I juni 2025 hogg AT-skog en større hogstflate inn i den nasjonalt viktige bekkekløften Gøyst i Tinn kommune. Hogsten ble foretatt samtidig som AT-skog jobber med en verneprosess i den samme kløfta. Saken som ble omtalt på NRK Vestfold og Telemark, NRK Radio og NRK TV viser hvordan ulike samfunnsaktører har svært ulike krav til hensyn til nasjonale naturverdier.

En av Norges viktigste kløfter

Gøyst er en av 57 bekkekløfter i Telemark som ble undersøkt i regi av Miljødirektoratets nasjonale bekkekløftkartlegging tidlig på 2000-tallet. Bakgrunnen for kartleggingsprosjektet var å få kunnskap om skogtyper myndighetene ønsket å prioritere i skogvernet. Biofokus var sentrale i dette kartleggingsarbeidet og ansvarlige for å kartlegge Gøyst i 2008.

Gøyst fremhevet seg som en av de aller viktigste bekkekløftene i fylket og av klar nasjonal verdi når det gjelder utforming og biologisk mangfold (Blindheim, Gaarder & Hofton 2009). Og er vurdert til en av de 10 % viktigste kløftene i landet som helhet (Evju 2011).

Bekkekløftas høye verdi for biologisk mangfold har ført til at NVE i 2013 ga avslag på konsesjon ved søknad om småkraftverk i Gjerdøla, en sideelv i vestre deler av bekkekløften Gøyst. I avslaget understrekes kløftas nasjonale verdi for biologisk mangfold og videre bevaring av kløftas helhet er tungt vektlagt.

Gøyst kløftesystem huser flere sjeldne og krevende arter, både knyttet til humid gammel granskog med kronekontinuitet, bergvegger og til eldre løvsuksesjoner. Ut i fra dagens rødliste kan følgende artsamfunn trekkes frem fra undersøkelsen i 2008: Forekomst av den sterkt truede og svært luftfuktighetskrevende fossefiltlav (EN), samt rike hengelavsamfunn på gran som inkluderer forekomster av de nært truede gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), samt store forekomster av den sårbare hengelaven mjuktjafs (VU). På barken av gamle trær i skyggefulle miljøer ble det påvist de nært truede sukkernål (NT) og granseterlav (NT), samt de sårbare rimnål (VU) og rosa tusselav (VU). I tillegg er det funnet humide løvskogsmiljøer med funn av de sårbare artene pelsblæremose (VU) og hårkjuke (VU).

Rimnål vokser på gamle grantrær i naturskogspreget skog med stabilt høy luftfuktighet. Foto: Kim Abel/Naturarkivet.no

Undersøkelse av hogstflata

I august 2025 bestilte Naturvernforbundet i Øst-Telemark en befaring på hogstflata av Biofokus. Oppdraget var å vurdere påvirkning på biologisk mangfold og mulige observerbare brudd på sertifisering og lovverk.

På flata påviste Biofokus hogst av gammel granskog (150-210 år) og hogst av trær med rødlistede arter knyttet til kløftemiljøet. På stubber som ikke var kappet for langt ned mot bakken ble det funnet rester av både rimnål (VU) og sukkernål (NT). Disse kan opptre ned til ca. 0,5 m over bakken på trær som er over 150 år. Også soppen rosenkjuke (NT) ble funnet på en ødelagt granlåg (kjørt i stykker), samt den fuktighetskrevende laven lodnepuslelav (VU) ble funnet i intakt skog nær hogstinngrepet.

Stubbe etter en gran på over 150 år med rester etter den sårbare rimnål (VU) på barken. En art knyttet til gammel og humid granskog. Foto: Sigve Reiso.

Det ble også påvist store mengder lys hengelav i hogstavfallet og flatehogst av det som har vært nokså fleraldret skog. Der trær ned til 40 år med diameter på 10-15 cm også var hogd. Aldersspennet av gran som var hogd var altså trær mellom 40 og 210 år. Gammel, humid og fleraldret granskog er svært viktig for en rekke rødlistede arter.

Rike forekomster av hengelav i hogstavfallet tilsvarende som i flatekanten. Rike forekomster av hengelav er et livsmiljø som skogbruket har definert som viktig for biologisk mangfold. Foto: Sigve Reiso.

Rike forekomster av hengelav i flatekanten, tilsvarende tettheter var også i skogen som ble hogd. Foto: Sigve Reiso.

Det ble også notert at det var gravd omfattende veier inn i bratt terreng innenfor kløfteavgrensinga uten at disse var tatt i bruk til hogst. Og dermed økt den negative påvirkningen utover hogstflata.I tømmerlunnene ble det i tillegg sett flere stående døde graner som har vært døde i over 5 år, samt hul osp. Slik død ved og hul osp er viktig for en rekke arter av sopp, lav og insekter, inkludert hekkende fugl. Hogsten ble foretatt på forsommeren i en sårbar yngletid for fugl og pattedyr.

Store terrenginngrep med skjæring og fylling 50 meter inn i kløftelokaliteten uten at hogst har blitt utført. Foto: Sigve Reiso.

Hogst av stående død ved av gran som døde for mer enn 5. år siden (sølvfargede stammer). Disse er iht. PEFC ikke lov å hogge. Foto: Sigve Reiso

Osp med begynnede hulhet er viktig som hekketre for spetter og har svært liten økonomisk verdi. Likevel er disse hogd for videresalg. Fra lunne ved veien Foto: Sigve Reiso.

Indirekte effekter av en flatehogst i et kløftemiljø

Flatehogsten inn i det humide bekkekløftmiljøet vil også gi store indirekte effekter utover selve hogstarealet. Kanteffekter som økt sol og vind vil påvirke fuktighetsforholdene videre inn i kløftemiljøer, og være negativt for fuktighetskrevende arter. En må også påregne økt vindfall i kantsonene til hogsten. Blant annet finnes den fuktighetskrevende laven lodnepuslelav (VU) nær hogstinngrepet. Artsdatabanken beskriver følgende om arten: «Lodnepuslelav vokser hovedsakelig på råtne granstubber i eldre granskog med høy luftfuktighet som f.eks. ravinedaler og bekkekløfter. Den påvirkes negativt av flatehogst som reduserer arealet av gammel naturskog med gran. Utbygging av småkraftverk kan også være en negativ påvirkningsfaktor.» (Artsdatabanken 2025).

Lodnepuslelav vokser hovedsakelig på råtne granstubber i eldre granskog med høy luftfuktighet. Foto: Wolfgang von Brackel, CC BY-4.0

Videre er den sterkt fuktighetskrevende fossefiltlav nå kun 50 meter i luftlinje fra kanten av hogstflata, der grensen på kløftemiljøet tidligere var trukket på 160 m unna. Forskning tilsier at våre aller mest fuktighetskrevende lavarter kan være negativt påvirket av hogst opptil 120 meter unna (Gauslaa m fl. 2019). Tar man høyde for at hovedvassdraget tidligere er regulert, kan arten være ytterligere sårbar for hogst og andre uttørkende effekter.

Fossefiltlav (Fuscopannaria confusa) vokser på tynne grankvister. Arten er utelukkende knyttet til lokaliteter med svært høy luftfuktighet. Foto Sigve Reiso

I en sammenstilling av kartleggingene av bekkeløfter i Norge fra 2007-2010, fremhevet Evju m. fl. (2011) at skogbruk er den største negative påvirkningsfaktoren for arter og naturverdier både i bekkekløfter og i annen skognatur, både direkte ved at gammelskog fjernes/reduseres i areal og viktige livsmiljøer som biologisk gamle trær og grov død ved reduseres i mengde, samt indirekte ved at kløftemiljøets lokalklima endres (åpnes opp og eksponeres for økt vind og solinnstråling).

Brudd på sertifisering og lovverk

Skogen som er flatehogd hadde stor verdi for biologisk mangfold og var en viktig del av kløftelokalitetens helhet, både som buffer og som gammel humid skog med rødlistede arter. Funnene tyder på at hogsten kan være brudd på både sertifisering og lovverk. Det kan bl.a. nevnes hogst av leveområde for sårbare arter, indirekte negativ påvirkning av sårbare og sterkt truede fuktighetskrevende arter, hogst av død ved av gran eldre enn 5 år, manglende sjekk av kart over verneverdige bekkekløfter i skogdatabasen Narin og videre mangel på biologiske undersøkelser før hogst. Naturvernforbundet har anmeldt hogsten til politiet for brudd på naturmangfoldloven.

Hogstflaten slik den fremkommer innenfor grensene i den tidligere registrerte og nasjonalt viktige bekkekløften Gøyst. Foto: Sigve Reiso.

Skogeiere i kløfta ønsker vern

Hogsten må også ses i lys av at tilgrensende skogeiere i kløfta har i flere år hatt et ønske om å få til vern av kløfta, og meldt denne interessen inn til AT-skog. Skogeierne føler at denne prosessen har blitt trenert av AT-skog (nabogrunneier Per Lykke pers medd.). AT-skog har heller ikke tatt kontakt med skogeier av arealet som ble hogd, om hvordan hen stiller seg til frivillig vern før hogstinngrepet (Lunde 2025). AT-skog har fått tildelt en sentral rolle i regionen til å jobbe frem verneområder og bistå grunneiere relatert til frivillig vern av miljømyndighetene. At ikke dette er blitt fulgt opp er spesielt kritikkverdig med tanke på at nasjonalt viktige bekkekløfter er mangel i skogvernet og har lenge vært en prioritert skogtype for vern, samtidig med at andre skogeiere i kløfta sterkt har ønsket vern i mange år.

Mangel på myndighetskontroll fører til tap av biologisk mangfold

AT-skog hevder til NRK at de har fulgt gjeldende lovverk og sertifisering, men uten at hogsten er underlagt søknadsplikt eller myndighetskontroll. Hogsten viser dermed hvordan skognæringen kan gjøre tunge og negative inngrep inn i nasjonalt viktig bekkekløft og samtidig ha frihet til å kan velge å overse viktig kunnskap om arealets naturverdi, og samtidig selge tømmeret som miljøsertifisert.

I kontrast til småkraftutbygging i samme kløft som reguleres av statlige myndigheter gjennom NVE, ble det veklagt høyt at Gøyst har fått nasjonal naturverdi og at bekkekløfter er et naturmiljø som Norge har et internasjonalt bevaringsansvar for. NVE vurderte videre at de negative konsekvensene av en potensiell småkraftutbygging i Gøyst å være brudd på naturmangfoldloven og ga avslag på konsesjon.

Disse store kontrastene i krav om hensyn til areal med nasjonale naturverdier fra ulike samfunnsaktører med sammenlignbare inngrep og påvirkning, fører til stadig tap av biologisk mangfold. Vi oppfordrer derfor myndighetene til å se nærmere på hvordan skognæringen reguleres opp imot nasjonale mål om å ivareta biologisk mangfold.

Referanser

Se alle referanser her