Lysakerelva er grenseelv mellom Bærum og Oslo og er en av de viktigste elvene i de to kommunene, både for rekreasjon og for biologisk mangfold. De bratte skogkledde dalsidene langs elva danner en sammenhengende skogbekkekløft mellom Bogstadvannet og Lysakerfjorden.
Til tross for alle de menneskelige påvirkningene og områdets plassering i et stort sett nedbygd landskap, innehar kantsonene godt utviklede skogarealer som stedvis har karakter av naturskog og gir besøkende en følelse av å befinne seg langt vekk fra byens ståk og larm. Området har en svært viktig funksjon som nær sammenhengende korridor gjennom et av Norges tettest befolkede område og huser mange verdifulle og rødlistede naturtyper og arter.
Biofokus har på oppdrag for Oslo og Bærum kommuner sammenstilt data om naturverdiene langs Lysakerelva i forbindelse med at de to kommunene skal lage en felles forvaltningsplan for Lysakervassdraget.
Les mer om naturverdiene langs Lysakerelva (Rapport)
En spesiell bekkekløft i byen
Lysakervassdraget har topografi og funksjon som bekkekløft og innehar en rekke spesielle livsmiljøer med stor variasjon i fuktighet og lokaltemperatur innenfor korte avstander. Bekkekløfter er en sjelden naturtype i seg selv, og enda mer sjelden i slike tettstedsnære områder, særlig i Oslo-området. Vurdert etter en ny bekkekløftmetodikk oppnår Lysakervassdraget 455 poeng på en skala der kløfter over 220 poeng har aller høyeste verdi (svært høy verdi).
I et nasjonalt bekkekløftperspektiv skiller Lysakerdalen seg ganske markert fra de fleste andre lokaliteter. Antall rødlistearter er noe av det høyeste man kjenner til i en enkelt kløft. Samtidig er det kun et fåtall av disse artene som er klassiske bekkekløftarter, men en del av artene er knyttet til flomskogsmarker og elvekantmiljøer. De fleste artene er dermed ikke avhengige av selve kløftemiljøet for å leve der. Derimot er den bratte topografien årsaken til at Lysakerelva fortsatt har så store naturverdier i form av eksempelvis død ved og gamle trær.
Lysakervassdraget har form som en skogkledd bekkekløft med stor variasjon innenfor korte avstander Foto: Bård Bredesen
Variert natur langs elva
Området har store naturverdier og mye variert natur. Mer enn 97 % av arealet som ligger mellom nedbygd areal på begge sider av elva er avgrenset som viktige naturtyper, og mange av disse er vurdert som svært viktige (A-verdi).
De fleste naturtypelokalitetene består av ulike former for rik skog og noen består av rødlistede utforminger som elvevannmasser (NT), åpen flomfastmark (NT), flomskogsmark (NT), frisk rik edellauvskog (NT), kildeedellauvskog (VU), kalkedellauvskog (EN), kalk- og lågurtfuruskog (VU) og slåttemark (CR) finnes representert, og noen av disse utformingene dekker relativt store arealer innenfor undersøkelsesområdet.
Svært mange rødlistede arter
Elvestrekningen og de gjenværende, mer eller mindre påvirkede kantsonene, huser en lang rekke arter som står i fare for å dø ut i Norge. Det er funnet minst 128 ulike rødlistede arter, inkludert flere kritisk og sterkt truete arter i flere artsgrupper. Dette er et svært høyt tall. Rødlisteartene fordeler seg på sopp (26), lav (1), moser (15), karplanter (16), krepsdyr (1), insekter (35), bløtdyr (1), fisk (3), fugler (28) og pattedyr (2). 3 av artene er vurdert som kritisk truet (CR), 13 som sterkt truet (EN), 40 som sårbare (VU) og 72 arter er vurdert som nær truet (NT). Det er flest funn av artene er i rike og mer intakte naturtyper. Det er fortsatt flere artsgrupper og delområder som er dårlig kartlagt.
For brorparten av de registrerte rødlisteartene har derimot området en viktig funksjon som leve- eller bruksområde, og området kan være av stor betydning for enkelte arters overlevelse regionalt og ikke minst lokalt. For enkelte arter også nasjonalt. For eksempel har blærestarr (NT) en stor andel av sin norske forekomst langs Lysakerelva og videre oppover Sørkedalselva, og dette området er således helt essensielt for ivaretagelsen av denne truede planten i Norge.
Videre innehar Lysakervassdraget en god bestand av borebillen Microbregma emarginatum (VU) og granråtevedbille Hylis procerulus (NT), som begge ble påvist i flere eksemplarer og på flere lokaliteter langs elva. I tillegg ble det gjort ett funn av kortvingen Cephennium thoracicum (VU). Disse tre billeartene har en utbredelse i Norge som tilsier at Oslo og Bærum har et særdeles stort ansvar for å sikre at artene ikke dør ut, og de er vurdert som ansvarsarter for Oslo og Akershus. Microbregma emarginatum lever inne i barken på levende, solbelyste gamle grantrær, og arten er med et par unntak kun kjent fra Oslo og Akershus i Norge.
Kortvingen Cephennium thoracicum har bare to funn i Norge, og begge er i Oslo Foto: SO
Granråtevedbille (NT) utvikles i rødmorkne stammer og stubber av gran. Foto: SO
Borebillen Microbregma emarginatum (EN) lever inni barken på gamle, solbelyste graner Foto: SO
Den supplerende artskartleggingen påviste mosen havbustehette Orthotrichum stellatum (CR) på hassel som er det andre sikre funnet av arten i Nord-Europa siden 1903.
Den kritisk truede mosen havbustehette ble funnet på hassel langs Lysakerelva Foto: J.G. Brynjulvsrud
Hva truer naturmangfoldet langs Lysakerelva?
Inngrep som utvidelse av plenarealer, lagring av utstyr, dumping av søppel og hageavfall med tilhørende spredning av fremmede arter, og hogster for å bedre solforholdene, få bedre utsikt og gratis ved utgjør alle små inngrep, men summen av alle har ført til og fører fortsatt til betydelig negativ påvirkning på naturverdiene i området.
Fremmede arter truer naturmangfoldet langs elva på flere måter. Hovedproblemet er at de fortrenger stedegne arter, men de kan også endre strukturen på naturtyper og være bærere av parasitter og sykdommer. En god del av de påviste fremmede artene har spredt seg fra nærliggende hager. I tillegg fungerer vassdraget i seg selv som en spredningskorridor for fremmede arter, og fremmede arter sprer seg også langs stier og gangveier. Det er en del fremmede arter som har frøspredning med fugler og pattedyr, noe som gjerne er årsaken til de spredte funnene lengre vekk fra stier, bebyggelse og vannstrengen.Totalt er det registrert 87 fremmede arter innenfor Lysakervassdraget, hvorav langt de fleste er karplanter. De som er hyppigst registrert er kanadagullris (SE), mongolspringfrø (SE) og fagerfredløs (SE).
Basert på de nasjonalt og internasjonalt store naturverdiene som finnes langs Lysakerelva, oppfordres det til at hensynet til naturverdiene får forrang foran diverse brukerinteresser i vassdraget, for å unngå at de gjenværende arealene med natur sakte desimeres, bygges ned, tilrettelegges for økt bruk, forsøples og forurenses og i enda større grad trues av fremmedarter.
Les mer om hva som truer naturmangfoldet langs Lysakerelva
Statsforvalteren starter opp verneprosess
Basert på de store naturverdiene og truslene mot disse, vil et formelt vern i form av et naturreservat som omfatter en så stor andel av Lysakervassdraget som mulig, være et godt utgangspunkt for en bedre ivaretakelse av områdets naturverdier.
Området har samlet sett naturkvaliteter som gjør det nasjonalt verneverdig. Ved en verdivurdering etter vernekriteriene for skog oppnår Lysakerdalen aller høyeste verdi; nasjonalt verdig (****/6 poeng). Det er kombinasjonen av høyt artsmangfold, kalkrik grunn, variert lokalklima i en ellers god klimasone samt relativt god skogkontinuitet, som gjør at Lysakerdalen har så høy biologisk verneverdi.
Statsforvalteren i Oslo og Viken har startet opp en verneprosess for Lysakerdalen. Du kan komme med synspunkter innen 15. april.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.