Skog er liv, skog er mangfold, skog er et samspill mellom 25 000 arter. Skog er så mye mer enn bare trær og tømmer. Skogen er et økosystem som gir oss mange tjenester vi ofte ikke tenker på. Skogen renser vannet og lufta vår, skogen binder karbon og lagrer den i bakken, skogen demper ekstreme naturhendelser som ras og flom og bryter ned organisk avfall. Skogen gir oss mat, medisiner og terapi.
Økologisk tilstand i skog
Det er et nasjonalt mål at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. God økologisk tilstand betyr at økosystemene ikke avviker vesentlig fra intakte økosystemer. Viktige økologiske strukturer, funksjoner og produktivitet er ivaretatt når den økologiske tilstanden er god.
Tilstanden i norske skoger er betydelig lavere enn tilstanden i en intakt naturskog (skog som aldri har vært flatehogd), viser den første nasjonale vurderingen som er gjort av skogens økologiske tilstand.
Biofokus har spilt inn tiltak og virkemidler til Klima- og miljødepartementet som kan forbedre den økologiske tilstanden i skog.
Les innspillet til Biofokus her.
Naturskogen spiller en nøkkelrolle for det biologiske mangfoldet
Intakte naturskoger byr på et mylder av ulike levesteder for artene. Seintvoksende trær med grov bark og krokete greiner, hule trær, løvtrær og bartrær i blanding, døde stående trær, liggende døde trær i ulike dimensjoner og nedbrytningsgrad. Så mye som 40 % av alle de truede artene på Norsk rødliste for arter er avhengig av gammelskog med mye og variert død ved for å overleve.
1/3 av artene i skog lever i død ved. Foto Helene Lind Jensen
Når vi flatehogger en variert naturskog, gjenskapes ikke disse varierte livsmiljøene. Hogstflaten plantes tett til med bartrær og skjøttes ut ifra maksimering av tømmervolum og profitt. Trærne blir like gamle, er av samme treslag og mengden død ved en langt lavere og mindre variert enn i naturskogen. Videre blir skogen igjen hogd mens den enda er i ungdommen, normalt mellom 60-120 år. For gammelskogsartene har derfor flatehogst med påfølgende ensartede skoger og korte hogstsykluser samme negative effekt som et varig nedbygd areal.
Laven taigabendellav (sterkt truet) er en spesialisert skorpelav knyttet til gran-naturskog med stabilt høy luftfuktighet. Den vokser på gamle, levende skjørtegraner i sumpskoger. Arten påvirkes negativt av skogbruk gjennom flatehogst og vedhogst. Foto: Tom Hellik Hofton
Det haster med å få oversikt over hvor de viktigste naturskogene er
Vurderinger av hvilke skogarealer som bør prioriteres for vern og hvilke som kan prioriteres for hogst krever et godt kunnskapsgrunnlag. Det haster å kartlegge de siste naturskogene før de hogges for å undersøke om de har kvaliteter som tilfredsstiller vern. Uten god kunnskap om naturverdiene i de gjenværende naturskogene, vet vi ikke hva vi har eller hva vi mister.
De mangelfulle registreringene av naturverdier i skog, basert på skognæringens egen miljøregistrering i skog (MiS), har ført til at uerstattelig naturskoger har de siste årene blitt flatehogd og solgt som miljøtømmer.
Biofokus støtter forskeroppropet for bevaring av naturskog. Et samlet fagmiljø med 167 forskere fra ulike institusjoner ber regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025.
Soppen storporet flammekjuke (EN) lever i gammel, fuktig gran-naturskog og urskogsnær granskog med store mengder liggende død ved på bedre boniteter. Gran-naturskog på høy og middels bonitet har på Østlandet blitt redusert med 57 % fra 1990 til 2016. Foto: Helene Lind Jensen
I forbindelse med forskeroppropet etterspør Klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen på Dagsnytt 18 hvilken skog som skal kartlegges. Basert på erfaring etter over 30 år med skogkartlegging, vil Biofokus understreke at fagmiljøene og miljøforvaltningen har klart for seg hvilke areal som skal kartlegges og hvordan det bør prioriteres. Det handler om politisk vilje til å starte opp. Oppsummert har vi følgende forventninger:
- Vi må kartlegge all skog som aldri har vært flatehogd (skog etablert før 1940 jf. Storaunet og Rolstad 2020)
- Lavlandet og høyproduktive areal må prioriteres først
- Kartleggingen må gjøres av næringsuavhengig personell med fagbiologisk kompetanse
- Det må innføres midlertidig hogststopp i skog som aldri har vært flatehogd for å hindre ytterligere tap av naturskog før skogen er kartlagt og verdien kjent.
- Kartlagte skogområder må fortløpende undersøkes om de tilfredsstiller for vern. Vern må prioriteres ut fra naturverdi og restaureringspotensial.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.