen, Vespa crabro er Norges største stikkeveps. Dronningene kan bli opptil 35 mm lange. Arbeiderne blir opp mot 24 mm lange. Arbeiderne kan minne litt om dronningene til buskveps, Dolichovespula media, både i størrelse og farger. Geithamsen lager normalt bolet sitt i hulheter i trær, men kan også lage bol i hus, f.eks. på loft. Bol i bakken er også kjent. I motsetning til våre andre stikkevepser, er dette en art som er forholdsvis aktiv om natten. Således blir voksne veps ofte tiltrukket av lys. På den måten kan de om kvelden komme inn i hus eller de sitter rundt utelampa ved døren.

Geithamsen var lenge antatt å være utdødd fra Norge. Siste kjente funn var fra 1911. I 2007 og 2008 ble arten gjenfunnet på flere lokaliteter i hhv. Østfold, Akershus og Hedmark. De siste årene har det blitt gjort mange funn av geithams på Østlandet. Arten ser ut til å være på fremmarsj, muligens som et resultat av klimaendringer. Arten er vurdert til nær truet (NT) i h. t. Norsk rødliste for arter, 2015. Bakgrunnen er at habitatet, steder med hule trær, spesielt eik, er antatt å være i tilbakegang.

I begynnelsen av september ble undertegnede kontaktet av svigerforeldrene. En nabo ved deres hytte i Slevik, Fredrikstad, var plaget av noen store vepser. Disse kom inn i hytta om kvelden, og fruen i huset var redd. Undertegnede kontaktet hytteeieren for å få opplysninger. Han kunne fortelle at han så bolet fra sin hytte høyt oppe på stammen til en osp som stod i en skrent mot svigerforeldrenes hytte. Den 4. september dro undertegnede & sønn på befaring for å undersøke dette nærmere. Det ble ganske raskt konstatert at det var et bol i et spettehull ca. 4 meter opp stammen i på en osp. Det var mye liv i bolet. Arbeidere fløy ut og inn hele tiden. Etter litt innsats lyktes det også å få fanget et individ som belegg. Etter dette ble Kim Abel (BioFokus) kontaktet. Kanskje han kunne være interessert i å få tatt noen bilder av dette. Kim dro ned den 6. september. Det var også på dette tidspunktet mye aktivitet i bolet. Det viste seg derimot at det var vanskelig å komme godt til for biledtakning. Terrenget der treet står er svært kronglete. Det lyktes allikevel Kim å både få tatt en serie med flotte bilder samt en film av bolet, se filmen her. Den 24. september var undertegnede på nytt på besøk i Slevik. Det var også da fremdeles aktivitet i bolet, men muligens noe mindre enn det hadde vært tidligere på høsten. En arbeider ble dessuten funnet ved utelampa på hytta om kvelden.

I litteraturen står det at geithamsen særlig foretrekker hulheter i eiker. Dette funnet viser at hulheter også i andre løvtrær er aktuelle. Ospetreet står i en liten skogteig hvor det inngår flere grove osper. I tillegg finnes noe halvstor eik og lind. Skogteigen er dessuten vestvendt og ganske soleksponert. Undertegnede har nærmest årlig observert grønnspett i denne skogteigen. Spettehullet på ospa er derfor sannsynligvis etter grønnspett. Tilgangen på spettehull i miljøet kan derfor være en viktig faktor for geithamsen.

SISTE NYHETER

Ny kunnskap om moser i fjellet

Ny kunnskap om moser i fjellet

Biofokus har gjennom flere prosjekter i 2022 jobbet med å kartlegge moser i fjellene våre. Mosespesialistene John Gunnar Brynjulvsrud og Torbjørn Høitomt har tilbrakt til sammen 20 dager i Jotunheimen (Oppland), Stølsheimen (Hordaland), Målselv (Troms) og Alta...

Bli med på webinar om kalkskog og baserike skoger

Bli med på webinar om kalkskog og baserike skoger

Velkommen til webinar Kalkskog i Norge – Hva vet vi? den 9. november fra kl.12 til 14. Miljødirektoratet har i perioden 2013-2018 gjennomført omfattende kartlegginger av kalkskog i Norge. Kartleggingene er gjort for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag i...