Ny rapport: Transplantering og overvåkning av duftsepter på Hovedøya i Oslo

25. februar 2025

Biofokus ved Torbjørn Høitomt har siden 2015 overvåket to små populasjoner med mosen duftsepter Mannia fragrans som ble flyttet til et nytt voksested like ved sin opprinnelige forekomst på Hovedøya i Oslo.

Interessen for duftsepter skyldes at arten i 2015 bare var kjent nasjonalt fra én lokalitet på Hovedøya i Oslo. Der hadde den vært kjent lenge og man mener at den tidligere også vokste flere steder på øya. Populasjonen på Hovedøya er relativt stor og robust, men både gjengroing, spredning av fremmede arter og tråkkslitasje er relevante påvirkningsfaktorer. Dette er bakgrunnen for at Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus ønsket å gjøre et forsøk med å flytte en liten andel av populasjonen til et nytt voksested.

Les rapporten her. 

Duftsepter er en thalløs levermose som vokser tiltrykt mot underlaget og danner mattelignende ansamlinger. Den kommer særlig til sin rett i fuktig vær. Når det er tørt krymper den inn og blir vanskelig å få øye på. Det latinske artsepitetet «fragrans» kommer av artens karakteriske lukt av sedertreolje i fuktig tilstand. Foto: Torbjørn Høitomt

Få år etter at flyttingen av individer på Hovedøya ble gjennomført, ble arten påvist i Lærdal, Gudbrandsdalen og Trøndelag. I dag vet vi at populasjonene her er mye større enn den i Oslo. Alle de nye lokalitetene er knyttet til tørre og sommervarme (ofte kontinentale) områder. Habitatet er åpne, solrike, sesongfuktige bakker som samler vann på våren eller i andre våte perioder og som holdes åpne av beite eller ras. Duftsepter var vurdert som kritisk truet (CR) på rødlistene både i 2010 og 2015. Nå er artens status nedjustert til sterkt truet (EN) grunnet nyere funn i andre deler av landet.

Voksestedet for duftsepter på Hovedøya, et kalksva med et tynt jordlag oppå. Foto: Torbjørn Høitomt

Transplantering av duftsepter

To 10×10 cm store kvadrater ble i 2015 gravd opp og flyttet til sitt nye voksested. De to kvadratene som ble tatt opp for å gjøre plass til duftsepter på den nye lokaliteten, ble satt ned i hullene der duftsepter ble gravd opp. Etter flyttingen på våren 2015 ble det gjort analyser av de fire rutene (to ruter med transplantert duftsepter og to reversruter). Rutene ble videre delt inn i 16 2,5×2,5 cm småruter og forekomst av alle mosearter ble registrert i alle småruter med dekningsgrad i prosent på en trinnskala. Videre ble karplantedekke, dekke av lav og dekke av strø, småstein og grus/åpen jord også registrert. Det ble gjort reanalyser av de fastmerkede rutene i 2016, 2017, 2019, 2022 og 2024.

Ikke gjenfunnet i rutene

I de to rutene der duftsepter ble flyttet, ble arten påvist i begge rutene i 2016, 2017 og 2019. Trenden var nedadgående og i 2022 ble arten ikke gjenfunnet i rutene. Den fantes imidlertid svært sparsom rett på utsiden, det vil si at den hadde «krøpet» ut av rutene. I 2024 var disse individene også borte.

Rute med duftsepter Foto: Torbjørn Høitomt, 2015

Hvorfor var forsøket mislykket?

Vår kunnskap om habitatkravene til duftsepter i 2015 var basert på den ene lokaliteten på Hovedøya. Dette førte til at vi overså en viktig økologisk faktor ved valg av lokalitet for flytting. De senere år er arten funnet flere steder i Norge og vi har etter hvert erfart at arten alltid vokser på steder der fuktigheten bevares nokså lenge etter våte perioder, gjerne i konkave formasjoner der skrånende berg er dekket med et tynt jorddekke. Den utvalgte lokaliteten for flytting på Hovedøya hadde ikke denne egenskapen og da hjalp det lite at både substrattype, solforhold og grad av forstyrrelse sannsynligvis var rett.

Nyttig lærdom om artsdynamikk på åpen grunnlendt kalkmark

Selv om forsøket med å etablere duftsepter på en ny lokalitet på Hovedøya var mislykket, gav denne studien en del andre interessante resultater. Det ble observert til dels stor variasjon i diversitet av moser og dekning av moser og karplanter mellom år i flere av rutene. Det er godt kjent at de økologiske betingelsene i åpen grunnlendt kalkmark er tøffe, og at det er kun tørketolerante arter som trives der. Det var likevel overraskende at forekomsten av flere langlivete mosearter varierte såpass mye mellom år.

Les rapporten

Høitomt, T. 2025. Transplantering og overvåking av Mannia fragrans på Hovedøya – sluttrapport. Biofokus rapport 2025-011. Stiftelsen Biofokus. Oslo.

Torbjørn Høitomt

SISTE NYHETER

Ny rapport: Kartlegging av trua lav i edelløvskog i Vestfold

Ny rapport: Kartlegging av trua lav i edelløvskog i Vestfold

Biofokus ved Alexander Nilsson og Reidar Haugan har kartlagt sjeldne og truete lavarter i edelløvskog i Vestfold, og funnene understreker behovet for mer kunnskap og bedre vern av disse viktige naturtypene. Vestfold fylke huser det aller meste av bøkeskogen som finnes...

Ny rapport: Viktige funn av sjeldne steppelaver i Innlandet

Ny rapport: Viktige funn av sjeldne steppelaver i Innlandet

Biofokus ved Alexander Nilsson, Reidar Haugan og Sigve Reiso har gjennomført kartlegging av potensielle lokaliteter for stjernebønnelav (CR), de kjente norske lokalitetene for bøverkalklav (CR) og andre arter i det sjeldne steppe-elementet i Innlandet. Kartleggingen...

Ny mosskorpion for Norge

Ny mosskorpion for Norge

Nye arter for landet kan bli oppdaget på mange ulike måter, og i en god del tilfeller dukker disse nye artene opp som følge av en nøyere granskning av individer som man tidligere antok var en og samme art. Dette kan føre til at det som tidligere ble oppfattet som én...