Biofokus og Miljøfaglig Utredning med nedslående rapport om biologisk mangfold og småkraft

BioFokus har i samarbeid med Miljøfaglig Utredning gjennomført en etterkontroll av biomangfoldundersøkelsene i 20 småkraftsaker i Hordaland, Buskerud og Oppland. Rapporten er skrevet på oppdrag fra NVE. Resultatene fra undersøkelsene er nedslående og viser at naturtyper og rødlistearter ikke alltid blir registrert av småkraftutredere. Sett i lys av at mange småkraftprosjekter påvirker «hotspot-naturtypen» bekkekløft med sitt særegne artsmangfold negativt, er det sannsynlig at viktige naturverdier kan ha gått tapt de siste årene. De nedslående resultatene fra denne rapporten har blant annet påvirket rødlistevurderingene for noen mosearter direkte ved vurderingen i 2015.

Det ble påvist til dels store avvik i resultater. Antall funn av rødlistede lav og moser var 12,8 ganger så høyt i etterundersøkelsen. Småkraftutrederne fant 13 funn av 10 ulike arter, mens BioFokus/MFU gjorde 166 funn av 50 ulike arter. Det ble i tillegg funnet nesten dobbelt så mange naturtypelokaliteter, deriblant 14 med verdi svært viktig, mot bare 1 i småkraftprosjektene. Dette til tross for at småkraftutredningene faktisk hadde kartlagt et dobbelt så høyt naturtypeareal. Generelt ble verdiene vurdert å være vesentlig høyere, omfanget mer negativt og konsekvensene mer negative i etterundersøkelsen. Forskjell i verdier, omfang og konsekvenser varierte samtidig betydelig mellom prosjektene, men det var bare i 1 av 20 prosjekter at småkraftutrederne vurderte konsekvensene høyere enn oss. BioFokus/MFU brukte i gjennomsnitt 10 timer på feltarbeid per prosjekt, noe som er vanlig tidsbruk ved småkraftutredninger.

Det er flere årsaker til at avvikene har blitt så store. I rapporten peker vi blant annet på følgende punkter:

1. Mangel på kompetanse – Dette er trolig den viktigste enkeltfaktoren til at avvikene ble så store. Mange småkraftutredere mangler kompetanse på svært viktige artsgrupper og naturtyper i relevante miljøer. Manglende kompetanse kan i mange tilfeller kompenseres for dersom utreder evner å vurdere kritiske hull i egen kunnskap i et gitt prosjekt. Om utreder ikke evner å påvise relevante moser og lav direkte eller alternativt ikke evner å foreta en korrekt vurdering av potensialet for disse artsgruppene vil verdivurderingen og følgelig konsekvensen av tiltak bli feil gjennom hele utredningen. Svært ofte er det mangler på begge disse kompetansenivåene. Det blir da svært uheldig at utreder i de fleste utredningene vurderer sikkerheten i konsekvensvurderingen som god. I enkelte tilfeller ser vi at relativt svak kompetanse kan bøtes på ved en nøktern vurdering av egen kompetanse og en brukbar vurdering av naturverdipotensialet til området. Da vil gode føre-var vurderinger kunne gi en riktigere vurdering av verdi og konsekvenser av planlagte tiltak.

2. Vinklete utredninger – Økonomiske insentiver kan føre til underkommunisering av biologisk mangfold. Ofte er det investert store summer i planlegging, før natur- og miljøundersøkelser blir igangsatt. Natur- og miljøtemaet kan gi klarsignal til, eller alternativt stoppe, en utbygging helt. Hensyn til naturmangfoldet kan også føre til at utbyggingen ikke blir så stor som planlagt. For natur- og miljøtemaet er det ikke enkelt å vise hensyn ved å foreta enkle grep slik det er for mange av de andre deltemaene som utredes. Hensyn til funn av rødlistearter og viktige naturtyper seint i prosessen kan derved bli kostnadsdrivende. Når utbygger presser på og det i tillegg er penger å tjene på å ikke gjøre en skikkelig jobb, i henhold til den veilederen NVE har laget, kan det være fristende å ikke fortelle hele sannheten. Alle kan jo overse små moser og lav. Verre er det at flere markerte fossefall er blant kvalitetene som ikke ble fanget opp i småkraftutredernes undersøkelser.

3. Oppmerksomhet og motivasjon – Det er lett å havne i et spor der man er veldig trygg på jobben man gjør. Om man blir for selvsikker og kanskje ikke klarer å finne motivasjon til å utvikle seg videre, vil man fort systematisk overse viktige kvaliteter som burde vært kartlagt.

4. Vær og føreforhold – Forskjeller i vannføring og kartleggingstidspunkt kan påvirke resultatene ved at enkelte arter ikke kan påvises under gitte forhold.

5. Fremkommelighet – Ulike konsulenter har ulik terskel for hva som er vanskelig tilgjengelig og ufremkommelig. Dette kan i enkelte tilfeller påvirke hvilke verdier som blir påvist.

Det er flere ting som kan gjøres for å bedre kvaliteten på denne type utredninger i framtida. I rapporten presenterer vi noen forslag til tiltak som vil føre til forbedringer. Noen av disse er enkle å genomføre raskt, mens andre krever langsiktig jobbing og større systemendringer på høyt forvaltningsnivå.

1. Hvem bør bestille utredningene? – Dagens praksis der utbygger har ansvaret for å bestille biomangfoldutredninger bør revurderes. En slik praksis kan bidra til å skape for tette bånd mellom utbygger og småkraftutreder, noe som kan føre til systematisk underrapportering av naturverdier og vinklede utredninger. Mulighetene for at en mer uavhengig instans kan stå for bestillingen av disse utredningene bør undersøkes.

2. Opprettelse av miljørevisjon – Dersom mulighetene for å bli sett i kortene av høyt kvalifisert personell blir stort nok vil kvaliteten på småkraftutredninger etter alle solemerker bli bedre. En sertifiseringsordning med tydelige krav vil være viktig for å kunne sanksjonere mot de aktørene som ikke gjør godt nok arbeid. En slik miljørevisjon bør legges til en uavhengig myndighet som er uavhengig av både konsulentbransjen og NVE.

3. Forbedring av metodikk og veiledere – Det er mange større og mindre grep som kan gjøres her. Noe av det viktigste vil være konkrete krav til søk etter et utvalg spesielt relevante arter og naturtyper der negativt resultat krever en utdypende forklaring som enkelt kan verifiseres ved kontroll. Et annet viktig grep vil være å forsøke å standardisere omfangsvurderingene. Dette er imidlertid en krevende øvelse som trolig krever en del kunnskap om artes respons på miljøforandringer vi ikke har tilgjengelig i dag.

4. Økt kompetanse hos saksbehandlere i NVE – Det er sannsynligvis mulighet for NVE å gjennomskue enda flere dårlige og middelmådige småkraftrapporter om man internt øker kompetansen på fagområdet. Når det er sagt viste det seg svært vanskelig selv for forfatterene av kontrollrapporten å gjennomskue svakhetene i småkraftrapportene på forhånd, og det på tross av ganske omfattende forarbeid.

Rapporten viser tydlig at det er nyttig både for småkraftutredere og alle andre som jobber innenfor det bevaringsbiologiske fagfeltet å jevnlig bli kikket i kortene. Dette ville gjort oss mer skjerpet og kunnskapssøkende, og forhåpentligvis bidratt til at samfunnet i større grad tar viktige samfunnsbeslutninger basert på et godt faglig grunnlag. Det blir mindre og mindre urørt natur igjen i Norge og de fleste vassdrag er allerede bygd ut. Det er derfor av største viktighet for gjenværende artsmangfold at tiltak som planlegges gjennomført i fremtiden ikke blir utført uten gode naturfaglige vurderinger på forhånd.

Hele rapporten fra etterundersøkelsene ligger her

Oversikt over oppslag i media knyttet til rapporten som er skrevet

Tekniske ukeblad tirsdag 24. november 2015- ser her.

VG fredag 27. november 2015- se her.

NRK nyheter mandag 4. januar 2016 – se her.

Dagsnytt 18 på NRK tirsdag 5. januar 2016 kl. 18 – se her.

Klassekampen onsdag 6. januar 2016 – Se her.

NRK torsdag 21 januar 2021 – Se her

Under følger en oversikt over alle rødlistede moser og lav som BioFokus/MFU påviste i dette prosjektet.