I sommerhalvåret 2025 hadde Biofokus ved Stefan Olberg gleden av å kartlegge insekter tilknyttet gamle edelløvtrær i tre områder: Bogstad gård i Oslo, Breivoll gård i Ås og i Horten by.
Bogstad gård ved Bogstadvannet ligger litt i utkanten av hovedutbredelsen til flere av edelløvtrærne på Østlandet, noe som gjerne er en begrensende faktor for artsmangfoldet knyttet til trærne, men rundt Bogstad gård er det mange gamle trær av blant annet eik og ask i et stort og variert parklandskap og i rik edelløvskog tett ved gården.
Breivoll gård ved Bunnefjorden, har flere titalls gamle eiketrær stående i edelløvskog og spredt rundt i kulturlandskapet rundt gården. Det store antallet trær, og det at mange av dem er fysisk hule og har store mengder med død ved, gjorde at forventningene til hva trærne kunne skjule av spennende insektarter var store. Ingen ting var kjent fra før om insektmangfoldet knyttet til gamle edelløvtrær på Bogstad og Breivoll, og det var derfor spennende å se hva som kunne dukke opp på de to lokalitetene.
Indrefileten for biller og andre insekter knyttet til hule eiker stående i bebygde arealer i Norge, er antagelig Horten by, med sine mange parker og alleer stappfulle av gamle eiketrær og andre edelløvtrær. Mange svært spesialiserte og sjeldne arter av særlig biller er påvist her. Det er likevel gjort relativt få undersøkelser, og det har hovedsakelig vært eik som har vært undersøkt i Horten. Det var derfor svært interessant å få muligheten til å se nærmere på noen av edelløvtrærne som står langs Kanalen.
Malaisefelle og vindusfelle i Horten
I Horten står det over 100 trær fordelt på begge sider av Kanalen, de fleste er bøk, men det er også innslag av spisslønn, ask og noen få alm og eik. Flere av trærne er fysisk hule, og mange har dødvedpartier på stammer og greiner. I tillegg er det et stort dødveddeponi tett ved på fastlandssiden, med mye døde, grove stokker av ulike edelløvtrær, samt at Hortensskogen (en stor edelløvskog) ligger tett inntil Kanalen på yttersiden.
Mange gamle edelløvtrær står langs kanalen i Horten Foto: Stefan Olberg
Død ved og hulheter er viktig uansett treslag
De tre undersøkelsene gikk stort sett etter planen, og vindusfeller, noen fallfeller og en malaisefelle på hver lokalitet, fanget mye insekter i løpet av sesongen. Totalt ble det påvist 57 ulike insektarter oppført på rødlisten, samt et par nye arter for landet. Flesteparten av rødlisteartene var biller (44), men også noen veps (7), tovinger (3) og nebbmunner (3) ble påvist. Ikke alle disse er knyttet til gamle trær, men omtrent 45 av dem har en kjent tilknytning til gamle edelløvtrær eller død ved. Som forventet var det noe færre interessante arter på Bogstad enn på Breivoll, og trærne langs Kanalen gav flest rødlistede arter. Det var også her de sterkest rødlistede artene ble påvist, med funn av flere svært krevende arter.
Interessant var det at eiketrær i skog (på Breivoll) gav like mange funn av rødlistede arter som eikene i kulturlandskapet. Det er altså ikke bare hule eiker i kulturlandskapet som er svært viktige for rødlistede insekter. Insektene finnes også i stor grad i varme skoger med gamle og hule eiker, samt i andre edelløvtrær enn eik.
Det ble påvist nesten like mange rødliste biller i ask som i eik på Bogstad. I tillegg fanget alle fellene ved Kanalen rødlistearter, og arter som gjerne regnes som eikearter, viser seg å ikke være spesielt knyttet til eiketrær. Det er altså andre kvaliteter enn treslaget som er viktigst for mange av billeartene knyttet til død ved og hulheter. Skal vi klare å ta vare på artsmangfoldet knyttet til den utvalgte naturtypen hule eiker, så må vi også ivareta gamle trær av andre treslag og gamle eiketrær stående i skog. Disse blir dessverre ofte dårlig ivaretatt og det er få faktiske restriksjoner knyttet til felling av slike trær.
Hils på noen av billene som ble funnet
På Breivoll og i Horten ble eikeblodsmeller Ampedus hjorti (VU) påvist i et par eksemplarer. Denne arten er helt knyttet til muld i hule eiker, og er en karakterart for gode eikemiljøer i Norge. Arten står oppført på internasjonale rødlister, og Norge har en relativt god bestand av denne krevende arten.
På Breivoll ble kakerlakksnyltebille Rhipidius quadriceps (VU) påvist i ett eksemplar i en vindusfelle på et av eiketrærne stående i kulturlandskapet. Den lever parasittisk på kakerlakker, og er i Norge knyttet til markkakerlakk, som er utbredt over hele landet. Kakerlakksnyltebille er i Norge kun kjent i to 115 eksemplarer; ett fra en vindusfelle på en hul eik på Montebello i Oslo og ett eksemplar fra lysfangst i Bamble i Telemark. Fra Norden er arten kjent i noen få funn fra Sverige og Finland, og er her påvist i feller på hule eiker, i gammel furuskog og i brent furuskog.
I Horten ble skyggebillen Uloma culinaris (EN) påvist i to eksemplarer i vindusfeller på eik og bøk. Den er fra tidligere bare kjent fra tre lokaliteter i Østfold og Buskerud i Norge, sist påvist for 25 år siden. Arten er ny for Vestfold. Larven antas å leve av gnagmel fra andre insektlarver, for eksempel fra hjortebiller, og arten påvises i morkne løvtrær.
For nærmere 20 år siden fant Arne Laugsand skogflatbillen Uleiota planatus for første gang i Norge. Arten fantes i en del eksemplarer under bark på en svært grov bjørkekubbe liggende i en skogkant i Bærum. Siden har ingen sett arten i Norge, som derfor er vurdert til datamangel (DD) på rødlisten. Ved Kanalen i Horten ble flere eksemplarer av billen under bark av bøk og eik.
I Horten ble også eventyrsmeller Calambus bipustulatus (EN) påvist i ett eksemplar i vindusfelle på bøk. Det er en krevende hvitråtevedlevende art med kun en håndfull kjente norske funn. Arten er i første rekke påvist i tilknytning til eik i Norge, men er også kjent fra flere andre edelløvtrær i Sverige.
I en fallfelle inne i en hul bøk ble to eikegullbasser Protaetia marmorata (VU) funnet. Den lever i mulden i hule edelløvtrær, og på tross av navnet er den ikke spesielt knyttet til eik. Arten er uvanlig i Norge, og er kravstor med tanke på livsmiljøet, samt at den har et begrenset spredningspotensial. Dette fører til arten er truet av en pågående fragmentering og en eventuell nedgang i antall potensielle leveområder.
Les mer om artene som ble funnet i rapportene:
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.