Bladvepsen Rhadionocerae micans i Prestegårdsdammen ved Skjeberg kirke

Rhadionocerae micans er en semiakvatisk planteveps (Tenthredinidae) som går på sverdlilje (Iris pseudacorus). I Norge finnes arten sikkert ved kun én lokalitet; Prestegårdsdammen ved Skjeberg kirke i Sarpsborg kommune i Østfold.

R. micans er en glinsende svart halvstor (8-9 mm) art med mørke vinger. Arten ligner mye på den langt vanligere slektningen konvallbladveps, Phymatocera aterrima, men skilles fra denne på de noe kortere antennene. Antennene til konvallbladvepsen er dessuten tydelig hårete. Konvallbladvepsen lever dessuten i andre habitater. Vertsplantene er bl.a. liljekonvall (Convallaria majalis) og kantkonvall (Polygonatum odoratum). Larvene til de to artene er likner hverandre, men konvallbladvepsens larver er grå, mens R. micans larven er grønnaktig. Askebladvepsen, Tomostethus nigritus, kan også til en viss grad minne om R. micans, men denne arten går på ask (Fraxinus). R. micans er kjent fra alle våre naboland, inkludert Sverige.

Under et prosjekt i Halden, Østfold i mai 2016 dro undertegnede innom Skjeberg kirke på returen for å sjekke forekomsten av R. micans i Prestegårdsdammen. Tidspunktet var 25. mai, et tidspunkt som burde være optimalt m. h. p. flygetiden. Været var derimot ikke helt gunstig. Det var overskyet og noen regnbyger hadde kommet og gått tidligere på dagen. På ettermiddagen hadde det derimot lettet noe, så det kunne allikevel være vært et forsøk.

Ved Prestegårdsdammen ble det raskt konstatert at arten var til stede. Voksne planteveps satt eller kravlet opp på sverdliljen. Både hanner og hunner ble observert i ganske store antall. På grunn av værforholdene var det derimot lite sverming, og dyrene var ganske trege.

Prestegårdsdammen er avgrenset som naturtype (Skjeberg kirke, Prestegårdsdammen, BN00097217) med verdi som viktig (B). I beskrivelsen står bl.a.:

Gammel gårdsdam på prestegården, trolig vært nyttet som vannkilde og senere som estetisk innslag i prestegårdshagen. Gammel stabil dam i kulturlandskapet, trolig er dammen fisketom. Dammen er svært gjengrodd av bred dunkjevle, liten andemat, sverdlilje og mannasøtgras.

Nikkebrønsle med kantkroner har lenge vært kjent fra dammen. Dette funnet ble publisert allerede i 1963 (Klaveness 1963) og en meget stor bestand av nikkebrønsle ble påvist den 29.9.2009 Overraskende nok ble det ikke registrert liten salamander i dammen ved befaring.

Nikkebrønsle er vurdert som truet (VU) i h. t. Norsk rødliste for arter, 2015.

Under befaringen den 25. mai ble det konstatert store mengder sverdlilje og bred dunkjevle i dammen. I tillegg var dammen ganske skyggefull pga. høye trær og buskas langs kantene. Her står bl.a. en del forholdsvis grov svartor, dels på sokler.

I forslaget til skjøtsel i naturtypebeskrivelsen av dammen står følgende:

Dammen bør renskes opp og det bør fjernes noen trær, spesielt mot sør, men det bør utvises forsiktighet ved fristillingen så det ikke ender opp med tusenvis av rotskudd.

Dette skjøtselsforslaget er muligens gunstig for nikkebrønsle og kanskje også andre arter knyttet til dammen, men vil det være gunstig for R. micans? Sannsynligvis ikke. Det at man har store mengder sverdlilje utgjør jo hele livsgrunnlaget for denne arten. En opprenskning av dammen og fjerning av trær kan i verste fall medføre at R. micans forsvinner. Skal det foretas skjøtsel av denne dammen som også ivaretar R. micans, er det viktig at så mye som mulig av sverdliljen får stå.

R. micans er vurdert som VU på Norsk rødliste for arter, 2015. Bakgrunnen for at den ikke har fått høyere kategori, er at arten sannsynligvis har flere forekomster i denne regionen. Sverdlilje er en forholdvis vanlig plante, og det finnes mange dammer i regionen. R. micans er derimot ikke systematisk inventert etter. En mer målrettet undersøkelse av denne artens forekomst i spesielt Østfold er derfor nødvendig for å få mer klarhet i denne artens forekomst i Norge. Arten kan også forekomme i f.eks. Vestfold. Det er derimot påfallende at arten ikke har blitt fanget opp andre steder. BioFokus har kartlagt mange dammer, men R. micans har aldri vært funnet under disse kartleggingene. Det er derimot ganske sannsynlig at den har blitt oversett, da fokus som regel har vært rettet mot andre organismer (bl.a. amfibier, øyenstikkere og vårfluer).