For gammelskogsartene har flatehogst og nedbygging samme negative effekt

19. januar 2024

Hver dag forsvinner to fotballbaner med verdifull natur, dokumenterer NRK i saken «Norge i rødt, hvitt og grått». Ved bruk av kunstig intelligens og satellittbilder ser vi at leveområdene til artene forsvinner bit for bit til fordel for næringstomter, hyttefelt, samferdsel og boligbygging. På toppen av disse naturinngrepene kommer flatehogst, skogsbilveier og vindkraftveier som NRK ikke har fanget opp i sin analyse. Alle tiltak som utgjør virkelig store naturinngrep.

Hvordan flatehogst har påvirket landskapet finnes det riktignok gode kilder på. Går du inn på satellitt-tjenesten Global Forest Watch og finner skogen nær der du bor, vil de rosa områdene på kartet vise hvilke areal som har mistet tredekke i ditt nærområde de siste 23 årene. De aller fleste av arealene er resultat av flatehogst, men også annet tap av tredekke som stormfelling, skogbrann, nedbygging eller lignende vises i kartet. Studerer man kartet kan man få et visuelt overblikk over hvordan flatehogst og andre inngrep har preget skoglandskapet vårt over tid. I denne artikkelen skal vi forsøke å forklare hvordan flatehogst henger sammen med naturtap på lik linje med annen tung utbygging.

Kart over Sør-Norge som viser hvilke areal (rosa) som har mistet tredekke (i hovedsak til flatehogst) siste 23 år. Inngrepene er formidable. Kilde: Global Forest Watch


Naturskogen nullstilles ved flatehogst

Naturskogen har en nøkkelrolle for det biologiske mangfoldet i Norge. Halvparten av de truede artene lever i skog og 84 prosent av disse behøver gammel skog og død ved for å overleve. Intensivt skogbruk med flatehogst, planting og monokulturer er vurdert som den største trusselen mot artsmangfoldet i skog.

Flatehogst påvirker særlig de spesialiserte artene som er avhengig av kontinuitet i død ved og i gamle trær. Når varierte naturskoger med trær i forskjellig alder, med løvtrær og bartrær i blanding og med gamle og døde trær i ulike nedbrytningsstadier flatehogges, nullstilles disse varierte skogmiljøene.

Venstre: Naturskog er hjem til en rekke rødlistede arter som er avhengig av gamle trær og død ved. Høyre: Flatehogst av naturskog med død ved. For gammelskogsartene som levde her kan dette sammenlignes med varig nedbygd areal. Foto: Sigve Reiso

 

Men vil ikke skogen vokse opp igjen, og er ikke skogen fornybar?

Jo, tømmerressursen er fornybar. Hogstflaten plantes gjerne tett til med bartrær og skjøttes videre ut ifra maksimering av tømmervolum og profitt. Trærne blir like gamle, er av samme treslag og mengden død ved en langt lavere og mindre variert enn i naturskogen. Videre blir skogen igjen hogd mens den enda er i ungdommen, normalt mellom 60-120 år. I dette forvaltningsregimet kommer den artsrike naturskogen aldri tilbake.

Dette er dårlig nytt for mange av våre truede gammelskogsarter. En rekke sopp, lav og insekter er nemlig avhengige av naturskoger det har tatt svært lang tid å utvikle. Skoger som har hatt kontinuerlig tilgang på gamle trær, og død ved fra trær som først har levd i noen hundre år, og videre blitt nedbrutt i hundre år.

Soppen furutrompetkølle (sterkt truet) på død ved av furu. Arten er sjelden og knyttet til gammel furunaturskog i lavlandet. Ut fra dagens kunnskap vurderes furutrompetkølle som en ansvarsart for Norge på (minst) europeisk nivå. Foto: Sigve Reiso

De raske hogstsyklusene i dagens produksjonsskog gjør at leveområdene for gammelskogsartene forsvinner og aldri får tid til å gjenskape seg. Artene henger rett og slett ikke med i svingene. For gammelskogsartene har derfor flatehogst med påfølgende ensartede skoger og korte hogstsykluser samme negative effekt som et varig nedbygd areal. For artene kan det sammenlignes med både avskoging og naturtap.

Naturskogene hogges og fragmenteres i høyt tempo. Den gamle naturskogen som er viktigst for de truede skoglevende artene, er halvert de siste 25-30 årene. I skogfylkene Østfold-Oslo-Akershus-Hedmark har 87 prosent av den mer produktive granskogen blitt flatehogd. Sammenlignet med tallene NRK sjokkerte oss med når det gjelder nedbygging av natur, er dette enda mer alarmerende tall. Vi har bare rester av naturskog igjen.

Skogbruk og vern baseres på sviktende kunnskapsgrunnlag

Skognæringens egen miljøkartlegging kalt Miljøregistrering i skog, er i dag den eneste rimelig heldekkende miljøkartleggingen av skog her i landet. Men likevel vet vi forsvinnende lite om hvor våre siste naturskoger befinner seg og hva de huser av artsmangfold. Blant annet er gamle furunaturskoger knapt avgrenset i skognæringens miljøkart, noe som gjør at disse ikke er beskyttet mot hogst, eller fanges opp som mulige verneområder. Naturverdier i lavlandet og produktive skoger har også vist seg å være underrepresentert. Noe som belyses i NRK sin artikkel «Alt er ikke i sin grønneste orden» fra vinteren 2023.


Furunaturskog av høy nasjonal verdi med gamle trær, død ved og en rekke rødlistede arter. Arealet er ikke fanget opp av skognæringens miljøkartlegginger og er åpen for hogst. Foto: Sigve Reiso

For eksempel har det svake kunnskapsgrunnlaget næringa har stått for, ført til at internasjonal viktig furuskog ved Follsjå i Notodden er blitt flatehogd uten at det er tatt spesielle hensyn. Og tømmeret fra hogsten er videre blitt solgt som miljøsertifisert. Dette til tross for at store deler av skoglandskapet i Follsjå var miljøkartlagt av skognæringen selv, var naturverdiene i ingen eller svært liten grad fanget opp. Dette er grundig belyst i NRK sin artikkel «Kampen for de unike naturskogene» fra våren 2023. Det dårlige kunnskapsgrunnlaget som næringa selv fremskaffer, gjør at naturkrisa forsterkes. Vet vi ikke hvor naturskogene er, kan vi heller ikke forvalte de til fellesskapets beste.

Flatehogst av naturskog med nasjonal-internasjonal naturverdi nær Follsjå, Notodden 2022. Skogen var ikke fanget opp i næringas kartlegginger og ble hogget som følge av sviktende kunnskapsgrunnlag. 

Skognæringen tjener penger på å hogge skog, men har samtidig styringen over kartleggingen av miljøverdier, hva som skal hogges, hva som tilbys til vern og hvilke hensyn som skal tas. Få andre har innsyn i prosessene, lovverket er svakt og frihet under ansvar er det styrende prinsippet. Skognæringen har på lik linje med utbyggere og kommuner, stor frihet til å ødelegge natur uten at staten eller samfunnet for øvrig har god oversikt eller kontroll med hvilke avgjørelser som tas og hvilke verdier som går tapt. Med slike bukken og havresekken bindinger, taper som oftest naturen.

Det er ikke for sent å snu

Flatehogst, ensartede kulturskoger og hogst av disse hvert 60-120 år, er ikke forenelig med å ivareta våre sårbare og rødlistede gammelskogarter og deres leveområder. Om dagens måte å drive skogbruk på fortsetter vil det om få tiår kun være naturreservater som inneholder litt større arealer med naturskog. Naturkrisa i skogen er her nå og den forverres for hver naturskog som flatehogges.

For å ta vare på naturskogen må vi vite hvor den er. I Stortingsmelding, Meld. St. 6 (2016-2017), ville regjeringen kartlegge hvor den eldste skogen finnes, for å sikre god forvaltning av denne. Dette svarte Landbruksdirektoratet ut i 2021 ved å analysere skogbruksdata næringsaktørene allerede hadde samlet inn. Og som forventet ble ikke analysen særlig mye bedre enn dataene de puttet inn, som er data samlet inn for næringsformål, ikke myntet på skogenes naturskogskvalitet. Resultatet ble et kart som er grovt og unøyaktig, har store mangler og varierer veldig i kvalitet fra kommune til kommune. Særlig bommer kartlaget grovt på å fange opp fleraldret naturskog med gamle trær. Vi ble altså ikke mye klokere på hvor våre viktige naturskoger er. Rapporten mangler også helt forslag til hvordan den gamle skogen skal sikres, som gjør at hogsten av disse ikke bremses.

Hvordan vi velger å forvalte skogen er avgjørende for å stanse tapet av naturmangfold. Det er ikke for sent å snu, men det haster å legge om til mer skånsom drift av skogen, myndighetene må få bedre oversikt og kontroll og det må sikres næringsuavhengig kartlegging av våre siste naturskoger. Bare på den måten kan vi sikre en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av norsk skog.

SISTE NYHETER

Første funn på 90 år av «brannkortvinge» i Norge

Første funn på 90 år av «brannkortvinge» i Norge

Den boreale skogen i Norge har i alle tider vært utsatt for skogbrann, og dette har vært den vanligste og mest utbredte forstyrrelses- og fornyelsesfaktoren på skogdekte arealer. Mange av skogens arter har derfor tilpasset seg skogbrann, dels for bedre å overleve en...

Vi må vite hvor naturverdiene i skogen er

Vi må vite hvor naturverdiene i skogen er

Skog er liv, skog er mangfold, skog er et samspill mellom 25 000 arter. Skog er så mye mer enn bare trær og tømmer. Skogen er et økosystem som gir oss mange tjenester vi ofte ikke tenker på. Skogen renser vannet og lufta vår, skogen binder karbon og lagrer den i...

Nå kan du se billen som lever i hodet på en drage!

Nå kan du se billen som lever i hodet på en drage!

I kveldens episode av NRK-serien «Oppsynsmannen» møter Bård Tufte Johansen insektekspertene Stefan Olberg og Ole Lønnve i Biofokus. Bli med dem for å lete etter en sjelden bille som bare finnes i Norge!  Se fjerde episode på NRK1 kl.20:00 eller når du vil på NRK TV...