Søkelys på stankelbein

27. januar 2017

BioFokus ved Kjell Magne Olsen har det siste året gjort mange interessante funn innen infraorden Tipulomorpha som inneholder fem familier i Norge – vintermyggene (familie Trichoceridae) og de fire familiene med stankelbein (hårøyestankelbein (Pediciidae), småstankelbein (Limoniidae), «bueribbestankelbein» (Cylindrotomidae) og storstankelbein (Tipulidae)).

Helt siden de store entomologene Zetterstedt, Siebke og Schøyen var aktive på 1800-tallet har det vært arbeidet med stankelbein i Norge, men åpenbart er det mye som har gått hus forbi. Det er liten grunn til å tro at stankelbeinfaunaen faktisk er rikere i dag enn tidligere, og allikevel er det i løpet av siste års undersøkelser oppdaget flere titalls nye arter for Norge. Disse publiseres i løpet av året i Norwegian Journal of Entomology, og det gås derfor ikke i detalj på hvilke arter det dreier seg om, men det kan røpes at brorparten tilhører familien småstankelbein. Dette er i hovedsak nokså små arter – de minste er faktisk betydelig mindre enn en middels stikkemygg – så det er kanskje ikke så rart at en del av disse har blitt oversett. De største småstankelbeinene er imidlertid fullt på størrelse med en middels storstankelbein, og også en del av de større artene er funnet i løpet av 2016. Til sammen er hele 12 % av de (nå) kjente norske Tipulomorpha-artene oppdaget i løpet av det siste året. Og det er sikkert mange igjen å oppdage. For det første er det både i Sverige og Finland kjent omtrent 90 arter som ikke er funnet i Norge (hvorav kun ca. 60 er felles for de to landene), og det er ingen grunn til å tro at det ikke er uoppdagete arter der også. For det andre har Norge en del miljøer som ikke finnes i våre naboland (særlig på Vestlandet, i Nord-Norge og i høyfjellet), så det bør finnes en del arter hos oss som ikke finnes ellers i Norden (foreløpig er det kjent ca. 20 norske arter som ikke er påvist i Sverige). Med andre ord bør det settes inn litt ressurser for å få kartlagt denne faunaen skikkelig.

Se bilder av noen av de nyoppdagete artene nedenfor (detaljbilder er av hannenes kjønnsorganer).

Kjell Magne Olsen

SISTE NYHETER

Det summer på Langøyene

Det summer på Langøyene

Biofokus ved Morgan Amundsen og Kjell Magne Olsen har på oppdrag for Bymiljøetaten i Oslo kartlagt insekter og andre leddyr på Langøyene i indre Oslofjord. Kalkområdene i indre Oslofjord er blant de mest artsrike områdene i Norge, og samtidig blant de områdene som er...

Kystlyngheia er hjem til sjeldne moser

Kystlyngheia er hjem til sjeldne moser

I fjor høst gjennomførte Biofokus ved John Gunnar Brynjulvsrud og Solfrid Langmo ettersøk av de to sjeldne mosene brannmose Leptodontium flexifolium (Sterkt truet) og oddsåtemose Campylopus brevipilus (Sterkt truet) på kjente lokaliteter i Alver og Austrheim kommuner...

Bli med på kurs i truede arter i brannpåvirket furuskog

Bli med på kurs i truede arter i brannpåvirket furuskog

Biofokus inviterer til kurs i truede arter knyttet til brannpåvirket furuskog i Notodden 19.-20. august 2025 Kurset vil gå gjennom skogbrann, skogøkologi, truede arter av insekter, lav og sopp og aktuelle skjøtselstiltak, med fokus på kunnskap fra Follsjå-landskapet i...