Vi trenger et kunnskapsløft for vassdragsnaturen

Alarmklokkene ringer stadig høyere for vassdragsnaturen. Hvor langt tør vi å strekke strikken?

En oversikt NRK har laget viser at vi har over 1 430 små vannkraftverk i Norge – og flere skal det bli. 220 nye små kraftverk er under planlegging eller utbygging i elevene. Hundrevis av kilometer med ny vassdragsnatur skal påvirkes eller ødelegges.

Lav produksjon og liten fleksibilitet

Utbyttet blir mindre enn det man i teorien kunne fått fra ett eneste stort kraftverk. I dag kommer 90 prosent av strømproduksjonen fra 348 store kraftverk. For småkraftverk er det ikke snakk om magasinlagring av vann, noe som betyr at vi ofte må produsere strøm når vi kanskje trenger den minst. Kraftutbyttet fra småkraft er lite og er lite fleksibelt. Betyr dette at vi med kirurgisk presisjon ødelegger truet natur primært for at folk i distriktene skal ha noe å gjøre?

Små kraftverk med store konsekvenser

Videre blir de mange inngrepene i for liten grad sett i sammenheng, noe som er kritisk for vassdragsnaturen vår som allerede er sterkt berørt av mange andre typer inngrep.

Kraftutbygging fører vekk vann på den berørte strekningen med elv eller bekk. Videre fungerer disse anleggene ofte som sedimentfeller som stopper naturlig massetransport i elvene. Dette påvirker en rekke naturtyper og videre nedover i vassdragene. Andre typer inngrep som kanalisering, flomforbygning og masseuttak har også påvirket flere tusen kilometer med vassdragsnatur.

Summen av inngrep har ført til at vassdragsnaturen vår ikke har det bra. Både selve elveløpene, de åpne flommarkene, flomskogene og fossene våre er på rødlista over naturtyper som er i trøbbel nasjonalt. Altså i praksis all vassdragsnatur.

Ny rødliste for naturtyper med oppdaterte vurderinger vil publiseres i november.  Ikke bli overrasket om dette er trist lesning.

Også mange arter i vassdrag og flomsoner er allerede på rødlista. En utmerket representant for mangfoldet i vassdragsnaturen vår er fakkeltvebladmose. Den vokser nesten bare på flomtransporterte døde trestammer langs mindre vassdrag med nokså mye fall, altså der småkraftverk ofte bygges. Fakkeltvebladmose er som følge av dette i pågående tilbakegang og er vurdert til sårbar (VU) på rødlista.

Fakkeltvebladmose (VU) vokser på flomtransporterte trestammer. Foto: Torbjørn Høitomt

Vi mangler kunnskap

Enkelte hevder at småkraftverk er skånsomme utbygginger og at miljøkonsekvensene er små. Selv om kunnskapen på dette feltet er mangelfull, er det veldig mye som tyder på at det ikke stemmer.

Vi vet stadig mer om artsmangfoldet i vassdragsnaturen vår, men denne kunnskapen blir i liten grad brukt i småkraftutredninger. Ambisjonsnivået i utredningene er lavt, og ressursene for knappe til å kunne vurdere denne komplekse naturen grundig.

Vi mangler også kunnskap om hvordan det går med artene i og langs vassdrag etter utbygging. Vi vet derfor veldig lite om hva som har gått tapt på veien der 2/3 av landets vannkraftpotensial nå er utnyttet i til sammen 1 750 små og store vannkraftverk.

Hvor langt tør vi å strekke strikken før den ryker?

Konsekvensene for fakkeltvebladmosen og de andre artene i vassdragsnaturen kjenner ingen fullt ut, men alarmklokkene ringer stadig høyere.

Det er akutt behov for å få på plass mer kunnskap om hvilke arter som lever i vassdragsnaturen vår og hvordan disse påvirkes av småkraftutbygging.

Først når dette er på plass, kan vi snakke om kunnskapsbasert forvaltning.